Frosta

kommune i Trøndelag

Koordinater: 63°35′27″N 10°44′29″Ø

Frosta
Frosta
Frosta sett fra Hellan i nordøst

Våpen

Kart over Frosta

LandNorge Norge
FylkeTrøndelag
StatusKommune
InnbyggernavnFrosting
Adm. senterAlstad
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

76,32 km²[2]
74,28 km²[1]
2,04 km²[1]
Befolkning2 627[3] (2020)
Bef.tetthet35,37 innb./km²
Antall husholdninger1 078
Kommunenr.5036
MålformNøytral
NettsideNettside
Politikk
OrdførerFrode Revhaug (H) (2019)
VaraordførerKari M. Ydsti Presthus (Ap) (2019)

Frosta
63°36′14″N 10°46′28″Ø

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2020)

Frosta er en kommune i Trøndelag, tidligere i Nord-Trøndelag, som ligger på en halvøy sentralt i Trondheimsfjorden, og grenser til Levanger kommune i øst. Frosta er en utpreget jordbruksbygd, og industrien er i hovedsak knyttet til jordbruket med næringsmiddelindustri.[4] En stor veksthusnæring og potet- og grønnsaksproduksjon har gitt Frosta kallenavnet «Trondheims kjøkkenhage».[5][6]

Utsyn fra sørenden av Frosta. Trondheim kan såvidt skimtes i bakgrunnen.

Frosta innehar en viktig rolle i Trøndelags historie, idet Norges eldste lagting, Frostatinget, hadde sitt sete her, i nærheten av middelalderkirken Logtun kirke. Vikinghavnen på Fånestangen ble funnet i 2004.[7] Nord på den lille øya Tautra, som ligger i Trondheimsfjorden mellom Frosta og Leksvik, finnes restene av Tautra kloster, et cistercienserkloster oppført i 1207. Lengre sør på øya ble det i 1999 etablert et kloster for cisterciensernonner. Grunnsteinen for nye Tautra Mariakloster ble lagt ned av dronning Sonja i 2003, og klosteret ble tatt i bruk sommeren 2006.

Kommunen opplevde frem til 1980-årene en nedgang i folketallet, men har siden ligget stabilt. Frosta har etter hvert fått en omfattende fritidsbebyggelse i form av hytter og campingplasser, og man regner med at folketallet i kommunen fordobles i sommersesongen.[5]

Kommunens administrasjon, barne- og ungdomsskole, omsorgsboliger og sykehjem ligger på Alstad.

Kommunen knyttes til Nordlandsbanen og Europavei 6 i Åsen av fylkesvei 753, og ligger cirka 40 minutter unna Trondheim lufthavn, Værnes.

NavnRediger

Kommunenavnet uttales fråssta. Preposisjonen er som regel «på», for eksempel «de bor på Frosta», bortsett fra når man eksplisitt omtaler Frosta som en kommune (i stedet for et sted), for eksempel «folketallet i Frosta kommune» i stedet for «folketallet på Frosta». Det foreligger ingen sikker tolkning av navnet, men det kan komme fra et ord med grunnbetydningen «lokalitet (halvøy) som består av åser, rygger» eller fra «frodig sted.»[4]

Ifølge det «første nøyaktige kartet over Norge» fra 1719, så er halvøyen benevnt som «Frosten»,[8] et navn som også ble brukt på et eldre, men langt mer unøyaktig, kart fra 1539.

HistorieRediger

 
Klosterruinene på Tautra.

Det har bodd mennesker på Frosta så lenge det har vært fast bosetning i Trøndelag, og det har blitt gjort mange arkeologiske funn fra oldtiden i kommunen.[4] Det finnes mange gravhauger, og ved Lianvatnet ligger restene av en bygdeborg, antagelig fra merovingertiden.

Ved gården Logtun (fra norrønt Lagatún, «Lovtun») ligger tinghaugen hvor Frostatinget ble holdt. Frostatingsloven er en av Norges eldste lover. Et kjent sitat fra denne er «med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes». Ifølge Frostatingsloven var det en kirke her allerede på slutten av 1100-tallet, men den nåværende Logtun kirke er trolig oppført omkring 1500-tallet. Logtun kirke var sognekirke på Frosta frem til den nye Frosta kirke ble tatt i bruk i 1866. Logtun kirke forfalt deretter i mange år, men ble gjeninnviet i 1950. Man tror at både Frostatingets segl og lovbok har vært oppbevart i en kiste i kirken. Kirken har en spesiell altertavle som ble utskåret i 1652 og malt i 1655.

