Stortingsvalget 1894

Stortingsvalget 1894 ble avholdt i Norge i 1894 som indirekte valg til det 44., 45. og 46. ordentlige storting.

Stortingsvalget 1894
11. august 1894 - 11. mars 1895
114 mandater på valg, 58 trengs for flertall
Valgdeltakelse 90,16 % av 184 124 stemmeberettigede
  Ole Anton Qvam Christian Schweigaard Lars Oftedal
Partileder Ole Anton Qvam Christian Schweigaard Lars Oftedal
Parti V H Moderate Venstre
Mandater
 57
6 
 39
3 
 14
1 
  Frits Hansen
Partileder Frits Hansen
Parti Centrum
Mandater
 4
4 
Sittende regjering Stang II
Ny regjering Hagerup I

‹ 1891 Norges flagg 1897 ›

Valgordning

rediger

I hvert prestegjeld hadde sognepresten ansvar for å holde valgting som utpekte valgmenn.[1] Valgmennene møttes til valgmannsting. På landet hadde hvert av de atten amtene valgmannsting, og utpekte 2-5 av 75 stortingsrepresentanter. Kjøpstedenes valgmannsting utpekte én, to eller fire av 39 stortingsrepresentanter.

Menn over 25 år med eiendom eller inntekt av en viss størrelse var kvalifisert for stemmerett. For å være stemmeberettiget måtte de i tillegg avlegge ed til grunnloven ved innføring i manntall.[2] Allmenn stemmerett for menn innført i 1898. Kvinner hadde ikke stemmerett. 225 419 menn var stemmerettskvalifisert. 184 124 var stemmeberettiget. Av disse stemte 165 999.

Valgtingene ble holdt i perioden 11. august - 23. november 1894. 429 valgting i landdistriktene utpekte totalt 1 610 valgmenn. 39 valgting i byene utpekte totalt 921 valgmenn. Valgmannstingene ble holdt i perioden 27. august - 28. november 1894. Valgene i Sigdal, Eiker og Stavanger ble avvist. Nytt valgting ble holdt i Stavanger 1. mars 1895 og i de to Buskerud-prestegjeldene 11. mars 1895. Nytt valgmannting ble holdt i Stavanger og Haugesund kjøpsteder 6. mars 1895 og i Buskerud amt 16. mars 1895.[3] Det 44. ordentlige storting ble konstituert 1. februar 1895.[4]

Politikk

rediger

Programmer:

  • Det konservative Landsmødes Program[5]
  • Norges Venstreforenings Program[6]
  • Det moderate venstres arbeidsprogram[7]
  • Smaalenenes Gaardbrugerpartis program[8]
  • Arbeidsprogram for De forenede norske arbeidersamfund[9]
  • Det norske arbejderpartis program[10]

Da valgresultatet var kjent søkte Emil Stangs regjering utgått fra Høyre om avskjed etter parlamentarisk praksis. Kongen ville først ikke godkjenne avskjedssøknaden, men gikk senere med på det, og Francis Hagerup dannet en koalisjonsregjering mellom Høire (H), Moderate Venstre (MV) og Venstre (V).

Resultat

rediger
Parti Prosent av stemmene (%) Endring i forhold til 1891 Mandat1 Endring i forhold til 1891
Høyre 39 +3
Moderate Venstre 14 −1
Venstre 50,4 0,2 % 57 −6
Centrum Første valg 4 +4
Total 100 114 0
Kilde:Norsk senter for forskningsdata[11]
 
Stortingsvalget 1894

Arbeiderpartiets kandidater fikk bare 525 stemmer (0,3 %)

Fordelingen av stemmene mellom partiene er noe skjønnsmessig.

