Kirkens Nødhjelp

Kirkens Nødhjelp (KN; engelsk Norwegian Church Aid) er en norsk frivillig, felleskirkelig humanitær og økumenisk organisasjon. Kirkens Nødhjelp har norske kirkesamfunn og menigheter som sine oppdragsgivere, med hovedkvarter i Oslo.

Kirkens Nødhjelp
Org.form		Forening/lag/innretning
Org.nummer		951434353
Stiftet		1947
Land		Norge
Hovedkontor		Oslo kommune
Generalsekretær		Dagfinn Høybråten
Nettsted		kirkensnodhjelp.no (no) kirkensnodhjelp.no (en)

Kirkens Nødhjelp har hovedkontor i Bernhard Getz' gate 3, Oslo

Organisasjonen jobber med katastrofehjelp, langsiktig utviklingsarbeid og med holdnings- og beslutningspåvirkning. Kirkens Nødhjelp er tilsluttet ACT Alliance og samarbeider gjennom dem med organisasjoner i andre land.

KN var opprinnelig tilknyttet Den norske kirke, men har over tid utviklet seg til en uavhengig organisasjon. Organisasjonen har sitt mandat fra norske kirker til å kjempe for en mer rettferdig verden i samarbeid med mennesker og organisasjoner over hele verden for å utrydde fattigdom og urettferdighet.

Organisasjonens langsiktige mål er å redde liv, jobbe for rettferdighet og bygge motstandskraft ved å arbeide med påvirkningsarbeid, langsiktig utvikling og humanitær respons. Humanitær hjelp til utviklingsland har, siden KNs oppstart, vært den mest sentrale delen av organisasjonens arbeid. Konseptet kristen medfølelse har vært en motiverende kraft siden opprettelsen av organisasjonen..

Forløperen til KN ble grunnlagt i oktober 1945 som Menighetspleienes Landsforbund. Målet var å koordinere det felles sosiale hjelpeprogrammet til Den norske kirke etter andre verdenskrig. I dag arbeider organisasjonen i over 30 land i Afrika, Asia, Europa og Sentral- og Latin-Amerika. I 2018 organiserte Kirkens Nødhjelp og fem andre sentrale NGOer det tradisjonelle fakkeltoget i Oslo til ære for det årets Nobel fredsprisvinnere, Denis Mukwege og Nadia Murad, som ble tildelt prisen for deres arbeid med å få slutt på bruk av seksualisert vold som våpen i krig.

Virksomhet og langsiktige mål

Kirkens Nødhjelp jobber med med en rekke spørsmål og problematikker. Fra humanitær respons, langsiktig utvikling, fredsbygging og påvirkningsarbeid. Disse spørsmålene er ofte sammenkoblet i ulike programmer for å sikre at prosjekter i forskjellige land, bidrar til varige endringer og en styrking av sivilsamfunnet i områdene de jobber.

Derfor har alle KN-programmer tre langsiktige programmål basert på prinsippene om å redde liv, bygge motstandskraft og søke rettferdighet:

• Prinsippet om å redde liv er knyttet til beskyttelse av sårbare og fordrevne mennesker. Dette inkluderer å gi tilgang til livreddende tjenester og legge til rette for ferdigheter som forbedrer folks sikkerhet, helse og velvære.

• Prinsippet om å bygge motstandskraft handler om å hjelpe lokalsamfunn med å komme seg etter kriser og løfte seg ut av fattigdom.

• Prinsippet om å søke rettferdighet handler om at lokale sivilsamfunnsaktører skal kunne holde både nasjonale og internasjonale beslutningstakere ansvarlige. I tillegg skal de være innflytelsesrike i sammenheng med norm- og politikkendringer samt som en aktør for ressursfordeling.

For å nå disse langsiktige målene arbeider KN i partnerskap med både lokale trosbaserte aktører og sivilsamfunnsorganisasjoner. Dette er forankret i troen på at sterke lokalt ledede utviklingsprosjekter også styrker lokale sivilsamfunnsaktører til å handle kollektivt mot sosial rettferdighet, inkluderende demokrati og ansvarlig styring.

Denne tilnærmingen brukes basert på antakelsen om at lokale aktører har en etablert legitimitet og bedre koordineringsmekanismer og kultur i sitt samfunn. Organisasjonen får økonomisk støtte fra en rekke private og offentlige aktører, blant andre Norad og fra Utenriksdepartementet.

Fram til februar 2025 var Dagfinn Høybråten generalsekretær i Kirkens Nødhjelp. Styreleder er Tone Lindheim.

