Paul IV
Paulus IV
Pope Paul IV.jpg
FødtGian Pietro Carafa
28. juni 1497
Capriglia IrpinaRediger på Wikidata
Død18. august 1559
Roma, Italia
Gravlagt Santa Maria sopra MinervaRediger på Wikidata
Far Giovanni Antonio Carafa, Conte di MontorioRediger på Wikidata
Mor Vittoria CamponeschiRediger på Wikidata
Utdannet ved Università degli Studi di Napoli Federico IIRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Katolsk prest, diplomatRediger på Wikidata
Nasjonalitet Den hellige stolRediger på Wikidata
DåpsnavnGiovanni Pietro Carafa
Innsatt23. mai 1555
SaligkåretIkke saligkåret
HelligkåretIkke helligkåret
FestdagIngen
ForgjengerMarcellus II
EtterfølgerPius IV
Våpenskjold
Paul IVs våpenskjold

Paul IV (født som Giovanni Pietro Carafa 28. juni 1476 i Capriglia Irpina i kongedømmet Napoli, død 18. august 1559 i Roma) var pave fra 23. mai 1555 til sin død i 1559. Han var nesten åtti år da han ble pave, men rakk likevel å føre et skrekkregime som gav ham tilnavnet il terribile (= den fryktelige).

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Giovanni Pietro Caraffa nedstammet fra den adelige slekten Caraffa i Napoli.[trenger referanse] Hans slektning, kardinal Oliviero Caraffa, som var en av de mer betydningsfulle personene i pavedømmet under renessansen, tok seg av den unge Giovanni Pietros oppdragelse og karrière.[trenger referanse]

BiskopRediger

I årene 1518–1524 var Caraffa erkebiskop av Brindisi.

KardinalRediger

Caraffa ble den 15. januar 1537 utnevnt til kardinalprest av San Pancrazio, samt til det samme av San Sisto, San Clemente og Santa Maria in Trastevere, innen han den 17. oktober 1544 ble kardinalbiskop av Albano. Senere ble han tildelt Sabina, Frascati, Porto e Santa Rufina og Ostia.

I 1549 ble han utnevnt til erkebiskop av Napoli.

 
Mynt i Kirkestaten under Paul IV.

PaveRediger

I 1555 ble han i en alder av 79 år valgt til pave. Frem til da hadde han titt og ofte talt om behovet for reformer.[trenger referanse] Med sitt valg bedrev han den sedvanlige nepotisme ved at han utnevnte en av sine nevøer, condottiere Carlo Carafa, til kardinalstatssekretær, og en annen nevø, Giovanni Carafa, først til kirkens generalkaptein og senere til hertug av Paliano.

Paul IV skapte i 1555 en ghetto i Roma, i området der Via del Portico d'Ottavia, Lungotevere dei Cenci, Via del Progresso og Via di Santa Maria del Pianto nå ligger. Det var et muromgitt område, som ble stengt nattestid, der byens jøder bodde. Ghettoen ble ikke revet før i 1888.

Ved sin død var Paul så forhatt at folkemengden gikk til angrep på hans statueKapitol. Den ble halshogd og hodet slengt i Tiberen. Han ble derfor begravd i største hemmelighet i Peterskirkens krypt. Først i 1566, da det hele hadde kommet litt på avstand, ble han gravlagt i familiekapellet i kirken Santa Maria sopra Minerva.[1]

ReferanserRediger

  1. ^ Ole Askov Olsen: Rom – pladsernes by (s. 122), forlaget Thaning & Appel, København 1996, ISBN 87-413-6343-4

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger


Forgjenger:
Marcellus II
Pave
(liste over paver)
Etterfølger:
Pius IV