Valgmennenes partitilknytning

rediger

Kilde: Stortinget og statsraadet[12]

Valgmandsting Høire Høire og moderate Venstre Antall valgmenn
Aalesund og Molde 21  6 21  6
Arendal og Grimstad 15   15  
Bergen 94  35 94  35
Brevik 5  1 5  1
Kristiania, Hønefos og Kongsvinger 8  157 345  338 353  181
Kristiansand 28  8 28  8
Kristiansund 22  3 22  3
Drammen 34  8 34  8
Flekkefjord 4  1 4  1
Fredrikhald 20  6 20  6
Fredrikstad 20  6 20  6
Hamar, Lillehammer og Gjøvik 14  14 7  7 21  7
Hammerfest, Vardø og Vadsø 9  2 7  3 16  5
Holmestrand 4  1 4  1
Kongsberg 12  2 12  2
Kragerø 13  1 13  1
Larvik og Sandefjord 26  19 1  15 27  4
Moss og Drøbak 4  1 14  4 18  5
Porsgrund 8  1 8  1
Sarpsborg 6  2 6  2
Skien 20  4 20  4
Stavanger og Haugesund 59  19 59  19
Tromsø og Bodø  1 17  4 17  3
Trondhjem og Levanger  42 63  62 63  20
Tønsberg 12  4 12  4
Østerrisør 8  3 8  3
Sum byene 193 63 664 920  336
Andel i byene 21,0% 6,9% 72,2% 100%
Valgmandsting Høire Høire og moderate Venstre Antall valgmenn
Akershus amt 87  42 16  18 103  24
Nordre Bergenhus amt 50   36  11 86  11
Søndre Bergenhus amt 82  15 48  10 130  25
Bratsberg amt 23  12 57  2 80  14
Buskeruds amt 55  23 44  5 99  28
Kristians amt 37  4 61  17 98  21
Finmarkens amt 19  2 10  1 29  1
Hedemarkens amt 32  12 88  16 120  28
Jarlsberg og Larviks amt 52  15 44   96  15
Lister og Mandals amt 34  17 53  39 87  22
Nedenes amt 48  13 30  1 78  14
Nordlands amt 11  7  7 75  3 86  3
Romsdals amt 21  17 96  31 117  14
Smaalenenes amt 66  29 35  4 101  25
Stavanger amt 77  16 19  2 96  18
Tromsø amt  2 17  19 17  21
Nordre Trondhjems amt 4   66  2 70  2
Søndre Trondhjems amt 26  15 63  7 89  8
Sum amtene 147 577 858 1582  250
Andel i amtene 9,3% 36,5% 54,2% 100%

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Vilhelm Haffner (1949). Stortinget og statsrådet : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. B. 1 : Biografier med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Oslo: Aschehoug. s. 68. 
  2. ^ «Statistik vedkommende Valgthingene og Valgmandsthingene 1900» (PDF). Statistisk sentralbyrå. s. 1. 
  3. ^ «Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Storthingsvalgene 1894» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  4. ^ Stortinget og statsraadet. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri. 1915. s. 515. 
  5. ^ «Det konservative Landsmødes Program». Arkivert fra originalen 25. oktober 2017. Besøkt 25. oktober 2017. 
  6. ^ «Norges Venstreforenings Program». Arkivert fra originalen 25. oktober 2017. Besøkt 25. oktober 2017. 
  7. ^ «Det moderate venstres arbeidsprogram». Arkivert fra originalen 25. oktober 2017. Besøkt 25. oktober 2017. 
  8. ^ «Det moderate Venstre paa Østlandet». Arkivert fra originalen 25. oktober 2017. Besøkt 25. oktober 2017. 
  9. ^ «Arbeidsprogram for De forenede norske arbeidersamfund». Arkivert fra originalen 25. oktober 2017. Besøkt 25. oktober 2017. 
  10. ^ «DNA-program fra 1894». Arkivert fra originalen 25. oktober 2017. Besøkt 25. oktober 2017. 
  11. ^ «Stortingets sammensetning 1894». Arkivert fra originalen 25. oktober 2017. Besøkt 25. oktober 2017. 
  12. ^ Stortinget og statsraadet. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri. 1915. s. 516. 
Autoritetsdata