Tematiske arbeidsområder

Kjønnsbasert vold

Gjennom mange prosjekter arbeider Kirkens Nødhjelp med forebygging og respons på kjønnsbasert vold gjennom spesialiserte tjenester for kvinner og jenter. Gjennom både lokalt samarbeid og direkte hjelp arbeider KN med å etablere trygge rom for kvinner og jenter, samt tilrettelegging av klinisk omsorg, kvalitetsmessig mental helse og psykologisk støtte og juridisk bistand.

Siden den russiske invasjonen av Ukraina har KN blant annet jobbet for å levere vann til områder nære fronten.

WASH

Fokuset på vann, sanitær og hygiene (WASH) er et sentralt punkt i KNs tilnærming til klimatilpasning. Gjennom å støtte opp om og styrke lokalsamfunn til å bygge og forvalte bærekraftige og robuste vann- og sanitærtjenester, opprettholdes tilstrekkelige og verdige personlige hygienepraksiser.

Fredsbygging

Kirkens Nødhjelps fredsbyggingsinitiativer innebærer å styrke sosial interaksjon og tillit mellom grupper og forbedre ikke-voldelig lokal konfliktløsning. KN arbeider med fredsbygging i land preget av konflikt, og i noen land som ikke står overfor åpen konflikt, men hvor interne splittelser er en kilde til vold og representerer en høy risiko for eskalering til konflikt. KNs innsats for å styrke sosial samhørighet og gi lokalsamfunn verktøy for å håndtere konflikter på en ikke-voldelig måte bidrar til å redusere virkningen av disse splittelsene og risikoen for væpnet konflikt.

Bekjempelse av ulikhet

Målet med dette programmet er rettferdig og lik fordeling av ressurser. For å nå dette målet samarbeider KN med lokale partnere for å påvirke beslutningstakere til å øke finansiering og utgifter for å redusere fattigdom og ulikhet. Partnere i disse programmene støttes til å arbeide for økte sosiale utgifter og progressiv beskatning for å sikre at nasjonale ressurser omfordeles på en måte som reduserer fattigdom og ulikhet. I tillegg engasjeres trosbaserte aktører som ambassadører for redusert økonomisk ulikhet.

Økonomisk utvikling og matsikkerhet

Kirkens Nødhjelp har bidratt med vanninstallering og bygging av sanitære stasjoner i flere utsatte områder i verden. Her fra en installasjon i Dohuk i Nord-Irak.

KN og deres trosbaserte partnere har lang erfaring og kompetanse innen levekårsutvikling, klimatilpasning og yrkesopplæring. Ved å matche den kontekstuelle kunnskapen til KNs trosbaserte partnere med ressursorganisasjoner og markedsaktører som har teknisk kompetanse og ressurser, klarer de å adressere produktivitet i matproduksjon, verdiskaping, markedsadgang og tekniske og forretningsmessige ferdigheter. Disse programmene støtter matprodusenter til å øke produktivitet og inntekt, og bidrar til verdiskaping av produksjon og tjenester, med fokus på kvinner og ungdom.

Trosbasert klimahandling

Dette området fokuserer på KNs rolle som tilrettelegger for trosbaserte organisasjoner og bevegelser som mobiliserer for klimahandling. KN engasjerer seg i tverr-religiøse, økumeniske og trosinspirerte klimainitiativer og partnerskap, basert på den moralske og etiske kapitalen til trosaktører i deres lokalsamfunn. Dette er basert på ideen om at mennesker som lever i fattigdom, er uforholdsmessig påvirket av klimaendringer, noe som betyr at de som har bidratt minst til klimaendringene, er de som lider mest av deres effekter. I disse programmene utvikler KN planer og strategier med sine partnere for å styrke deres evne til å organisere lokalsamfunnsgrupper, adressere lokale sårbarheter og bygge initiativer for klimatilpasning, samtidig som de hjelper til med å identifisere lokale løsninger og tiltak.

Historie

1945–1960: Bakgrunn og etablering

Conrad Bonnevie-Svendsen var initiativtaker til forgjeneren til Kirkens Nødhjelp, Menighetspleienes Landsforbund.

I oktober 1945 ble Menighetspleienes Landsforbund grunnlagt av prest Conrad Bonnevie-Svendsen og prost Henrik Hauge. Forbundet ble grunnlagt for å koordinere Den norske kirkes felles sosiale hjelpeprogram etter andre verdenskrig. Dette initiativet markerte den spede begynnelsen på Kirkens Nødhjelp.

