Høyre
Høyre (forkortet H) er et liberalkonservativt politisk parti i Norge. I perioden 2021–2025 har Høyre 36 representanter på Stortinget, og partiet ble ved lokalvalget i 2023 landets største parti. Erna Solberg er partileder, og Henrik Asheim og Tina Bru er nestledere.
Høyre Høgre Olgeš | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Offisielt navn | Høyre (H, H) | ||
Leder(e) | Erna Solberg (2004–ingen) | ||
Generalsekretær | Tom Erlend Skaug | ||
Grunnlagt | 25. august 1884 | ||
Hovedkvarter | Oslo | ||
Avis | Høyres Avis (1979–1992) Tidens tegn (1993–) | ||
Ungdomsorg. | Unge Høyre | ||
Antall medlemmer | 29 584 (2022)[1] | ||
Ideologi | Konservatisme,[2] liberalkonservatisme[3] | ||
Politisk posisjon | Sentrum-høyre | ||
Europeisk tilknytning | Det europeiske folkepartiet (assosiert medlem)[4] | ||
Internasjonal tilknytning | Den internasjonale demokratiske union | ||
Slagord | «Muligheter for alle» | ||
Nettsted | hoyre.no (no) | ||
Stortinget | 36 / 169
| ||
Ordførere | 107 / 357
| ||
Kommunestyrer | 1 851 / 9 122
| ||
Fylkesting | 164 / 664
| ||
År | Bef. | ±% |
---|---|---|
1948 | 39 675 | — |
1949 | 49 739 | +25,4% |
1950 | 61 442 | +23,5% |
1951 | 66 827 | +8,8% |
1952 | 67 266 | +0,7% |
1953 | 79 548 | +18,3% |
1954 | 82 994 | +4,3% |
1955 | 94 570 | +13,9% |
1956 | 93 597 | −1,0% |
1957 | 93 597 | +0,0% |
1958 | 96 138 | +2,7% |
1959 | 96 931 | +0,8% |
1960 | 96 931 | +0,0% |
1961 | 97 509 | +0,6% |
1962 | 98 071 | +0,6% |
1963 | 100 494 | +2,5% |
1964 | 102 735 | +2,2% |
1965 | 101 797 | −0,9% |
1966 | 110 000 | +8,1% |
1967 | 119 000 | +8,2% |
1968 | 125 000 | +5,0% |
1969 | 110 858 | −11,3% |
1970 | 110 241 | −0,6% |
1971 | 104 863 | −4,9% |
1972 | 103 297 | −1,5% |
1973 | 99 677 | −3,5% |
1974 | 97 677 | −2,0% |
1975 | 104 891 | +7,4% |
1976 | 107 867 | +2,8% |
1977 | 112 471 | +4,3% |
1978 | 113 794 | +1,2% |
1979 | 146 423 | +28,7% |
1980 | 152 185 | +3,9% |
1981 | 165 393 | +8,7% |
1982 | 176 544 | +6,7% |
1990 | 103 061 | −41,6% |
1991 | 93 330 | −9,4% |
1992 | 81 745 | −12,4% |
1993 | 76 152 | −6,8% |
1994 | 70 923 | −6,9% |
1995 | 66 194 | −6,7% |
1996 | 59 441 | −10,2% |
1997 | 56 619 | −4,7% |
1998 | 53 364 | −5,7% |
1999 | 55 592 | +4,2% |
2000 | 53 127 | −4,4% |
2001 | 52 049 | −2,0% |
2002 | 42 987 | −17,4% |
2003 | 28 767 | −33,1% |
2004 | 26 267 | −8,7% |
Kilde: [5][6] |
Høyre ble dannet like etter Venstre under forfatningsstriden i 1884. Å avgrense statens makt overfor det enkelte mennesket, har vært et gjennomgangstema i Høyres politikk gjennom partiets historie.[7][8] Høyre anser seg selv som et borgerlig parti.[9]
Høyre går inn for en åpen markedsøkonomi med lavere skatter og avgifter og mindre byråkrati. Historisk sett har partiet ønsket å holde tilbake på den offentlige pengebruken. Partiet har vært opptatt av lov og orden og landets forsvar, og Høyre har støttet norsk medlemskap i både NATO og EU.[10] Høyre er mer postive til internasjonalt samarbeid enn en del andre partier i den konservative partifamilien i Europa.[11]
Partiet har tre sideorganisasjoner: Unge Høyres Landsforbund, Høyres Studenter og Senior Høyres Landsforbund, i tillegg til Høyres Kvinneforum, som er organisert som et nettverk innenfor partiet. Sideorganisasjonene er representert i Høyres styrende organer.
Formålsparagraf
rediger«Høyre vil føre en konservativ fremskrittspolitikk, bygget på det kristne kulturgrunnlag, rettsstaten og folkestyret, for å fremme personlig frihet og sosialt ansvar, medbestemmelse og eiendomsrett, og et forpliktende nasjonalt og internasjonalt samarbeid.»
Politisk plattform
redigerHøyre presenterer seg som et sosialt reformparti som arbeider innenfor de konstitusjonelle rammer et parlamentarisk demokrati setter. Høyre står i en forholdsvis liberal konservativ tradisjon i Norge, til forskjell fra mer nasjonalt eller religiøst orienterte konservative i Vest-Europa. Partiet har lenge rommet både verdikonservative og mer liberalkonservative fløyer. Fra 1960-årene har de liberalkonservative innslagene blitt mer fremtredende. Høyre i dag bekjenner seg først og fremst til en burkeansk konservativ tradisjon. Liberale rettigheter nedfelt i Grunnloven, som ytringsfriheten, personvernet og næringsfriheten, har således fått en viktig plass i Høyres verdigrunnlag.
