Åpne hovedmenyen

Næringsfrihet i rettsfilosofisk forstand er retten til å skaffe seg det som trengs til livsopphold uten å spørre noen om lov. Begrepet oppstod på 1700-tallet og er fundamentalt innen økonomisk liberalisme. I økonomisk forstand er næringsfrihet retten til å drive økonomisk virksomhet uten innblanding fra offentlige myndigheters side. I de fleste land er det sterke begrensinger på næringsfriheten gjennom statlige monopoler, og lovgivning som gjelder konsesjoner og miljø. På menneskerettsområdet danner næringsfriheten grunnlaget for retten til fritt yrkesvalg. I Norge er næringsfriheten vernet av Grunnlovens paragraf 101.

Det er ifølge Grunnloven §101 forbudt å gi privatpersoner eller firmaer varige privilegier med karakter av monopol. Håndverksfrihet ble gjennomført i 1839, og handelsfrihet ble gjennomført i 1842.