Lars Myraune

norsk politiker, generalmajor og gårdbruker

Lars Myraune (født 5. august 1944Frosta i Nord-Trøndelag) er en norsk politiker (H) og tidligere gårdbruker og generalmajor i Luftforsvaret.

Lars Myraune
Født5. aug. 1944[1][2]Rediger på Wikidata (79 år)
Frosta[1]
BeskjeftigelsePolitiker, bonde, offiser Rediger på Wikidata
Utdannet vedHandelshøyskolen BI[1]
Luftkrigsskolen[1]
Stabsskolen
Forsvarets høgskole
PartiHøyre[1]
NasjonalitetNorge
UtmerkelserRidderkors av Storfyrst Gediminas av Litauens orden (2001)
Frigjøringsmedaljen (1995)
Stortingsrepresentant
1. oktober 2009–30. september 2013
ValgkretsNord-Trøndelag
Nord-Trøndelag Høyres leder
17. februar 2008–5. februar 2012
ForgjengerJoar Grøtting
EtterfølgerElin Agdestein
Frostas ordfører
14. oktober 2003–6. oktober 2009
ForgjengerBoje Reitan
EtterfølgerFrode Revhaug

Han var ordfører i Frosta kommune 2003–2009, leder i Nord-Trøndelag Høyre 2008–2012 og stortingsrepresentant for Nord-Trøndelag 2009–2013. Myraune fungerte som Høyres talsmann for IKT og luftfart.[3] I 2019 ble han leder i Senior Høyres Landsforbund. Han har også vært president i Norges Forsvarsforening siden 2015.[4]

Familie og yrkesliv rediger

Lars Myraune er sønn av gårdbruker Gustav Myraunet (1917–1984) og husmor Julianne Sandvik (1913–1998). Han er eldre bror av Milian Myraunet, tidligere fylkesrådmann i Sør-Trøndelag fylkeskommune og styreleder ved St. Olavs Hospital. Lars fikk etternavnet Myraune, fordi han ble døpt av en fremmed prest som fant denne skrivemåten i kirkeboken.[5]

Han fullførte grunnskolen i 1958, gikk framhaldsskole 1958–1960 samt ungdomsskole 1961–1962. Han tok senere artium som privatist i 1969. Han gikk befalsskole i Luftforsvaret i Stavern 1965–1966. Myraune ble uteksaminert fra Luftkrigsskolen i Trondheim i 1971, og har fullførte studier som systemanalytiker fra NATO i Tyskland fra 1976. Samme år studerte han også bedriftsøkonomi ved BI. Han fullførte senere Forsvarets stabsskole II i 1984 og Forsvarets høgskoles totalforsvarskurs i 1994.[6]

Myraune var sambandsbefal ved Bardufoss flystasjon 1966–1967, instruktør og lærer ved sambandsskolen i Luftforsvaret 1967–1969, radarkontrollør på Gråkallen 1971–1975 og i Kautokeino 1977–1979 samt systemanalytiker på Mågerø 1979–1982. Han var tilbake i Trøndelag i 1980-årene, da han var lærer og programsjef ved Luftkrigsskolen 1983–1987 og nestkommanderende ved Luftkontrollinspektoratet 1987–1990. Videre var han Commander Mission Support Wing i Tyskland 1990–1994, luftkontrollinspektør i Kongsvinger 1994–1999, assisterende stabssjef ved AirNorth Ramstein GE 1999–2002 og prosjektoffiser ved Forsvarets overkommando høsten 2002. Han ble utnevnt til generalmajor i Luftforsvaret 13. desember 2002 og beordret til tjeneste som kommandør ved Combined Air Operations Centre (CAOC) 3 på Løding.[6]

Han tok over slektsgården Myraunet i 1982 og har senere overdratt den til sin sønn, Gustav Myraune.

Ordfører 2003–2009 rediger

 
Bunadskledd Myraune ros i land med grønnsaker fra Frosta under Trøndersk matfestival.

Han kommer fra en politisk interessert familie, hvor både faren og farfaren var kommunepolitikere.

Myraune startet sitt politiske engasjement som 17-åring i Ungdommens kommunestyre på Frosta. Han var senere medlem av Frosta kommunestyre 1983–1985 og varaordfører 1985–1989. Han kom senere tilbake til Frosta og ble valgt inn i kommunestyret i 2003. Han var ordfører i Frosta fra 2003 til 2009.

I 2007 ble han gjenvalgt etter at Høyre ble største parti med 37,8 prosent av stemmene, en økning på 19,1 prosentpoeng fra 2003, som ga partiet ni representanter i kommunestyret.[7][8] Medregnet slengere hadde Myraune fått halvparten av stemmene.[9]

Han gikk av som ordfører i 2009 da han ble valgt inn på Stortinget og ble etterfulgt av Høyres gruppeleder, Frode Revhaug.[10]

Stortingsrepresentant 2009–2013 rediger

 
Myraune og Erling Lae.
 
Myraune på talerstolen.

Myraune var nestleder i Nord-Trøndelag Høyre 2004–2008 og leder 2008–2012. Han var partiets 1. kandidat til Stortinget ved stortingsvalget 2009,[11] og ble valgt inn på Stortinget på utjevningsmandat. Han ble Høyres første representant fra Nord-Trøndelag siden perioden 1989–1993, og bidro til at Høyre fikk representanter fra alle fylker for første gang siden perioden 1985–1989. Myraune var medlem av Stortingets transport- og kommunikasjonskomité. Han var også medlem av Stortingets delegasjon til Den vesteuropeiske union, styremedlem i Den norske atlanterhavskomité og nestleder i Høyres forsvars- og sikkerhetspolitiske utvalg.