Høyres politiske plattform vektlegger blant annet følgende saker:
- Sikre stabile og gunstige rammevilkår for et fritt og nyskapende næringsliv
- Lavere skatter og avgifter
- Økt satsing på samferdsel
- Økt satsing på forskning
- Økt fokus på kunnskap og læring i skolen
- Et sterkt og effektivt forsvar
- Effektiv håndhevelse av lov og orden
- Økt satsing på kvalitet og kompetanse i omsorgstjenestene
- Redusere offentlig intervensjon i privatpersoners liv og virke
- Fremme respekt, åpenhet og toleranse i samfunnet
- Verne om klima og miljø
- Likestille offentlige og private tjenesteytere gjennom fritt offentlig finansiert brukervalg
- Sette grenser for politikk og prioritere kjerneoppgavene sterkere
Historie
redigerHøyres røtter spores gjerne tilbake til den ikke-adelige embedsstanden og borgerskapet, som i kraft av sin administrative erfaring og sosiale status dominerte i norsk politikk frem til rundt 1870.[12]
Det store politiske spørsmålet i Norge i 1880-årene var forfatningsstriden; spørsmålet om kong Oscar II hadde et absolutt veto i grunnlovssaker, eller om det norske Stortinget kunne overprøve det. Mellom 1882 og 1884 ble det etablert såkalte grunnlovsforeninger, uavhengige av hverandre, en rekke steder i landet. Grunnlovsforeningene samlet velgere som mente at kongens veto var endelig, ellers ville det forrykke balansen mellom den lovgivende og utøvende makt. De delte en konservativ tolkning av grunnloven og maktfordelingsprinsippet. Velgere som var av motsatt oppfatning, samlet seg i såkalte 17. mai-foreninger, forløpere til partiet Venstre.[13]
Etter at det landsdekkende partiet Venstre ble dannet den 28. januar 1884, gikk 174 grunnlovsforeninger sammen om å danne De konservative foreningers sentralstyre, også kalt Det konservative parti eller Det konstitusjonelle parti, den 25. august 1884. Navnet «Høyre» ble i begynnelsen brukt nedsettende av politiske motstandere. Høyre hadde ikke like stor organisasjonskontinuitet som Venstre, men mange hadde erfaring fra indremisjonen, avholdsbevegelsen og yrkesorganisasjoner. Emil Stang ble valgt til partiets formann, foran den mer konservative Christian Selmer.[13] Stang slo fast at «Høyre skulle være et sosialt reformparti som arbeidet innenfor de konstitusjonelle rammer et parlamentarisk demokrati setter.»[14] Dette åpnet for samarbeid med den moderate delen av Venstre.[13]
Frem til 1905 søkte Høyre å bevare personalunionen med Sverige, forutsatt Norges likestilte rolle. Partiet motsatte seg derfor Venstres mer utfordrende politikk av hensyn til sikkerhets- og handelspolitiske interesser. Stang var statsminister i rene Høyre-regjeringer 1889–1891 og 1893–1895, i et forsøk på å utbre en forsonende holdning til Sverige. Et lignende forsøk på en såkalt samlingspolitikk ble utøvd av statsminister Francis Hagerup 1895–1898 og 1903–1905. For å skape et bredere parlamentarisk grunnlag, gikk Høyre og moderate Venstre-folk sammen i valgsamarbeidet Samlingspartiet foran stortingsvalget i 1903. Samlingspartiet hadde front mot Venstres sosiale og unionspolitiske radikalisme og det fremvoksende sosialdemokratiet. Samlingspartiet ønsket forhandlinger med Sverige fremfor ensidig norsk aksjon i konsulatsaken. Prosjektet overlevde ikke i det etterunionelle politiske klimaet, men fikk sin arvtager i samarbeidet med Frisinnede Venstre noe senere.
Internt i Høyre markerte partileder og statsminister Francis Hagerup seg som den viktigste pådriveren for innføring av kvinnelig stemmerett helt fra dette ble en viktig politisk sak i Norge, og Hagerup var både medstifter, medlem av det første styret og æresmedlem i Norsk Kvinnesaksforening.[15]
I årene rundt 1900 tok Høyre initiativ til å bygge ut et moderne samferdselsnett, med veier og jernbane. Etter første verdenskrig ble det i første rekke Høyres oppgave å gjenreise statens finanser. På 1920-tallet gikk Norge inn i parikrisen i forsøket på å gjenopprette kroneverdien etter gullstandarden, og både stat og kommuner slet med stor gjeld. Statens finanser var først i 1936 blitt så gode at Høyre-regjeringen anså det forsvarlig å iverksette eget prinsippvedtak fra 1923 om innføring av alderstrygd.
Fra 1935 startet en langvarig periode hvor Arbeiderpartiet styrte, og de borgerlige partiene var lite samlet. Med Kings Bay-saken i 1963 endret dette seg da Høyres John Lyng maktet å danne en regjering, riktignok kortvarig. Fra og med 1965 var borgerlige samlingsregjeringer igjen vanlig med Høyre som deltaker, men ikke i lederrollen. Per Borten (Sp) og Lars Korvald (KrF) ble statsministre i de to første relativt varige, borgerlige regjeringer etter krigen. Først med den såkalte høyrebølgen i Europa fikk norske Høyre igjen stor oppslutning, under trioen Erling Norvik som partileder, Jo Benkow som parlamentarisk leder og Kåre Willoch som statsministerkandidat. Partiet kritiserte regjeringen for å føre dårlig krisepolitikk, og tok til orde for liberalisering av mediepolitikken, åpningstidene osv.
