Carlo Carafa

italiensk prest
(Omdirigert fra «Carlo Carafa (kardinal)»)

Carlo Carafa (født 29. mars 1517 i Napoli i Italia, henrettet 4. mars 1561Castel Sant'Angelo i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler, og var tilknyttet Den romerske kurie.

Carlo Carafa
Født8. apr. 1517Rediger på Wikidata
Napoli
Død14. mars 1561Rediger på Wikidata (43 år)
Roma
BeskjeftigelseKatolsk prest, diplomat, diakon (1557–), katolsk biskop Rediger på Wikidata
Embete
SøskenAntonio Carafa

Liv og virke rediger

Familiebakgrunn rediger

Han var nevø til pave Paul IV (15551559). Andre kardinaler i samme slekt var Filippo Carafa della Serra (kreert 1378), Oliviero Carafa (1467), Diomede Carafa (1555), Alfonso Carafa (1557), Antonio Carafa (1568), Decio Carafa (1611), Pier Luigi Carafa (1645), Carlo Carafa della Spina (1664), Fortunato Ilario Carafa della Spina (1686), Pierluigi Carafa (1728), Francesco Carafa della Spina di Traetto (1773), Marino Carafa di Belvedere (1801) og Domenico Carafa della Spina di Traetto (1844).

Militær rediger

Han gikk i ung alder inn i det militære, som han hadde en dragning mot, og kjempet under markgreven av Vasto i Lombardia og Piemonte, og under hertug Ottavio Farnese av Parma i Flandern og Tyskland. Senere brøt han med de spanske styrker og sluttet seg til Pietro Strozzis styrker og kjempet i krigen mot Siena.

Men så snart hans onkel ble valgt til pave i 1555, trådte han selv inn i den klerikale stand.

Kardinal rediger

Han ble utnevnt til kardinal i juni 1555 av pave Paul IV og ble hans kardinalnepote. Han ble aldri ordinert, mottok heller ikke de lavere vigsler, ikke desto mindre hadde han San Nicola in Carcere som tittelkirke.

Han delte sin onkels motstand mot spanjolene og dro to ganger til Frankrike for å forhandle med kong Karl II. Kongen av Frankrike gjorde ham til administrator av bispedømmet Cominges, noe paven approberte til tross for de to spanske kardinalers motstand.[trenger referanse] I 1556 brøt det ut krig mot spanjolene, meg kardinal Carafa dro året etter til Madrid på pavens vegne og fikk fremforhandlet en fredsavtale.[trenger referanse]

Etter sin retur fra Madrid i 1557 regjerte han og hans brødre så tyrannisk at paven relegerte ham til forskjellige steder: I 1559 ble han sendt til Civitalavini, og derfra til Marino.

Han deltok ved konklavet 1559 som valgte Pius IV. Rett etter konklavet ble han og tre andre arrestert og fengslet i Castel Sant'Angelo. Han ble funnet skyldig i en rekke forbrytelser fra drap til heresi, og dømt til døden. Kardinalen ble strupet ihjel, de tre andre halshogd.

Referanser rediger


Eksterne lenker rediger