Cistercienserklosteret på Tautra ble innviet i 1207 av munker fra Lyse kloster sør for Bergen. En regional forløper til Tautra kloster er Munkeby kloster i Levanger, som trolig er oppført noen tiår før Tautra kloster. Tautra kloster opphørte som selvstendig klostersamfunn i 1532, og ble lagt under kronen ved reformasjonen i 1537. I tilknytning til klosterkirken er det i bakken spor av flere bygninger, som delvis er asymmetriske i forhold til klosterkirken/klosterruinen. Klosterruinene ble i 1846 gitt som gave til Fortidsminneforeningen, som overtok Logtun kirke i 1903.

 
Bautaen over Frostatinget.

Den 42 meter lange trønderlånen på Logstein er antageligvis den lengste i landet.[9][10]

GeografiRediger

Kommunen har ikke fått sine grenser endret siden formannskapslovene ble innført i 1837. Hele den sørvestlige delen av Frosta er lavland, og 80 % av kommunens areal ligger under 150 moh.[4] I den nordøstlige delen ligger skogkledde åser på 250–300 moh., og høyest rager Storheia (370 moh.) på grensen mot Levanger kommune. 40 % av arealet er dekket av skog, for det meste gran. Jordbruksarealet utgjør 23 km².[11] Berggrunnen består av lagdelt skifer og kalkstein, og opp til om lag 180 moh. er disse gjerne dekket av tidligere havleire og sand.[4] I kommunen finnes Tautra og Svaet naturreservat og fuglefredningsområde. Bebyggelsen er tettest på det beste jordbrukslandet i sør, slik som ved Sørgrenda og Nordfjæra.[4] Åsenfjorden skiller Frosta fra Skatval i Stjørdal kommune, og ideen om en undervannstunnel har vært lansert.[12]

Øya Tautra er 1,5 km² stor og 3,5 km lang, og bredden varierer fra 200 meter på det smaleste til ca. 1 km på det bredeste. Øyas høyeste punkt er 26 moh. Tautra har siden 1979 vært forbundet med fastlandet via en 2,4 km lang molo. Moloens innvirkning på dyrelivet gjorde at den ble ombygd i 2003, slik at en bro midt på moloen slipper vannstrømmen gjennom.

SamfunnRediger

Frosta dannet et eget kirkesogn i Den norske kirke, og har Frosta kirke som sognekirke. Ellers finnes middelalderkirken Logtun kirke og det katolske Mariakloster på Tautra. Frosta sogn inngår i Sør-Innherad prosti og Nidaros bispedømme. I politiet dekkes kommunen av Frosta lensmannsdistrikt i Nord-Trøndelag politidistrikt. I domstolene dekkes Frosta kommune av Inntrøndelag tingrett i Frostating lagdømme, som har kontorsted i henholdsvis Steinkjer og Trondheim, etter at Stjør- og Verdal tingrett og Inderøy tingrett ble slått sammen i 2011. Kommunen er en del av det interkommunale samarbeidet Værnesregionen fra 2006.

Frosta skole i sentrumsområdet er felles barne- og ungdomsskole for hele kommunen. På videregående nivå søker de fleste seg videre til Ole Vig videregående skole i Stjørdal eller Levanger videregående skole.

Lokalavisen Frostingen ble etablert i 1919. Gratisavisen Stjørdals-Nytt inkluderer også Frosta i sitt dekningsområde.

Under koronaviruspandemien i 2019–2020 er Frosta den hardest rammede kommunen i Trøndelag, med 20 smittede den 11. mars. De har måttet stenge skole, SFO, kulturskolen, ungdomsklubben, voksenopplæring, fysioterapi og bibliotek.[13] Frosta er også smittekilde både for Stjørdal og Trondheim kommune, men også for Levanger videregående skole. Smitten på Frosta kom fra en østlandsk familie som hadde vært i Nord-Italia.[14]

PolitikkRediger

Kommunestyrevalget 2019

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Høyre 34,2 +7,2 493 +141 6 +2 Frode Revhaug, Linn Beate Skogholt
Senterpartiet 27,9 -5,5 402 -33 5 -1 Trine Haug
Arbeiderpartiet 24,5 +6,2 353 +115 5 +2 Kari Ydsti Presthus, Frode Olsen
Venstre 5,2 -5,8 75 -68 1 -1
Kristelig Folkeparti 3,4 -1,6 49 -16 -1
Fremskrittspartiet 2,6 +2,6 38 +38
Sosialistisk Venstreparti 2,2 -3,2 32 -38 -1
Valgdeltakelse/Total 70,2 % 1 451 17 5
Ordfører: Frode Revhaug (H) Varaordfører: Kari Ydsti Presthus (Ap)
Merknader: Kilde: valgresultat.no og Frosta kommune