Valget i 1981, hvor Høyre fikk 31,7 %, var Høyres beste siden valget i 1924. Partiets viktigste politiker på 1980-tallet var Kåre Willoch, som var statsminister fra 1981 til 1986. I 1980-årene hadde partiet også sin historiske toppnotering i antall betalende medlemmer, som da var omkring 100 000 personer.
Ved valget i 1997 fikk Høyre 14,3 % – det til da dårligste valget siden 1945. Partiet gjorde imidlertid et godt valg i 2001, og kom i regjering sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre. I 2005 gjorde partiet nok et dårlig valg, og fikk det historisk dårligste resultatet på 14,1 %.
Utover 1980-tallet og særlig 1990-tallet oppstod et stort, konkurrerende høyreparti med Fremskrittspartiet, som Høyre lenge strevde med å avklare sitt forhold til. Med FrPs vekst økte presset på Høyres kompromissvilje. Høyre satt i regjering med partier til venstre for seg selv på den politiske skala, mens Fremskrittspartiet markerte mer rendyrkede høyresaker i opposisjon. Først etter gjenvalget av Jens Stoltenbergs regjering i 2005 ble det realitet i fremstøt for borgerlige samling som også omfattet Fremskrittspartiet.
Oppslutningen om Høyre har variert betraktelig. Størst andel velgere hadde Høyre i 1894 da 49,4 % stemte Høyre; da var det dog kun to partier å velge mellom. Høyre har aldri hatt rent flertall på Stortinget. Høyre gikk betydelig tilbake i mellomkrigstiden, bl.a. som følge av at nye partier kom til. Fra 1945 til 1970 økte partiets oppslutning jevnt og sikkert for så å skyte fart etter valget i 1973.
Etter 2009 etablerte Høyre seg som det klart største partiet på borgerlig side med over 25 % oppslutning i stortingsvalgene i 2013 og 2017. Etter stortingsvalget i 2013 dannet partileder Erna Solberg en regjering utgått fra Høyre og Fremskrittspartiet, som i januar 2018 ble utvidet med Venstre. I januar 2019 ble regjeringen igjen utvidet med Kristelig Folkeparti. Erna Solberg fikk da en flertallsregjering, som hadde 9 statsråder fra Høyre, 7 fra Frp, 3 fra Venstre og 3 fra KrF. I januar 2020 gikk Fremskrittspartiet ut av regjeringen, som dermed er blitt en mindretallsregjering med 12 statsråder fra Høyre, 4 fra Venstre og 4 fra KrF. I stortingsvalget i 2021 fikk regjeringen flertallet imot seg, og Erna Solberg varslet regjeringens avgang.[16]
Partiledelse
rediger- Erna Solberg 2004–d.d.
- Jan Petersen 1994–2004
- Kaci Kullmann Five 1991–1994
- Jan P. Syse 1988–1991
- Kaci Kullmann Five 1988
- Rolf Presthus 1986–1988
- Erling Norvik 1984–1986
- Jo Benkow 1980–1984
- Erling Norvik 1974–1980
- Kåre Willoch 1970–1974
- Sjur Lindebrække 1962–1970
- Alv Kjøs 1954–1962
- C.J. Hambro 1950–1954
- Arthur Nordlie 1945–1950
- Ole Bærøe 1937–1940
- Johan H. Andresen 1934–1937
- C.J. Hambro 1926–1934
- Ivar Lykke 1923–1926
- Otto B. Halvorsen 1919–1923
- Jens Bratlie 1911–1919
- Fredrik Stang d.y. 1907–1911
- Edmund Harbitz 1905–1907
- Ole Larsen Skattebøl 1902–1905
- Francis Hagerup 1899–1902
- Emil Stang d.e. 1896–1899
- Christian Schweigaard 1893–1896
- Emil Stang d.e. 1891–1893
- Christian Schweigaard 1889–1891
- Emil Stang d.e. 1884–1889
Parlamentariske ledere
rediger- Erna Solberg 2021–
- Trond Helleland 2013–2021
- Erna Solberg 2005–2013
- Oddvard Nilsen 2001–2005
- Jan Petersen 1994–2001
- Anders Talleraas 1989–1994
- Jan P. Syse 1985–1989
- Jo Benkow 1981–1985
- Kåre Willoch 1970–1981
- Svenn Stray 1965–1970
- John Lyng 1958–1965
- C.J. Hambro 1926–1957
- Ivar Lykke 1923–1926
- Otto B. Halvorsen 1922–1923
- Ivar Lykke 1920–1921
- Otto B. Halvorsen 1919–1920
- Edvard Hagerup Bull 1912–1918
- Jens Bratlie 1910–1912
- Fredrik Stang d.y. 1906–1909
- Johan Thorne 1904–1906
- Francis Hagerup 1901–1903
- Emil Stang d.e. 1898–1900
- Christian Schweigaard 1894–1897
- Emil Stang d.e. 1892–1893
- Christian Schweigaard 1889–1891
- Emil Stang d.e. 1884–1889
Generalsekretærer
rediger- Tom Erlend Skaug 2020–[18]
- John-Ragnar Aarset 2016–2020
- Lars Arne Ryssdal 2009–2016
- Trond Reidar Hole 2001–2009
- Eirik Moen 1995–2001
- Svein Grønnern 1986–1995
- Fridtjov Clemet 1974–1986
- Erling Norvik 1970–1974
