Næringsfrihet
Næringsfrihet i rettsfilosofisk forstand er retten til å skaffe seg det som trengs til livsopphold uten å spørre noen om lov. Begrepet oppstod på 1700-tallet og er fundamentalt innen økonomisk liberalisme. I økonomisk forstand er næringsfrihet retten til å drive økonomisk virksomhet uten innblanding fra offentlige myndigheters side. I de fleste land er det sterke begrensinger på næringsfriheten gjennom statlige monopoler, og lovgivning som gjelder konsesjoner og miljø. På menneskerettsområdet danner næringsfriheten grunnlaget for retten til fritt yrkesvalg. I Norge var næringsfriheten vernet av Grunnlovens paragraf 101, som ble opphevet ved Stortingsvedtak 13. mai 2014 og erstattet av en ny paragraf 101 som sikrer retten til å organisere seg i fagforeninger, samt forbyr bruken av militær myndighet mot befolkningen under gitte omstendigheter.[1]
Det var ifølge Grunnlovens §101 forbudt å gi privatpersoner eller firmaer varige privilegier med karakter av monopol. Håndverksfrihet ble gjennomført i 1839, og handelsfrihet ble gjennomført i 1842.