John Lyng
Johan (John) Daniel Fürstenberg Lyng (født 22. august 1905 i Trondhjem, død 18. januar 1978 i Bærum) var en norsk jurist og politiker (H) som var Norges statsminister fra 28. august til 25. september 1963 og utenriksminister i Per Bortens regjering 1965–1970. John Lyng var formann i Høyres stortingsgruppe 1958–1965.
| John Lyng | |||
|---|---|---|---|
.JPG) John Lyng i 1932. Foto: Schrøder | |||
| Født | 22. aug. 1905[1][2][3][4] Trondheim[5] | ||
| Død | 18. jan. 1978[1][2][3][4] (72 år) Bærum | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, politiker[6], jurist, dommer |
||
| Embete | Norges statsminister (28. august 1963– 25. september 1963), Stortingsrepresentant (1945– 1949),[7] Norges utenriksminister (12. oktober 1965– 22. mai 1970), stortingsrepresentant (1950– 1953),[7] stortingsrepresentant (1958– 1961),[7] stortingsrepresentant (1961– 1965),[7] fylkesmann i Oslo og Akershus (1964– 1965) | ||
| Utdannet ved | Københavns Universitet, Universitetet i Oslo, Universitetet i Heidelberg |
||
| Barn | Jon Lyng |
||
| Parti | Høyre, Frisinnede Venstre |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
| Medlem av | Mot Dag |
||
| Norges utenriksminister | |||
| 12. oktober 1965–22. mai 1970 | |||
| Regjering | Borten | ||
| Forgjenger | Halvard Lange | ||
| Etterfølger | Svenn Stray | ||
| Norges statsminister | |||
| 28. august 1963–25. september 1963 | |||
| Regjering | Lyng | ||
| Forgjenger | Einar Gerhardsen | ||
| Etterfølger | Einar Gerhardsen | ||
| Høyres parlamentariske leder | |||
| 1. oktober 1958–30. september 1965 | |||
| Forgjenger | C.J. Hambro | ||
| Etterfølger | Svenn Stray | ||
| Stortingsrepresentant | |||
| 1. januar 1958–30. september 1965 | |||
| Valgkrets | Akershus | ||
| 4. desember 1945–31. desember 1953 | |||
| Valgkrets | Trondheim og Levanger | ||
Liv og arbeidRediger
BakgrunnRediger
Lyng ble født i Trondhjem til handelsmannen Markus Hartman Lyng (1872-1938) og hans hustru Martha Maria Helberg (1885-1959). Han ble utdannet jurist. I studietiden hadde han vært tilknyttet den kommunistiske bevegelsen Mot Dag,[8] men sluttet seg etter hvert til Frisinnede Venstre, et parti som etterhvert forvitret.
Jurist, politikerRediger
Under andre verdenskrig i Norge dro Lyng til Sverige der han arbeidet ved det såkalte Rettskontoret, en norsk etterretningsorganisasjon, ved den norske legasjonen i Stockholm. Han var først leder for III avdeling, personalkontoret, før han gikk over til overvåkningsavdelingen.[9] Fra mai 1944 var han ved Justisdepartementet i London.
I 1945, gikk John Lyng etter Frisinnede Venstres nedleggelse, inn i Høyre. I 1947 var han høyesterettsadvokat.
Fra 1945 til 1947 var John Lyng statsadvokat i landssviksaker og han gjorde seg spesielt bemerket som aktor i den store Rinnan-saken. Han var dommer i Trondheim byrett i 1945, lagmann i Agder i 1951 og fylkesmann i Oslo og Akershus i 1964 til 1970. Lyng var medlem av Trondheim bystyre, formannskap og finansutvalg 1935–1945. Han representerte Trondheim og Levanger på Stortinget 1945–1953. Han forsøkte å vinne et mandat for Høyre i Telemark ved valget 1953, men nådde ikke opp. Medlem av Skien bystyre 1955-59 og stortingsrepresentant for Akershus 1958-65.
I Høyre fremstod John Lyng snart som C.J. Hambros arvtager og ble parlamentarisk leder fra 1958 til 1965. Han markerte seg som en meget dyktig parlamentariker med realpolitisk legning. På flere områder kom Lyng til å forestå en omforming av sitt partis politiske retningslinjer, og han utbygde gradvis tillitsforholdet mellom de borgerlige partiene. Da Einar Gerhardsens tredje regjering gikk av på Kings Bay-saken i 1963, var Lyng den naturlige statsministeren i den borgerlige koalisjonsregjering, John Lyngs regjering, som satt fra 28. august til 25. september 1963.
John Lyng var medlem av Nobelkomiteen fra 1. januar 1964 til 12. oktober 1965.
Lyng var far til tidligere advokat, politiker og forfatter Jon Lyng og fetter av den verdenskjente eventyreren Thor Heyerdahl fra dennes mor Alison Lyngs side.
BibliografiRediger
- Forræderiets epoke Steensballes boghandels eftg. (1948)
- Brytningsår : erindringer 1923–1953 Cappelen (1972)
- Vaktskifte : erindringer 1953–1965 Cappelen (1973)
- Mellom øst og vest : erindringer : 1965–1968 Cappelen (1976)
- Fra borgfred til politisk blåmandag : erindringer 1968–1971 Cappelen (1978)
- Veksten i Statens makt - fortsetter Nå forlag (1978)
ReferanserRediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000010396, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID John_Lyng[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som John eg. Johan Daniel Fürstenberg Lyng, Norsk biografisk leksikon ID John_Lyng, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 14. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 25. juni 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=JOLY&tab=Biography.
- ^ Om John Lyng, fra nettstedet regjeringen.no
- ^ Grimnes, Ole Kristian (1937-) (1969). Et flyktningesamfunn vokser fram: nordmenn i Sverige 1940-45. Oslo: Aschehoug. s. 195.
LitteraturRediger
- Langslet, Lars Roar (1936-2016) (1989). John Lyng: samarbeidets arkitekt. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202111846.
Eksterne lenkerRediger
- (en) John Lyng – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) John Lyng på Internet Movie Database
- (no) John Lyng hos Stortinget
- (no) John Lyng hos Norsk senter for forskningsdata
- (no) John Lyng i Norsk biografisk leksikon
Wikiquote: John Lyng – sitater