- Gudvin Låder Ve 1965–1970
- Kåre Willoch 1963–1965
- Holger Ursin 1956–1963
- Leif Helberg 1946–1956
- Birger Gotaas 1945–1946
- Herman Smitt Ingebretsen 1936–1940
- Harald Gram 1914–1936
- Joachim Rose Deist (fungerende) 1913
- Adolph Helwig 1907–1913
- Johannes Martens 1899–1906
- Thorstein Diesen 1898–1899
- Hakon Berger (fungerende) 1898
- Benjamin Vogt 1892–1897
- Fredrik Steffens 1884–1892
Regjeringsdeltagelse
redigerStatsministre fra Høyre
- Emil Stang d.e. 1889–1891, 1893–1895
- Francis Hagerup 1895–1898, 1903–1905
- Jens Bratlie 1912–1913
- Otto B. Halvorsen 1920–1921, 1923
- Ivar Lykke 1926–1928
- John Lyng 1963
- Kåre Willoch 1981–1986
- Jan P. Syse 1989–1990
- Erna Solberg 2013–2021
Høyres deltagelse i regjeringer
- Emil Stangs første regjering (H) (13. juli 1889–6. mars 1891)
- Emil Stangs andre regjering (H) (2. mai 1893–14. oktober 1895)
- Francis Hagerups første regjering (H, MV, V) (14. oktober 1895–17. februar 1898)
- Francis Hagerups andre regjering (H, V, Saml.) (22. oktober 1903–11. mars 1905)
- Christian Michelsens regjering (H, V, MV, Saml.) (11. mars 1905–23. oktober 1907)
- Wollert Konows regjering (H, FV) (2. februar 1910–20. februar 1912)
- Jens Bratlies regjering (H, FV) (20. februar 1912–31. januar 1913)
- Otto B. Halvorsens første regjering (H, FV) (21. juni 1920–22. juni 1921)
- Otto B. Halvorsens andre regjering (H, FV) (6. mars 1923-30. mai 1923)
- Abraham Berges regjering (H, FV) (30. mai 1923–25. juli 1924)
- Ivar Lykkes regjering (H, FV) (5. mars 1926–28. januar 1928)
- Samlingsregjeringen (25. juni 1945–5. november 1945)
- John Lyngs regjering (H, KrF, Sp, V) (28. august –25. september 1963)
- Per Bortens regjering (H, KrF, Sp, V) (12. oktober 1965 –17. mars 1971)
- Kåre Willochs regjering (H) (14. oktober 1981 –8. juni 1983); (H, KrF, Sp) (8. juni 1983 – 9. mai 1986)
- Jan P. Syses regjering (H, KrF, Sp) (16. oktober 1989 –3. november 1990)
- Kjell Magne Bondeviks 2. regjering (H, KrF, V) (19. oktober 2001 –17. oktober 2005)
- Erna Solbergs regjering (H, Frp) (16. oktober 2013 –17. januar 2018); (H, Frp, V) (17. januar 2018 –22. januar 2019); (H, Frp, V, KrF) (22. januar 2019 –24. januar 2020); (H, V, KrF) (24. januar 2020–14. oktober 2021)
Valghistorikk
redigerÅrstall | Andel av stemmene | Mandater |
---|---|---|
1900 | 40,8 % | 31 / 114
|
1903 | 44,8 % 1) | 47 / 117
|
1906 | 32,7 % | 37 / 123
|
1909 | 41,4 % | 64 / 123
|
1912 | 33,0 % | 24 / 123
|
1915 | 28,7 % | 21 / 123
|
1918 | 30,4 % | 49 / 126
|
1921 | 33,4 % | 57 / 150
|
1924 | 32,5 % | 54 / 150
|
1927 | 24,0 % | 31 / 150
|
1930 | 27,4 % | 44 / 150
|
1933 | 20,2 % | 31 / 150
|
1936 | 21,3 % | 36 / 150
|
1945 | 17,0 % | 25 / 150
|
1949 | 18,3 % | 23 / 150
|
1953 | 18,6 % | 27 / 150
|
1957 | 18,9 % | 29 / 150
|
1961 | 20,0 % | 29 / 150
|
1965 | 21,1 % | 31 / 150
|
1969 | 19,6 % | 29 / 150
|
1973 | 17,4 % | 29 / 155
|
1977 | 24,8 % | 41 / 155
|
1981 | 31,7 % | 53 / 155
|
1985 | 30,4 % | 50 / 157
|
1989 | 22,2 % | 37 / 165
|
1993 | 17,0 % | 28 / 165
|
1997 | 14,3 % | 23 / 165
|
2001 | 21,2 % | 38 / 165
|
2005 | 14,1 % | 23 / 169
|
2009 | 17,2 % | 30 / 169
|
2013 | 26,8 % | 48 / 169
|
2017 | 25,0 % | 45 / 169
|
2021 | 20,4 % | 36 / 169
|
1) Høyre, Moderate Venstre og Samlingspartiet |
Årstall | Andel av stemmene |
---|---|
1928 | 14,2 % |
1931 | 16,3 % |
1934 | 12,1 % |
1937 | 14,3 % |
1945 | 9,7 % |
1947 | 13,9 % |
1951 | 15,2 % |
1955 | 16,7 % |
1959 | 18,6 % |
1963 | 19,8 % |
1967 | 19,3 % |
1971 | 17,9 % |
1975 | 21,8 % |
1979 | 29,2 % |
1983 | 25,9 % |
1987 | 23,3 % |
1991 | 21,5 % |
1995 | 20,2 % |
1999 | 21,4 % |
2003 | 18,1 % |
2007 | 19,3 % |
2011 | 28,0 % |
2015 | 23,2 % |
2019 | 20,2 % |
2023 | 25,9 % |
Årstall | Andel av stemmene |
---|---|
1975 | 22,6 % |
1979 | 29,9 % |
1983 | 26,4 % |
1987 | 23,7 % |
1991 | 21,9 % |
1995 | 19,9 % |
1999 | 21,3 % |
2003 | 17,8 % |
2007 | 18,8 % |
2011 | 27,6 % |
2015 | 23,4 % |
2019 | 20,3 % |
2023 | 25,5 % |
Stortingsvalgene: For 1906 Samlingspartiet, som bestod av Høyre og Moderate Venstre-krefter. For 1909-1936 medregnet stemmer på felleslister med Frisindede Venstre.
