Åpne hovedmenyen

Kommunestyrevalget 1999

Kommunestyrevalget 1999
12. − 13. september 1999
Valgdeltakelse 60,45% av 3,44 millioner stemmeberettigede
       
Parti A H Frp
Stemmer
28,6%
21,4%
12,1%
       
Parti KrF Sp SV
Stemmer
9,3%
8,3%
7,8%
       
Parti V RV PP
Stemmer
4,4%
2%
0,9%

‹ 1995 Norge 2003 ›
Hole kommunestyre

Kommunestyrevalget 1999 var et riksdekkende lokalvalg i Norge som fant sted 12. og 13. september 1999. Det ble samtidig avholdt direkte valg til fylkestinget. 20 kommuner avholdt direktevalg av ordfører.

Ved valget ble det valgt 12 253 representanter til landets 435 kommuner. Av representantene var 4 174 kvinner, en økning fra forrige kommunestyrevalg i alle fylker. Etter dette valget hadde åtte kommunestyrer kvinneflertall. Høyest kvinneandel hadde Granvin, med 8 av 13 representanter. Den største kommunen med kvinneflertall var Asker, med 25 av 47 representanter.[1]

3 439 636 personer hadde stemmerett ved valget. Stemmerettsalderen var 18 år. Utenlandske statsborgere som på valgdagen hadde vært bosatt i Norge sammenhengende de tre siste årene, hadde også stemmerett. De utenlandske utgjorde omlag 102 000 personer.[1] Det var for første gang anledning til å avgi stemme via postverket. Hver godkjent stemmeseddel ga så mange listestemmer som antallet representanter i kommunestyret. Det var anledning til å føre over kandidater fra én valgliste til en annen.

2 079 117 personer avga stemme tilsvarende 60,4% valgoppslutning, en nedgang fra forrige kommunestyrevalg i en sammenhengende nedadgående trend siden 1979. Kommunenes Sentralforbund satte i verk kampanjen «Snu trenden», uten tilsiktet virkning.[2]


Alle unntatt én kommune gjennomførte valget som forholdstallsvalg. I Modalen var det bare ett godkjent forslag til valgliste. Det ga anledning til å avholde flertallsvalg.[1]

Arbeiderpartiet ble største parti ved valget, og fikk 30,5 % av stemmene. Dette ga partiet totalt 3 804 representanter, en reduksjon fra 4 092 representanter ved forrige valg. Oppslutningen var den laveste siden 1920-tallet, spesielt pga. økt hjemmesitting. Partiets tidligere fortrinn som løsere av velferdspolitiske problemer syntes å ha gått tapt.[2]

ValgresultatRediger

Alle kommunene
Parti Stemmer Representanter
# % # % Endring
fra 1995
  Arbeiderpartiet 592 281 28,5 3 804 31,0  288
  Høyre 442 284 21,3 2 086 17,0  122
  Senterpartiet 171 080 8,2 1 798 14,7  652
  Kristelig Folkeparti 193 265 9,3 1 200 9,8  104
  Fremskrittspartiet 249 753 12,0 989 8,1  196
Upolitiske og lokale lister 70 723 3,4 735 6,0  56
  Sosialistisk Venstreparti 162 054 7,8 685 5,6  53
  Venstre 90 009 4,3 522 4,3  102
  Rød Valgallianse 40 778 2,0 68 0,6  5
  Pensjonistpartiet 18 419 0,9 33 0,3  17
  Borgerlige felleslister 14 420 0,7 225 1,8  75
  Miljøpartiet De Grønne 5 201 0,3 7 0,06  1
  Venstresosialistiske felleslister 4 811 0,2 40 0,3  2
  Miljøvernlister 3 940 0,2 10 0,08  1
  Kystpartiet 2 005 0,1 25 0,2  25
  Samelister 1 567 0,08 21 0,2  
  Norges Kommunistiske Parti 1 210 0,05 3 0,02  1
Det Demokratiske Samlingspartiet (Sarpsborg) 680 0,03 1 0,01  8
Samlingspartiet (Ny Fremtid) 622 0,03 1 0,01  1
Rettferdighetspartiet 271 0,01 0
Hvit Valgallianse 260 0,01 0
Generasjonspartiet 249 0,01 0
Fedrelandspartiet 227 0,01 0
Kystalliansen 206 0,01 0
Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti 163 0,0 0
  Samfunnspartiet 137 0,01 0
Totalt 2 079 117 100 12 253 100  410

Resultat av ordførervalgeneRediger

[3]

Fylke Ap H Krf Sp SV V Frp BF£ Lok$ Div Totalt
Østfold 2 6 5 5 18
Akershus 8 10 4 22
Oslo 1 1
Hedmark 15 5 1 1 22
Oppland 13 1 9 3 26
Buskerud 8 7 5 1 21
Vestfold 4 8 1 2 15
Telemark 7 4 2 3 1 1 18
Aust-Agder 3 3 4 5 15
Vest-Agder 2 4 6 2 1 15
Rogaland 6 7 10 1 1 1 26
Hordaland 11 7 6 5 1 1 3 34
Sogn og Fjordane 10 3 2 7 2 1 1 26
Møre og Romsdal 6 12 5 11 3 1 38
Sør-Trøndelag 15 1 5 1 1 2 25
Nord-Trøndelag 10 1 10 1 2 24
Nordland 18 5 9 1 4 5 3 45
Troms 12 3 1 5 1 3 25
Finnmark 13 3 1 2 19
I alt 163 86 42 94 2 8 1 10 25 4 435

£ BF = Felleslister

$Lok = Lokale lister


ReferanserRediger

  1. ^ a b c «Norges offisielle statistikk C 621: Kommunestyrevalget 1999». Statistisk sentralbyrå.
  2. ^ a b Tor Bjørklund og Jo Saglie (2000). «Lokalvalget i 1999 : rekordlav og rekordhøy deltakelse». Institutt for samfunnsforskning, Universitetet i Oslo. 
  3. ^ «Statistikkbanken 04772: Ordførere, etter parti/valgliste ved kommunestyrevalget(F) 1945 - 2015». Statistisk sentralbyrå. Besøkt 9. november 2018.