I kjølvannet av andre verdenskrig ønsket mange organisasjoner å bidra til gjenoppbyggingen av Europa. I Norge fungerte organisasjonen Europahjelpen, opprinnelig grunnlagt av Røde Kors og Norsk Folkehjelp, som en paraplyorganisasjon for organisasjoner som ønsket å bidra til flyktninghjelp i Europa. Medlemmene av Menighetspleienes Landsforbund mente at hjelpen initiert av Europahjelpen ikke nådde alle som trengte det, og at matvarehjelpen først og fremst ble sendt til tidligere allierte i Frankrike, Nederland, Belgia og Hellas.

Forbundet så at behovet for et hjelpeprogram kanskje var enda større i et Tyskland som var ødelagt av krig. I oktober 1947 bestemte forbundet seg for å starte en kampanje i Tyskland for å hjelpe mennesker som var blitt fattige på grunn av krigen. Over tid ble det også bestemt at norske kirker skulle fortsette å levere hjelp til flyktninger i Sentral-Europa og Midtøsten. Kampanjen ble gjennomført i samarbeid med Det Lutherske Verdensforbund og Kirkenes Verdensråd, og ble kalt Kirkens Nødhjelp.

På et møte i 1953 dannet forbundet Kirkens Nødhjelp som en uavhengig organisasjon med egne vedtekter. Det humanitære hjelpearbeidet til KN ble videre utvidet til å inkludere flyktninger i Hongkong, krigsrammede i Kongo og overlevende etter naturkatastrofer i både Algerie og India.

1960-tallet: Gjennombruddet

I sitt første tiår fokuserte KN primært på å gi nødhjelp i landene de opererte i. Imidlertid, basert på argumentet om at store deler av verdens befolkning levde i permanent nød, startet KN sitt første langsiktige utviklingsprosjekt i 1962, lokalisert i Abakaliki i Øst-Nigeria. Etter å ha etablert seg i Nigeria, kom det virkelige gjennombruddet for KN som en humanitær organisasjon i 1966, da en hjelpeaksjon ble satt i gang i Biafra-regionen i Nigeria. Hjelpeprogrammet ble etablert i den gradvise opptakten til den nigerianske borgerkrigen.

Som en utbryterregion i Nigeria på den tiden, ble ikke Biafra anerkjent som en suveren stat av FN. På grunn av dette måtte mange tradisjonelle humanitære organisasjoner tilknyttet FN og Røde Kors forbli passive i regionen. Derfor sluttet KN seg til et nordisk samarbeidsprogram i regionen med fokus på sultlindring, noe som etablerte KN som en av Norges viktigste humanitære organisasjoner. Den offentlige oppmerksomheten rundt lidelsene i Biafra ble en visualisering av de mange lidelsene på det afrikanske kontinentet, og hjelpeaksjonen ble den største fra Europa siden andre verdenskrig.

1970- og 1980-tallet: Videre vekst

Noen år senere startet KN sitt arbeid i Sør-Sudan. Norske eksperter innen områder som jordbruk, utdanning og helse ble hentet inn for å hjelpe med infrastrukturutviklingen i regionen. I tillegg ble byggeprosjekter for veier og vannforsyning igangsatt. Programmet skulle bli det største utviklingshjelpsprosjektet i norsk historie.

Lastebiler fra Kirkens Nødhjelp med matleveranser til Dias i Mali i 1992.

De påfølgende årene så man implementeringen av hjelpeprosjekter av KN i både Asia og Latin-Amerika. I Bangladesh ble et prosjekt igangsatt i 1971, etter utbruddet av Bangladesh' uavhengighetskrig. I tillegg ble humanitær hjelp utvidet til Guatemala etter jordskjelvet i Guatemala i 1976, som drepte mer enn 20.000 mennesker og gjorde omtrent 1,2 millioner hjemløse.

Etter å ha etablert en sterk tilstedeværelse i Sør-Sudan i 1972, gjennom et regionalt utviklingsprosjekt, ble flere større utviklingsprosjekter igangsatt på 1980-tallet i Etiopia, Mali og Eritrea. Den gradvise økningen av europeisk bistand til afrikanske land kan også sees i sammenheng med bølgen av tidligere afrikanske kolonier som oppnådde uavhengighet. Denne bølgen fremhevet også behovene til disse nye nasjonene.

Økningen i både KN og andre utviklingsprogrammer var også relatert til den gradvise digitaliseringen og opprettelsen av massemedier. Gjennom mer tilgjengelig informasjon til offentligheten ble mer engasjement og donasjoner til ulike saker generert. I løpet av denne perioden ble et offentlig norsk finansieringsprogram etablert gjennom Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) og Utenriksdepartementet.

1990-tallet og fremover

Kirkens Nødhjelp har jobbet med matleveranse i mange år. Her fra en leveranse i Mali i 1992.

Samarbeid Med oppløsningen av Jugoslavia i 1992 og de påfølgende konfliktene på Balkan, vendte KN igjen sitt fokus mot å hjelpe europeiske land, ved å sende vannforsyninger og sanitærutstyr til flyktninger i nabolandet Nord-Makedonia. Med mange eskalerende konflikter som også preget 1990-tallet, ble fredsbyggings- og humanitære prosjekter igjen igangsatt i flere land i Afrika og Midtøsten.

Under disse nye igangsatte prosjektene utviklet KN også sin forståelse av utvikling og bistand. Det ble argumentert for at norsk ekspertise ikke alltid var best egnet til å takle lokale problemer. Derfor ble et fokus på lokal erfaring og kunnskap implementert i KNs strategi for bedre å tilpasse utviklingen i en lokal kontekst. KN utviklet seg derfor gradvis til å bli en nettverks- og partnerbasert organisasjon. I praksis innebar dette en nedskalering av direkte engasjement fra KN, og et større fokus på samarbeid mellom partnerorganisasjoner på regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå.

I 1995 sluttet KN seg til den internasjonale alliansen Action by Churches Together (ACT). ACT-alliansen av kirker er en sammenslåing av Kirkenes verdensråd, Det lutherske verdensforbund samt KNs partnerkirker over hele verden. Nettverket dannet grunnlaget for ACT Alliance, som ble grunnlagt i 2010.

2000-tallet: Gjeldsletting og Changemaker

Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon Changemaker.

KN vedtok i 1998 et rammedokument fra 1998 som fastsatte at KN skulle arbeide for å påvirke holdninger og beslutningstaking. For å oppnå dette hadde KN allerede i 1992 opprettet ungdomsorganisasjonen Changemaker. Siden oppstarten har Changemaker organisert kampanjer, kurs, leirer og lokale prosjekter for sine mange tusen medlemmer. I 2003 ble Changemaker rangert som den 5. mest innflytelsesrike ungdomsorganisasjonen i Norge, med over 2500 medlemmer og 25 regionale avdelinger.

På begynnelsen av 2000-tallet ble det lagt større vekt på spørsmålet om hvorvidt den norske staten burde slette visse lands gjeld til Norge. Changemaker engasjerte seg i spørsmålet både nasjonalt og internasjonalt. I 2006 slettet den norske regjeringen gjenværende gjeld for Ecuador, Egypt, Jamaica, Sierra Leone og Peru.

2010- og 2020-tallet

I løpet av 2010-tallet etablerte KN aktivitet med partnere i en rekke land i Midtøsten og Afrika. I 2012 lanserte KN et humanitært responsprogram i Syria etter utbruddet av den syriske borgerkrigen. I tillegg ble det satt opp et program i Libanon med fokus på å hjelpe syriske flyktninger. I 2014 ble et program relatert til vann- og sanitærhjelp, klimaøkonomisk effektivitet samt kjønnsbasert vold (GBV) lansert i områder av Irak som var berørt av konflikt. Det opprinnelige målet var å gradvis overføre programmet til å fokusere mer på humanitær respons og gjenoppretting for regionen i 2020. Siden 2017 har KN også gjenopptatt sin virksomhet i Nigeria, og levert humanitær bistand i den konfliktrammede nordøstlige regionen av landet. Også her er det et sterkt fokus på nasjonalt partnersamarbeid for å styrke sivilsamfunnet.

Etter den russiske invasjonen av Ukraina etablerte KN og deres partnere også et humanitært hjelpeprogram flere steder i Ukraina og målrettede steder i Moldova. Hjelpen er fokusert på beskyttelse og grunnleggende tjenester til sårbare sivile i landet, med hovedfokus på mental helsestøtte, vann og sanitær, og støtte til personer utsatt for kjønnsbasert vold.

Generalsekretærer

Atle Sommerfeldt er Kirkens Nødhjelps lengstsittende generalsekretær med 18 år i stillingen.

• 1947–1952: Andreas Grasmo
• 1952–1955: Gunnar H. Østenstad
• 1954–1966: Olav Egeland
• 1966–1973: Elias J. Berge
• 1974–1978: Sigurd Aske
• 1978–1992: Jan. Erichsen
• 1992–1994: Per Midteide
• 1994–2012: Atle Sommerfeldt
• 2012–2018: Anne-Marie Helland
• 2019–2025: Dagfinn Høybråten
• 2025-: Anne Cecilie Kaltenborn

Eksterne lenker

• (no) Offisielt nettsted
• (en) Offisielt nettsted
• (no) Kirkens Nødhjelp på Facebook
• (no) Kirkens Nødhjelp på Instagram
• (no) Kirkens Nødhjelp på YouTube
• (no) Kirkens Nødhjelp på X (tidligere Twitter)