Åpne hovedmenyen

Norge var fra 1660-tallet inndelt i amt på regionalt nivå som fra 1838 på lokalt nivå var inndelt i herreder/kommuner. I 1885, samme året som det ble vedtatt om å likestille landsmålet med riksmålet, besluttet et flertall på Stortinget å be regjeringen om å bytte ut de mere eller mindre uhøvelige [les: danske] amtsnavne med lokalt benyttede navn. Saken ble ikke fulgt opp før det femten år senere kom et nytt initiativ fra de folkevalgte. Etter forslag fra Nils Skaar og andre vedtok Stortinget den 16. januar 1900 følgende:

Stortinget uttalar ynskje um at namni paa fylki (amti) i riket, paa domssokner (sorenskriverier), herad, bispedøme, provsti, prestegjæld og andre offentlige [sic] syslor («embætte») maa verta umvølte paa norsk elder umbytte med nasjonale namn, der det trengst, og bed Riksstyret [sic] um aa gjenomføra desse brigdi, elder um log skulde til, daa aa arbeida ut fyrelegg um desse. Ot. prp. nr. 55 (1918).

Det første forslagetRediger

Følgelig satte Kirkedepartementet den en 6. januar 1902 ned en kommisjon til å utrede det historiske grunnlaget for navn på rikets administrative inndelinger innenfor sivile, rettslige og kirkelige områder. Den gav sin innstilling i 1905, og anbefalte at begrepene amt (verdslig) og stift (kirkelig) skulle erstattes med syssel og bispedømme. De hadde også forslag til nye amt- eller sysselnavn.

Statskalenderen 1905 Komitéflertallet 1905 Komitémindretallet 1905
Smaalenenes Amt Borgar syssel Austfold sysla
Akershus Amt Oslo syssel Romerike sysla
Hedemarkens Amt Østoplandenes syssel Aust-Uppland sysla
Kristians Amt Vestoplandenes syssel Vest-Uppland sysla
Buskerud Amt Drammen syssel Sud-Uppland sysla
Jarlsberg og Larvik Amt Vestfold syssel Vestfold sysla
Bratsberg Amt Skiens syssel Telemark sysla
Nedenes Amt Østagder syssel Austagder sysla
Lister og Mandal Amt Vestagder syssel Vestagder sysla
Stavanger Amt Rogalands syssel Rogaland sysla
Søndre Bergenhus Amt Hordalands syssel Hordaland sysla
Nordre Bergenhus Amt Sogn og Fjordenes syssel Sogn og Fjordarne sysla
Romsdals Amt Møre syssel Møre sysla
Søndre Trondhjems Amt Ikke angitt Sud-Trondheim sysla
Nordre Trondhjems Amt Ikke angitt Nord-Trondheim sysla
Nordlands Amt Ikke angitt Nordland sysla
Tromsø Amt Ikke angitt Trumsøy sysla
Finmarkens Amt Ikke angitt Finnmark sysla

Annet fremleggRediger

Saken ble imidlertid liggende, det var muligens mer presserende saker rundt unionsoppløsningen, til 1914 da navnespørsmålet igjen kom på dagsordenen. De to professorene Hjalmar Falk og Marius Hægstad kom både i 1915 og 1916 med forslag til nye navn og betegnelser på amt og herred. Den vikltigste forskjellen fra 1905 var at det nå ble anbefalt å avløse amt med fylke, hvilket i middelalderen omfattet et større område med administrative og andre offentlege funksjoner, og hadde en fastere karakter enn sysle. Begrepet fylke er an avledning av folk og betød opprinnelig flokk, hærfylking, senere område, landsdel. Landets amt- og kommunestyrer fikk uttale seg og i Sør-Trøndelag og de sentrale fylkene på Østlandet, med unntak av Oppland, var det flertall for å beholde begrepet amt. De andre fylkene hadde større eller mindre flertall for fylke. Av 449 kommunestyrer gikk 270 inn for fylke, mens 179 ville beholde amt.

To år etter (i 1918) at Falk og Hægstad hadde levert sin annen innstilling, fremmet Kirke- og undervisningsdepartementet odelstingsproposisjon nr. 55. Om forandring av rikets inddelingsnavn. Da saken kom opp i Odelstinget den 25. juli, ble det en hard debatt. Dei konservative gjorde ein hardsett freistnad paa aa faa henne framdrygd, og det vart hevda at det var målfolk og vestlendinger som ville påtvinge østlendinger navn som de ikke kunne vedkjennes. Odelstinget gjorde således flere endringer i lovfremlegget, f.eks. ble de gamle amtsnavnene behold for Akershus (ikke Romerike) og Buskerud (ikke Ringerike), mens det ble Østfold i stedet for Austfold. Lovutkastet gikk også ut på benytte jarl i stedet for amtmann, men det ble vedtatt å bruke fylkesmann. De nye fylkesnamnene ble innført fra 1. januar 1919, og består i store trekk den dag i dag.

Falk og Hægstad 1916 KUD 1918 Justisdept. 1918 Odelstinget 1918
Austfold Austfold Austfold Østfold
Romerike Romerike Akershus Akershus
Oslo Oslo Oslo Kristiania, fra 1925: Oslo
Aust-Upland Heidmark Hedmark Hedmark
Vest-Upland Upland Opland Opland, senere Oppland
Ringerike Ringerike Ringerike Buskerud
Vestfold Vestfold Vestfold Vestfold
Telemark Telemark Telemark Telemark
Aust-Agder Aust-Agder Aust-Agder Aust-Agder
Vest-Agder Vest-Agder Vest-Agder Vest-Agder
Rogaland Rogaland Rogaland Rogaland
Hordaland Hordaland Hordaland Hordaland
Fjordane Sogn og Fjordane Fjordane/Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane
Møre Møre Rauma/Møre og Rauma Møre, fra 1935: Møre og Romsdal
Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag
Haalogaland Nordland Nordland Nordland
Trums Trondenes Trondenes/Troms Troms
Finnmark Finnmark Finnmark Finnmark

Se ogsåRediger

KilderRediger