Trinity College (Dublin)

Universitet i Dublin

Trinity College (irsk: Coláiste na Tríonóide), formelt Provost, Fellows and Scholars of the College of the Holy and Undivided Trinity of Queen Elizabeth near Dublin,[7] er det eneste konstituerende høyskolen (kollegiet) ved Universitet i Dublin, som er Irlands eldste universitet og et forskningsuniversitet.[8][9] Det ligger på College Green i sentrum av Dublin, rett ovenfor den gamle parlamentsbygningen som nå tilhører Bank of Ireland. Campus er på 190 000m² med en blanding av gamle og nye bygninger. Kollegiet ble opprettet i 1592 av dronning Elisabeth I av England som «moren til et universitet» og var modellert etter de kollegiale universitetene i Oxford og Cambridge, men i motsetning til disse tilknyttede institusjonene, ble det kun en høyskole etablert; i praksis er kollegiet og universitetet samme enhet, og de kalles derfor ofte kollektivt University of Dublin, Trinity College. Det viktigste unntaket fra dette er måten universitetsgrader gis på; kollegiet står for undervisningen, mens universitetet deler ut gradene.[10]

Trinity College
MottoPerpetuis futuris temporibus duraturam
Grunnlagt3. mars 1592
BeliggenhetDublin
Studenter18174[1]
Medlemskap
7 oppføringer
Coimbragruppen
Digital Preservation Coalition[2]
World Wide Web Consortium[3]
European University Association[4]
League of European Research Universities
ORCID (2023)[5]
Coalition for Advancing Research Assessment (2023)[6]
Nettstedhttps://www.tcd.ie/ (engelsk), https://www.tcd.ie/gaeloifig/gaeilge/index.ga.php (irsk)
Kart
1 = Library of Trinity College Dublin
Trinity College
53°20′40″N 6°15′28″V

Logoen til Trinity College

Trinity er ansett som en av Europas eliteinstitusjoner, og er Irlands mest prestisjefylte universitet, delvis på grunn av sin lange og utmerkede historie.[11][12] Faglig sett er det delt inn i tre fakulteter som består av 23 skoler, som tilbyr grad- og diplomkurs på både lavere og videregående nivå.[13] Opptaksprosedyren er utelukkende basert på akademiske meritter,[14] og høyskolen er særskilt anerkjent innen juss, litteratur og humaniora.[15] Det utfører også omfattende forskning innen nanoteknologi, informasjonsteknologi, immunologi, matematikk, ingeniørfag, psykologi, politikk og engelsk.[16]

Hovedporten fra innsiden av kollegeområdet.

Trinity College ble opprinnelig etablert utenfor Dublins bymurer i bygningene til det forbudte katolske augustinske klosteret Priory of All Hallows. Det ble opprettet delvis for å konsolidere myndigheten til Tudor-monarkiet i Irland, og som et resultat var det universitetet for den protestantiske politikken i store deler av historien til på ulike måter å ekskludere innfødte irer og katolikker.[17] Mens katolikker ble tatt opp fra høyskolens stiftelse, krevde eksamen i en periode avleggelse av en ed som var kritikkverdig for dem.[18] I 1793 ble dette kravet fjernet, men visse begrensninger for medlemskap i kollegiet forble, ettersom professorater, stipendier og stipender var forbeholdt protestanter. En lov fra 1873 opphevet disse gjenværende restriksjonene.[19] Mens katolikker ikke ble formelt forbudt å delta på Trinity fra den tiden, frarådet Irlands katolske hierarki det.[20] Kvinner ble først tatt opp på kollegiet som fullverdige medlemmer i 1904.[21]

Interiøret til Det gamle biblioteket

Biblioteket til Trinity College er et juridisk depositumbibliotek for Irland og Storbritannia, som inneholder rundt 7 millioner trykte bind og betydelige mengder manuskripter, blant annet Book of Kells, et av Irlands eldste skrifter og er en av kollegiets hovedattraksjoner som trekker til seg et stort antall turister. Det kom til høyskolen i 1661 for oppbevaring etter Oliver Cromwells angrep på religiøse institusjoner.[22] Samlingen som ligger i Long Room som blant annet har en sjelden kopi av Proklamasjonen av den irske republikken fra 1916 og en treharpe fra 1400-tallet, som er modellen for det nåværende emblemet til Irland. Biblioteket mottar mer enn 500 000 besøkende per år, noe som gjør det til det viktigste i Irland.[23][24]

Universitetet har utdannet mange av Irlands mest suksessrike poeter, dramatikere og forfattere, blant annet Oscar Wilde, Jonathan Swift, Bram Stoker, Percy French, William Trevor, John Millington Synge, Sally Rooney, Oliver Goldsmith, Thomas Moore and William Congreve; nobelprisvinnere Samuel Beckett, Ernest Walton, Mairead Maguire og William Cecil Campbell; tidligere presidenter i Irland Douglas Hyde, Éamon de Valera, Mary Robinson, og Mary McAleese; filosofene George Berkeley og Edmund Burke; politikere David Norris, Edward Carson, Robert Emmet, Wolfe Tone og John Redmond, foruten matematikerne George Salmon, Robert Mallet, Bartholomew Lloyd og William Rowan Hamilton.

Referanser rediger

  1. ^ «Profile 2016/2017» (PDF), Trinity College Dublin
  2. ^ dpconline.org[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.w3.org, besøkt 23. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ eua.eu, besøkt 16. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ web.archive.org, besøkt 20. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ web.archive.org, besøkt 9. november 2023[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Grabham, Sue (1995): «Republic of Ireland Introduction», Encyclopedia of Lands & Peoples. London: Kingfisher. ISBN 1-85697-292-5; s. 39.
  8. ^ «History - About Trinity», Trinity College Dublin
  9. ^ The History of Trinity College, Trinity College Dublin
  10. ^ D'Arcy, Ciarán; McGreevy, Ronan (10. februar 2017): «Trinity back on elite university list after 'really stupid' error», The Irish Times. Dublin. ISSN 0791-5144
  11. ^ «Best universities in Ireland 2022», Times Higher Education. 10 September 2021.
  12. ^ «Faculties and Schools», Trinity College Dublin
  13. ^ Entry Requirements for International Students - Study, Trinity College Dublin
  14. ^ «Trinity College, Dublin - Courage – Connecting collections», Cultural-opposition.eu
  15. ^ Fanning, Catherine: «Trinity College Dublin - The University of Dublin», Educationin Ireland
  16. ^ Hermans, Jos M.M.; Nelissen, Marc (21. januar 2018): Charters of Foundation and Early Documents of the Universities of the Coimbra Group. Leuven University Press. ISBN 9789058674746
  17. ^ Maxwell, Constantia (1946): A History of Trinity College Dublin 1591-1892. Dublin: Dublin: The University Press.
  18. ^ Catholics and Trinity College, Dublin Arkivert 19. januar 2012 hos Wayback Machine.. (Hansard, 8. mai 1834). Hansard.millbanksystems.com
  19. ^ Pašeta, Senia (1998): «Trinity College, Dublin, and the Education of Irish Catholics, 1873-1908», Studia Hibernica (30): 7–20. JSTOR 20495087
  20. ^ McDowell, Robert Brendan; Webb, David Allardice (1982): Trinity College, Dublin, 1592–1952: An Academic History. Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-23931-8.
  21. ^ «The Long Room Library at Trinity College», Atlas Obscura
  22. ^ History of the Library, The Library of Trinity College Dublin
  23. ^ «Old Library», Trinity College Dublin

Litteratur rediger

  • Bailey, Kenneth Claude (1947): A History of Trinity College Dublin, 1892-1945, Trinity College Dublin

Eksterne lenker rediger