Kongeriket Irland (klassisk irsk: Ríoghacht Éireann; moderne irsk: Ríocht Éireann) var navnet på den irske staten fra kong Henrik VIII av Englands proklamasjonen som konge av Irland ved loven Loven Irlands krone av 1542[1] og varte fram til opprettelsen av Det forente kongerike Storbritannia og Irland i 1800 ved Unionsloven av 1800.[2]

Irlands kongelige fane.

Det erstattet Lordship of Ireland som hadde blitt opprettet i 1171. Kong Henrik VIII ble anerkjent som monark av Irland av en del protestantiske stater i Europa, men ikke av de katolske monarker. Imidlertid ble hans datter Maria anerkjent som dronning av Irland av pave Paul IV i 1555 etter at hun hadde innført et strengt katolsk styre i England. Det adskilte kongeriket Irland fortsatte å eksistere fram til slutten av 1800 da Irland ble slått sammen med Storbritannia for å danne det forente kongerike Storbritannia og Irland fra den første dagen av 1801.[3] Det varte fram til 1922 da 26 av 32 irske grevskap gikk ut for å opprette den irske fristaten og som senere ble republikken Irland.

Referanser

rediger
  1. ^ Crown of Ireland Act (I) 1542 (c. 1) som gyldig i dag (inkludert alle rettelser) innenfor Storbritanna, UK Statute Law Database
  2. ^ Morley, Vincent (2002): Irish opinion and the American Revolution, 1760–1783, Cambridge: Cambridge University Press, s. 4, Sitat på irsk: «Féach ár bpian le sé chéad bliain aige Gaill in éigean, gan rí dár rialadh de Ghaeil, mo chian, i ríoghacht Éireann». Og i engelsk oversettelse: «Consider our torment for six hundred years by violent foreigners, with no king of the Gaels ruling us, my grief, in the kingdom of Ireland.»
  3. ^ Jenkins, Brian (2006): Irish Nationalism and the British State: From Repeal to Revolutionary Nationalism. Montreal & Kingston, ON: McGill-Queen's University Press. ISBN 9780773577756.

Litteratur

rediger


Autoritetsdata