Kommunevalgene: Inkluderer ikke stemmer avgitt ved flertallsvalg før 1967 og ikke stemmer som tilfalt borgerlige felleslister der Høyre var med i en rekke kommuner.
Fylke | 1973 | 1977 | 1981 | 1985 | 1989 | 1993 | 1997 | 2001 | 2005 | 2009 | 2013 | 2017 | 2021 |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Østfold | 17,2 | 21,5 | 28,5 | 26,6 | 19,2 | 13,8 | 12,4 | 19,6 | 11,9 | 14,8 | 25,2 | 23,8 | 18,7 |
Akershus | 23,9 | 34,7 | 40,0 | 41,3 | 30,8 | 26,6 | 21,8 | 31,7 | 20,6 | 23,1 | 33,9 | 31,0 | 27,4 |
Oslo | 30,1 | 39,0 | 42,4 | 43,0 | 31,9 | 27,6 | 21,7 | 29,1 | 19,8 | 21,7 | 29,8 | 26,4 | 23,5 |
Hedmark | 10,1 | 11,1 | 17,6 | 16,8 | 12,1 | 8,4 | 7,9 | 12,7 | 8,0 | 10,2 | 18,3 | 15,3 | 10,6 |
Oppland | 8,6 | 11,9 | 18,5 | 18,1 | 12,6 | 9,2 | 8,7 | 12,7 | 8,0 | 11,2 | 19,1 | 16,7 | 12,5 |
Buskerud | 19,8 | 24,8 | 32,3 | 32,7 | 24,4 | 18,3 | 15,9 | 24,6 | 15,1 | 19,4 | 29,0 | 26,9 | 22,0 |
Vestfold | 26,5 | 33,7 | 41,9 | 40,9 | 28,9 | 23,1 | 18,1 | 25,5 | 15,3 | 19,6 | 30,0 | 30,1 | 25,1 |
Telemark | 11,4 | 15,5 | 23,0 | 24,9 | 17,1 | 10,6 | 9,8 | 14,6 | 9,4 | 13,2 | 21,8 | 20,1 | 15,7 |
Aust-Agder | 15,6 | 21,8 | 31,9 | 29,3 | 18,8 | 15,0 | 13,3 | 20,9 | 12,7 | 16,3 | 25,9 | 25,6 | 20,2 |
Vest-Agder | 14,9 | 26,5 | 34,4 | 31,2 | 22,4 | 16,1 | 13,6 | 23,2 | 14,7 | 17,6 | 27,5 | 27,9 | 21,3 |
Rogaland | 14,7 | 26,1 | 33,7 | 31,4 | 22,2 | 16,4 | 14,4 | 22,7 | 15,3 | 19,5 | 30,1 | 28,8 | 23,9 |
Hordaland | 17,8 | 27,6 | 35,8 | 32,5 | 23,0 | 16,9 | 13,5 | 21,7 | 16,4 | 20,2 | 31,3 | 30,4 | 24,5 |
Sogn og Fjordane | 9,5 | 18,7 | 26,7 | 22,2 | 16,4 | 11,2 | 9,9 | 12,8 | 8,4 | 12,1 | 19,0 | 18,6 | 13,7 |
Møre og Romsdal | 8,8 | 18,8 | 27,0 | 25,4 | 18,8 | 13,1 | 11,1 | 17,3 | 12,8 | 16,1 | 26,2 | 23,6 | 16,3 |
Sør-Trøndelag | 16,6 | 21,4 | 29,3 | 27,2 | 21,2 | 16,1 | 13,6 | 17,8 | 12,5 | 13,9 | 22,2 | 20,7 | 16,5 |
Nord-Trøndelag | 17,8 | 15,4 | 11,3 | 8,1 | 6,8 | 10,3 | 6,9 | 8,9 | 14,5 | 14,8 | 10,6 | ||
Nordland | 11,0 | 18,7 | 27,4 | 24,4 | 18,7 | 11,2 | 9,2 | 13,1 | 8,4 | 11,5 | 21,2 | 20,2 | 15,3 |
Troms | 13,6 | 22,2 | 30,4 | 27,2 | 21,0 | 13,7 | 11,3 | 15,7 | 9,0 | 12,9 | 22,3 | 20,5 | 13,5 |
Finnmark | 13,0 | 17,7 | 25,4 | 20,7 | 12,4 | 12,5 | 11,1 | 15,7 | 9,3 | 10,7 | 21,3 | 14,4 | 6,8 |
Norge | 17,2 | 24,5 | 31,8 | 30,4 | 22,2 | 17,1 | 14,3 | 21,2 | 14,1 | 17,2 | 26,8 | 25,0 | 20,4 |
Høyre stilte til valg på borgerlige felleslister i Nord-Trøndelag i 1973 og 1977.
Fylke | 1973 | 1977 | 1981 | 1985 | 1989 | 1993 | 1997 | 2001 | 2005 | 2009 | 2013 | 2017 | 2021 |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Østfold | 1 | 2 | 3 | 3 | 2 | 1 | 1 | 2 | 1 | 1 | 3 | 2 | 2 |
Akershus | 3 | 4 | 5 | 5 | 5 | 4 | 3 | 5 | 4 | 4 | 7 | 6 | 6 |
Oslo | 5 | 6 | 7 | 7 | 5 | 5 | 4 | 5 | 3 | 4 | 6 | 6 | 5 |
Hedmark | 1 | 1 | 2 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 |
Oppland | 1 | 1 | 2 | 1 | 1 | 1 | 0 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 |
Buskerud | 2 | 2 | 2 | 2 | 2 | 2 | 1 | 2 | 1 | 2 | 3 | 2 | 2 |
Vestfold | 2 | 3 | 4 | 3 | 2 | 2 | 1 | 2 | 1 | 1 | 2 | 3 | 2 |
Telemark | 1 | 1 | 2 | 2 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 |
Aust-Agder | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 0 | 1 | 0 | 1 | 1 | 1 | 1 |
Vest-Agder | 1 | 1 | 2 | 2 | 1 | 1 | 1 | 2 | 1 | 1 | 2 | 2 | 1 |
Rogaland | 2 | 3 | 3 | 4 | 3 | 2 | 2 | 3 | 2 | 3 | 4 | 4 | 4 |
Hordaland | 3 | 5 | 5 | 5 | 4 | 2 | 2 | 4 | 3 | 3 | 6 | 5 | 4 |
Sogn og Fjordane | 0 | 1 | 1 | 1 | 1 | 0 | 1 | 1 | 0 | 1 | 1 | 1 | 1 |
Møre og Romsdal | 1 | 2 | 3 | 3 | 2 | 1 | 1 | 2 | 1 | 1 | 2 | 3 | 1 |
Sør-Trøndelag | 2 | 2 | 3 | 3 | 2 | 2 | 2 | 2 | 1 | 1 | 2 | 2 | 2 |
Nord-Trøndelag | 0 | 1 | 1 | 1 | 1 | 0 | 0 | 0 | 0 | 1 | 1 | 1 | 0 |
Nordland | 1 | 2 | 4 | 3 | 2 | 1 | 1 | 2 | 1 | 1 | 2 | 2 | 1 |
Troms | 1 | 2 | 2 | 2 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 2 | 1 | 1 |
Finnmark | 1 | 1 | 1 | 1 | 0 | 0 | 0 | 1 | 0 | 1 | 1 | 1 | 0 |
Norge | 29 | 41 | 53 | 50 | 37 | 28 | 23 | 38 | 23 | 30 | 48 | 45 | 36 |
Mandattall uthevet med fet skrift markerer at partiet har fått et utjevningsmandat.
Valgkrets | 1973-1977 | 1977-1981 | 1981-1985 | 1985-1989 | 1989-1993 | 1993-1997 | 1997-2001 | 2001-2005 | 2005-2009 | 2009-2013 | 2013-2017 | 2017-2021 | 2021-2025 |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Østfold |
Stray |
Stray Apenes |
Stray Apenes Holemark |
Bakke Apenes Holemark |
Nakkim Holemark |
Nakkim |
Nakkim |
Engeset Schou |
Engeset |
Schou |
Wenstøb Schou Milde |
Pettersen Schou |
Pettersen Schou |
Akershus |
Benkow Kirste Presthus |
Benkow Kirste Presthus Lowzow |
Benkow Petersen Presthus Five Lowzow |
Benkow Petersen Presthus Five Lowzow |
Benkow Petersen Finstad Five Haugen |
Sanner Petersen Finstad Five |
Sanner Petersen Sjøli |
Sanner Petersen Sjøli Onarheim Christiansen |
Sanner Petersen Sjøli Dahl |
Sanner Sjøli Dahl Graham |
Sanner Trøen Asheim Mathisen Graham Jegstad Tønder |
Sanner Trøen Asheim Kristensen Elvenes Jegstad |
Sanner Trøen Asheim Kristensen Elvenes Linnestad |
Oslo |
Willoch Syse Hafstad Thyness Langslet |
Willoch Syse Hafstad Lowzow Thyness Langslet |
Willoch Syse Foss Lowzow Værnø Langslet Simonsen |
Willoch Syse Foss Høegh Sjaastad Langslet Heiberg |
Clemet Syse Foss Høegh Sjaastad |
Devold Syse Foss Høegh Sjaastad |
Devold Lønning Foss Høegh |
Devold Lønning Foss Larssen Rafiq |
Søreide Lønning Foss |
Søreide Astrup Foss Tetzschner |
Søreide Astrup Vinje Tetzschner Kapur Heggelund |
Søreide Astrup Lunde Tetzschner Kapur Heggelund |
Søreide Astrup Lunde Gjedde Kapur |
Hedmark |
Platou |
Erlandsen |
Løken Erlandsen |
Løken |
Løken |
Hernæs |
Hernæs |
Hernæs |
Gundersen |
Gundersen |
Gundersen |
Riise |
Molberg |
Oppland |
Lied |
Lied |
Lied Lund |
Lied |
Weberg |
Weberg |
Thommessen |
Thommessen |
Thommessen |
Thommessen |
Thommessen |
Jønnes | |
Buskerud |
Knudson Johnsen |
Røkke Strand |
Røkke Strand |
Røkke Berg |
Hiim Berg |
Hiim Berg |
Helleland |
Helleland Hundhammer |
Helleland |
Helleland Werp |
Helleland Werp Johnsen |
Helleland Johnsen |
Helleland Bruflot |
Vestfold |
Andersen Vattekar |
Knudsen Vattekar Sogn |
Knudsen Willoch Sogn Steenstrup |
Knudsen Willoch Steenstrup |
Brunæs Willoch |
Brunæs Lund |
Brunæs |
Flåtten Hogsnes |
Flåtten |
Flåtten |
Flåtten Løvaas |
Larsen Halle Løvaas |
Larsen Halle |
Telemark |
Tynning |
Tynning |
Tynning Falck |
Godal Jansen |
Godal |
Godal |
Godal |
Holmberg |
Holmberg |
Isaksen |
Isaksen |
Abrahamsen |
Farahmand |
Aust-Agder | Gjertsen | Gjertsen | Gjertsen | Gjertsen | Liltved | Liltved | Olsen | Harberg | Harberg | Harberg | Harberg | ||
Vest-Agder |
Stordrange |
Austad |
Austad Klemsdal |
Austad Klemsdal |
Bernander |
Gabrielsen |
Gabrielsen |
Gabrielsen Andersen |
Gitmark |
Gitmark |
Foss Benestad |
Foss Benestad |
Foss |
Rogaland |
Lønningdal Sirevaag |
Lønningdal Løvvig Feyling |
Mauritzen Løvvig Feyling |
Mauritzen Løvvig Fatland Storhaug |
Mauritzen Widvey Fatland |
Widvey Fatland |
Johnsen Nielsen |
Høie Vallersnes Meling |
Høie Vallersnes |
Høie Kambe Meling |
Høie Kambe Meling Bru |
Høie Stensland Hagerup Bru |
Stokkebø Stensland Hagerup Bru |
Hordaland |
Dahl Randal Utkilen |
Dahl Randal Skauge Utkilen Skarstein |
Dahl Randal Skauge Spilde Skarstein |
Borge Golten Skauge Spilde Skarstein |
Solberg Golten Skauge Spilde |
Solberg Nilsen |
Solberg Nilsen |
Solberg Nilsen Halleraker Hansen |
Solberg Halleraker Hansen |
Solberg Warloe Halleraker |
Solberg Trellevik Halleraker Frølich Eidsheim Hille |
Solberg Trellevik Nilsen Frølich Eidsheim |
Solberg Trellevik Eskeland Frølich |
Sogn og Fjordane | Lefdal | Lefdal | Lefdal | Hjertenes | Hoddevik | Hoddevik | Lødemel | Lødemel | Melvær | Grotle | |||
Møre og Romsdal |
Langlo |
Talleraas Langlo |
Talleraas Langlo Koppernæs |
Talleraas Sverdrup Koppernæs |
Talleraas Sverdrup |
Talleraas |
Løvik |
Løvik Nørve |
Løvik |
Nørve |
Orten Nørve |
Orten Soleim Synnes |
Orten |
Sør-Trøndelag |
Eian Lyng |
Eian Schnitler |
Eian Schnitler Huseby |
Ellefsen Sterri Huseby |
Ellefsen Sterri |
Ellefsen Sterri |
Brende Sterri |
Brende Momyr |
Brende |
Helleland |
Helleland Jenssen |
Helleland Lønseth |
Helleland Lønseth |
Nord-Trøndelag | Vada | Vada | Sellæg | Sellæg | Myraune | Agdestein | Agdestein | ||||||
Nordland |
Kyllingmark |
Thomassen Kyllingmark |
Thomassen Kobberstad Svendsgård Danielsen |
Thomassen Knutzen Svendsgård |
Thomassen Knutzen |
Thomassen |
Kristiansen |
Kristiansen Voie |
Kristiansen |
Kristiansen |
Ebbesen Henriksen |
Ebbesen Finstad |
Thorheim |
Troms |
Buvik |
Norwich Krone |
Norwich Krone |
Norwich Krone |
Ludvigsen |
Ludvigsen |
Ludvigsen |
Konradsen |
Aspaker |
Aspaker |
Aspaker Gudmundsen |
Gudmundsen |
Bøe |
Finnmark | Listau | Listau | Listau | Eriksen | Robertsen | Jensen | Jensen | Jensen | |||||
Norge | 29 | 41 | 53 | 50 | 37 | 28 | 23 | 38 | 23 | 30 | 48 | 45 | 36 |
Representanters navn som er uthevet med fet skrift markerer at partiet har fått et utjevningsmandat.
Statsråder for Høyre i Erna Solbergs regjering
rediger- Erna Solberg statsminister 2013-2021
- Børge Brende utenriksminister 2013-2017
- Vidar Helgesen EU- og EØS-minister 2013-2015, miljøvernminister 2015-2018
- Elisabeth Aspaker fiskeriminister 2013-2015, EU- og EØS-minister 2015-2016
- Frank Bakke-Jensen EU- og EØS-minister 2016-2017, forsvarsminister 2017-2021
- Marit Berger Røsland EU- og EØS-minister 2017-2018
- Nikolai Astrup utviklingsminister 2018-2019, digitaliseringsminister 2019-2020, kommunalminister 2020-2021
- Ine Marie Eriksen Søreide forsvarsminister 2013-2017, utenriksminister 2017-2021
- Anniken Hauglie arbeids- og sosialminister 2015-2020
- Linda Hofstad Helleland kulturminister 2015-2018, barne- og familieminister 2018-2019, distrikts- og digitaliseringsminister 2020-2021
- Bent Høie helse- og omsorgsminister 2013-2021
- Jan Tore Sanner kommunalminister 2013-2018, kunnskapsminister 2018-2020, finansminister 2020-2021
- Monica Mæland næringsminister 2013-2018, kommunalminister 2018-2020, justisminister 2020-2021
- Torbjørn Røe Isaksen kunnskapsminister 2013-2018, næringsminister 2018-2020, arbeids- og sosialminister 2020-2021
- Tine Sundtoft miljøvernminister 2013-2015
- Thorhild Widvey kulturminister 2013-2015
- Henrik Asheim forsknings- og høyere utdanningsminister 2020-2021
- Tina Bru olje- og energiminister 2020-2021
- Geir Inge Sivertsen fiskeriminister 2020-2020
- Odd Emil Ingebrigtsen fiskeriminister 2020–2021
Stortingsrepresentanter
redigerHøyre har 36 stortingsrepresentanter i perioden 2021–2025; jfr Liste over stortingsrepresentanter 2021–2025.