Myraune ble regnet til «bunads-Høyre» sammen med representanter som Bent Høie, Trond Helleland, Elisabeth Røbekk Nørve, Svein Harberg, Bjørn Lødemel og Frank Bakke-Jensen.[12][13][14] Myraune anså det å styrke det lokale selvstyret og flere levende bygdesamfunn som sine viktigste kampsaker.[13][15][16][17]

På Stortinget fremmet Myraune representantforslag knyttet til blant annet kraftforsyningen i Midt-Norge,[18][19] små og mellomstore bedrifters vilkår,[20] informasjonssikkerhet,[21] bruksrettigheter i statsallmenninger[22] samt omfang av inngrepsfrie naturområder.[23] Han var også med på å foreslå en ny befalsordning i Forsvaret,[24] utvidet kommunalt selvstyre i spørsmålet om motorferdsel i utmark,[25] fjerning av særreguleringer (som boplikten) på landbrukseiendom,[26] og at det skal utvises skjønn i saker der offentlige skjema har blitt utfylt feil, men der det ikke foreligger personlig vinning.[27]

I mai 2012 varslet han at han ikke ville søke gjenvalg til Stortinget av familiære hensyn.[5]

Utmerkelser rediger

I 1995 ble han tildelt den kuwaitiske Frigjøringsmedaljen for sin deltagelse i Gulfkrigen 1990–1991.[28] I 2001 ble Myraune tildelt ridderkorset av Storfyrst Gediminas av Litauens orden.

Referanser rediger

  1. ^ a b c d e www.stortinget.no, besøkt 20. september 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Lars_Myraune[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Lars Myraune». Høyre. Arkivert fra originalen 10. september 2012. Besøkt 28. september 2012. 
  4. ^ «Lars Myraune ny president i Norges Forsvarsforening». Norges Forsvarsforening. 15. juni 2015. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 15. juni 2015. 
  5. ^ a b Rossing, Sivert (26. mai 2012). «Lars blir hjemme når landet males blått». Trønder-Avisa. 
  6. ^ a b «Myraune blir Nato-sjef på Reitan». Forsvarsnett. 13. desember 2002. Arkivert fra originalen 3. oktober 2009. Besøkt 28. september 2012. 
  7. ^ Bilstad, Camilla (3. juni 2007). «Valg 2007 – Frosta». NRK Trøndelag. Besøkt 28. september 2012. 
  8. ^ «Valgets store vinner». Trønder-Avisa. 10. september 2007. Arkivert fra originalen 3. oktober 2009. Besøkt 28. september 2012. 
  9. ^ «Ernas gullgutt». Adresseavisen. 12. september 2007. 
  10. ^ Hopmo, Janne (8. oktober 2009). «Siste møtet til Lars». Frostingen. Arkivert fra originalen 17. oktober 2009. Besøkt 28. september 2012. 
  11. ^ «Seiler opp som ny Høyre-topp». Trønder-Avisa. 6. mars 2008. Arkivert fra originalen 3. oktober 2009. Besøkt 28. september 2012. 
  12. ^ Hoel, Per Anders (7. mai 2010). «Bunads-Høyre – fortsatt bak Erna». Vårt Land. 
  13. ^ a b Engesvik, Gøril (19. september 2009). «Potetbonden». Trønder-Avisa. 
  14. ^ Leirset, Espen og Nesgård, Johan Arnt (16. september 2009). «Generalen er klar for nytt oppdrag». Trønder-Avisa. 
  15. ^ Agerlie, Kristin (14. juli 2009). «Kjempar for bygde-Noreg». NRK Trøndelag. Arkivert fra originalen 8. november 2012. Besøkt 28. september 2012. 
  16. ^ «Lars Myraune – Stortingskandiat for H i Nord-Trøndelag». TV 2. 2009. Arkivert fra originalen 3. oktober 2009. Besøkt 28. september 2012. 
  17. ^ Rossing, Sivert (8. mai 2010). «Rett Høyre mot staten». Trønder-Avisa. 
  18. ^ «Dokument 8:71 S (2009–2010)». Stortinget. 18. februar 2010. Besøkt 28. september 2012. 
  19. ^ «Dokument 8:32 S (2010–2011)». Stortinget. 12. november 2010. Besøkt 28. september 2012. 
  20. ^ «Dokument 8:110 S (2011–2012)». Stortinget. 3. mai 2012. Besøkt 28. september 2012. 
  21. ^ «Dokument 8:147 S (2011–2012)». Stortinget. 15. juni 2012. Besøkt 28. september 2012. 
  22. ^ «Dokument 8:13 S (2010–2011)». Stortinget. 20. oktober 2010. Besøkt 28. september 2012. 
  23. ^ «Dokument 8:37 S (2009–2010)». Stortinget. 11. desember 2009. Besøkt 28. september 2012. 
  24. ^ «Dokument 8:162 S (2009–2010)». Stortinget. 16. juni 2010. Besøkt 28. september 2012. 
  25. ^ «Dokument 8:68 S (2010–2011)». Stortinget. 17. januar 2011. Besøkt 28. september 2012. 
  26. ^ «Dokument 8:24 S (2010–2011)». Stortinget. 22. oktober 2010. Besøkt 28. september 2012. 
  27. ^ «Dokument 8:70 S (2011–2012)». Stortinget. 7. mars 2012. Besøkt 28. september 2012. 
  28. ^ «Medaljer for Gulf-krigere». Aftenposten. 27. juni 1995. 

Eksterne lenker rediger


Forgjenger:
 Turid Wickstrand Iversen 
Senior Høyres leder
(2019–)
Etterfølger: