Edmund Burke (født 1. januarjul./ 12. januar 1729greg. i Dublin, død 9. juli 1797 på Gregories nær Beaconsfield i England) var en britisk politiker og politisk filosof. Han regnes som konservatismens grunnlegger. Burke tilhørte det britiske partiet whigene (et mer liberalt parti enn toryene).[8]

Edmund Burke
Født12. jan. 1729[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Dublin (Kongeriket Irland)[5]
Død9. juli 1797[6][1][2][3]Rediger på Wikidata (68 år)
Beaconsfield (Kongeriket Storbritannia)[5]
BeskjeftigelsePolitiker, filosof, skribent, statsviter Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Storbritannias 12. parlament (Storbritannias 12. parlament)
  • medlem av Storbritannias 13. parlament (Storbritannias 13. parlament)
  • medlem av Storbritannias 14. parlament (Storbritannias 14. parlament)
  • member of the 15th Parliament of Great Britain (Storbritannias 15. parlament)
  • member of the 16th Parliament of Great Britain (Storbritannias 16. parlament)
  • member of the 17th Parliament of Great Britain (Storbritannias 17. parlament) Rediger på Wikidata
Utdannet vedTrinity College
EktefelleJane Mary Nugent[7]
PartiWhig
Rockingham Whigs (17651784)
NasjonalitetKongeriket Irland
Signatur
Edmund Burkes signatur

Bakgrunn og virke rediger

Burkes ideer skiller seg fra andre ideologer, siden han egentlig ikke konstruerte noen ny ideologi. Han fastslo i stedet noen prinsipper (de fleste har blitt stående) som etterkommere viderebygde konservatismen på. Hovedverket til Burke var Betraktninger over revolusjonen i Frankrike (originalens tittel: Reflections on the Revolution in France) (1790).

Burke støttet, i motsetning til flesteparten av sine samtidige landsmenn, den amerikanske revolusjon. Han mente at det var den britiske kongen som hadde angrepet amerikanernes rettigheter.

Under den franske revolusjonen noen få år senere, hadde Burke (ifølge mange) derimot helt motsatt holdning. Nå var han en ivrig motstander av de revolusjonære og deltok i den såkalte revolusjonsdebatten.

Den endrede holdningen begrunnet Burke med at de franske revolusjonære, i motsetning til amerikanerne, ville kullkaste hele staten og bygge opp noe nytt. En slik holdning strider med konservatismens grunndoktriner; evolusjon fremfor revolusjon. Burke var særlig kritisk til voldsbruken under den franske revolusjon.

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 26260, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 10260[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), «Бёрк Эдмунд», besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Edmund-Burke-British-philosopher-and-statesman, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 4019[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «Edmund Burke (1729 - 1797)», BBC History

Litteratur rediger

Av Burke
Om Burke
Bibliografi
  • A Vindication of Natural Society (1756)
  • A Philosophical Enquiry into the Origin of Our Ideas of the Sublime and Beautiful (1756)
  • An Account of the European Settlement in America (1757)
  • The Abridgement of the History of England (1757)
  • Annual Register editor for some 30 years (1758)
  • Tracts on the Popery Laws (Early 1760s)
  • On the Present State of the Nation (1769)
  • Thoughts on the Cause of the Present Discontents (1770)
  • On American Taxation (1774)
  • Conciliation with the Colonies (1775)
  • A Letter to the Sheriffs of Bristol (1777)
  • Reform of the Representation in the House of Commons (1782)
  • Reflections on the Revolution in France (1790)
  • Letter to a Member of the National Assembly (1791)
  • Appeal from the New to the Old Whigs (1791)
  • Thoughts on French Affairs (1791)
  • Remarks on the Policy of the Allies (1793)
  • Letters on a Regicide Peace (1795–97)
  • Letter to a Noble Lord (1796)

Eksterne lenker rediger