Ordførere
redigerI valgperioden 2023–2027 har Høyre ordføreren i 107 kommuner og fylkesordføreren i åtte fylker.[25]
I valgperioden 2019–2023 hadde Høyre ordføreren i 35 kommuner og fylkesordføreren i Agder.
I valgperioden 2015–2019 hadde Høyre ordføreren i 76 kommuner og fylkesordføreren i Akershus, Vestfold, Vest-Agder og Nord-Trøndelag.
Referanser
rediger- ^ https://hoyre.no/2023/01/13/hoyre-med-sterkeste-medlemsvekst-pa-10-ar.
- ^ Som definert av partiet selv, se Høyres lover Arkivert 25. mai 2023 hos Wayback Machine.. Besøkt 25. ami 2023.
- ^ «Unge Høyres prinsipprogram» (PDF). Unge Høyre. 2006. Arkivert fra originalen (PDF) 4. mars 2016. Besøkt 16. juni 2014.
- ^ «Parties & Partners» (på engelsk). European People's Party. Besøkt 12. februar 2024.
- ^ Christian Lehne (2017). «Partier og partimedlemmer En kvalitativ casestudie av norske partiers respons på medlemsfrafall» (PDF).
- ^ Norske politiske fakta 1884-1982. Universitetsforl. 1983. s. 108. ISBN 8200056287.
- ^ Intervju med historiker Francis Sejersted, sendt på NRK 25. mars 1979. Videoklipp i NRK Skole, besøkt 10. mars 2024.
- ^ Dahl, Ottar (1985). «Høyre gjennom hundre år». Nytt norsk tidsskrift. 2 (2): 86–93. ISSN 0800-336X.
- ^ Notaker, Hallvard (2013). «Høyres ideologiske spenninger». Norsk statsvitenskapelig tidsskrift. 29 (2): 111–119. ISSN 0801-1745.
- ^ Koritzinsky, Theo (1970). Velgere, partier og utenrikspolitikk. Analyse av norske holdninger 1945–1970. Oslo: Pax forlag. s. 140–144.
- ^ Hooghe, Liesbeth, Marks, Gary og Wilson, Carole J. (2002). «Does Left/Right Structure Party Positions on European Integration?». Comparative Political Studies (8): 965–989.
- ^ Kaartvedt, Alf (1984). Høyres historie. Drømmen om borgerlig samling, 1884–1918. Oslo: Cappelen. s. 9–17. ISBN 82-02-04990-3.
- ^ a b c Kaartvedt, Alf (1984). Høyres historie. Drømmen om borgerlig samling, 1884–1918. Oslo: Cappelen. s. 32-57. ISBN 82-02-04990-3.
- ^ «Høyres historie». Høyre. Arkivert fra originalen 12. april 2013. Besøkt 17. april 2013.
- ^ Nylænde 1914 s. 233
- ^ Solberg: - Høyres arbeidsøkt i regjeringen er over. E24. Besøkt 16. september 2021.
- ^ Lederens tittel var «formann», og for nestlederne «viseformann», frem til omkring 1990.
- ^ Dette er Høyres nye generalsekretær[død lenke]. Høyre. Besøkt 10. mars 2020
- ^ Statistisk sentralbyrå: stortingsvalgresultater
- ^ Statistisk sentralbyrå: kommunestyrevalgresultater
- ^ Valgresultat.no: Kommunestyrevalg 2015
- ^ Statistisk sentralbyrå: fylkestingsvalgresultater
- ^ Valgresultat.no: Fylkestingsvalg 2015
- ^ Stortingets hjemmeside: Representanter
- ^ «Oversikt over kommuner». KS (på norsk). Besøkt 3. juli 2024.
Litteratur
rediger- Danielsen, Rolf (1984). Høyres historie. Borgerlig oppdemmingspolitikk 1918–1940. Oslo: Cappelen. ISBN 82-02-04991-1.
- Kaartvedt, Alf (1984). Høyres historie. Drømmen om borgerlig samling, 1884–1918. Oslo: Cappelen. ISBN 82-02-04990-3.
- Notaker, Hallvard (2012). Høyres historie. Opprør og moderasjon, 1975–2005. Oslo: Cappelen. ISBN 82-02-39029-X.
- Notaker, Hallvard (2013). «Høyres ideologiske spenninger» (PDF). Norsk statsvitenskapelig tidsskrift. 29 (2): 111–119. ISSN 0801-1745. Arkivert (PDF) fra originalen 19. mai 2016.
- Seip, Jens Arup (1980). Dyd og nødvendighet. Høyres historie gjennom hundre år, 1880–1980. Oslo: Gyldendal. ISBN 82-05-12480-9.
- Sejersted, Francis (2003) [1984]. Høyres historie. Opposisjon og posisjon, 1945–1981 (2 utg.). Oslo: Pax. ISBN 82-530-2563-7.
Eksterne lenker
rediger- (no) Offisielt nettsted
- (en) Høyre – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Høyre på Facebook
- Høyre på Flickr
- (no) Høyre på Instagram
- (no) Høyre på X (tidligere Twitter)
- (no) Unge Høyre
- (no) Høyres Studenterforbund