Egil Aarvik
| Egil Aarvik | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. desember 1912[1] Børsa | ||
| Død | 19. juli 1990[1] (77 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, redaktør, faglitterær forfatter, journalist | ||
| Parti | Kristelig Folkeparti | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Egil Aarvik (født 12. desember 1912 i Børsa i Sør-Trøndelag, død 19. juli 1990 i Oslo) var en norsk journalist, emissær, redaktør og KrF-politiker.[2]
Egil Aarvik gikk på folkehøgskole og Det norske lutherske Indremisjonsselskaps bibelskole og arbeidet i årene 1934-1946 som predikant og sekretær Indremisjonsselskapet, i Dansk Indremisjon og Stavanger Indremisjon. Han var journalist i Dagsavisa, Trondheim 1947-1950 og redaktør i samme avis 1950-1955. Han var redaktør i KrF-avisen Folkets Framtid 1948-1965. I årene 1977-1981 var han konsulent og personalsjef i Kirkens Nødhjelp.[2]
Egil Aarvik var stortingsrepresentant for Oslo 1961-1965 og for Akershus 1969-1977. I perioden 1958–1961 var han vararepresentant for Oslo. Han var sosialminister i Per Bortens regjering 12. oktober 1965-17. mars 1971, president i Lagtinget 1972-1973 og visepresident 1973-1977. I sin tid som sosialminister stod han ansvarlig for innføringen av Folketrygden (1967), en av de største sosialpolitiske reformer i norsk historie.
Aarvik var medlem i Den norske Nobelkomite 1974–1990, varaformann 1976–1981 og formann fra 1982 inntil han døde sommeren 1990.
Han var formann i landsstyret i Blå Kors i 1960–1962 og formann i bedriftsforsamlingen i Statoil 1973-1984.[2]
BibliografiRediger
- Er kristendommen fallitt?, Stavanger 1941
- Løftet av stormen, Stavanger 1942
- Vi gjemmer oss på bedehuset, Oslo 1954
- Dumme troll og menn til kjerringer, Oslo 1956
- Lesar-Jens 1957
- Den som hadde penger 1959
- Ski, Martin, Per Voksø og Egil Aarvik (red.): Kristenliv i Norge, Oslo 1962
- Kvinnen fra Samaria, Oslo 1973
- Syn på saker, 1982
- Smil i alvor – fragmenter av et liv, Oslo 1985