Kommunestyrevalget 2015

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 18,3 -2,0 238 -24 3 0 Berit Skaslien, Frode Olsen
Sosialistisk Venstreparti 5,4 -3,1 70 -39 1 0 Boje Reitan
Senterpartiet 33,4 +11,4 435 +151 6 +2 Trine Haug, Johan Petter Skogseth
Kristelig Folkeparti 5,0 -1,1 65 -6 1 0
Venstre 11,0 +0,2 143 +4 2 0 Stig Morten Skjæran
Høyre 27,0 -5,5 352 -69 4 -2 Grete Nesshaug Hovdal
Valgdeltakelse/Total 65,2 % 1 312 17 5
Ordfører: Trine Haug[15] (Sp) Varaordfører: Johan Petter Skogseth (Sp)

Kommunestyrevalget 2011

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 20,2 +0,3 262 +18 3 −1 Ola Aursand
Sosialistisk Venstreparti 8,4 +2,0 109 +31 1 0
Senterpartiet 21,9 −1,2 284 +1 4 −1 Johan Petter Skogseth
Kristelig Folkeparti 6,1 −0,2 79 +2 1 0 Torun Nesse
Venstre 10,7 +4,4 139 +62 2 +1
Høyre 32,5 −5,3 421 −41 6 −3 Frode Revhaug, Turid Haug
Valgdeltakelse/Total 67,9 % 1 294 17 5
Ordfører: Johan Petter Skogseth (Sp) Varaordfører: Ola Aursand (Ap)
Merknader: Antallet representanter redusert fra 21 til 17. Kilde: Kommunal- og regionaldepartementet

Mandatfordeling 1945–2019[16]

Parti 1945 1947 1951 1955 1959 1963 1967 1971 1975 1979 1983 1987 1991 1995 1999 2003 2007 2011 2015 2019
Arbeiderpartiet 9 10 8 10 10 10 8 9 7 7 8 8 6 5 5 5 4 3 3 5
Høyre 1 1 2 2 1 1 3 3 3 2 1 3 4 9 6 4 6
Kristelig Folkeparti 2 2 3 2 3 2 2 2 3 3 2 2 1 2 2 2 1 1 1 0
Senterpartiet 6 6 6 6 6 6 4 4 5 6 6 6 9 11 7 7 5 4 6 5
Sosialistisk Venstreparti 0 1 0 0 1 1 1 1 0
Venstre 3 2 2 2 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 4 2 1 2 2 1
Bygdeliste 1 4 4 3 1 1 1 1
Det Liberale Folkepartiet 1 0
Fremskrittspartiet 0
Totalt 20 20 20 21 21 21 21 21 21 21 21 21 21 21 21 21 21 17 17 17

NæringslivRediger

Kommunens hovednæringsvei er jordbruket, og i 2009 var 28,4 % av kommunens yrkesaktive befolkning sysselsatte i primærnæringene, mot et landsgjennomsnitt på 3 %.[11] Sammenlignet er bare 3 % sysselsatte i industrien.[11] Frosta kjennetegnes av et mildt klima og en fruktbar jord, hvilket medfører at jordbruksproduktene fra Frosta kommer på markedet tidlig på året.[4] Foruten svineavl og åkervekster som korn og poteter har Frosta en stor grønnsaks- og bærproduksjon, og kommunens grønnsaksareal utgjør om lag halvparten av hele fylkets.[4] Videre er om lag 10 og 12 % sysselsatte i henholdsvis byggevirksomhet og varehandel, mens nesten 20 % jobber innen helse- og omsorgssektoren.[11]

Frosta Dampskibsselskap AS ble stiftet i 1898 og innfusjonert i Fosen Trafikklag AS i 1957.

 
Håndtegnet kart over Frosta og Leksvik i 1765

KulturRediger

Kommunens kulturhus, Magnushallen, ble åpnet i november 2010. I kulturhuset arrangeres det månedlig bygdekino. Ellers finnes det en rekke serverings- og møtelokaler i kommunen. Musikkfestivalen «MiG Tautra» arrangeres på Tautra i juli hvert år. I årene 2003–2011 ble også «Frostafestivalen» på Småland på fastlandet arrangert, og festivalen gjenoppsto i et mindre format i juli 2017. I tillegg blir «Frostadåggån» arrangert hver sommer, og har som hensikt å vise frem aktiviteter og muligheter i kommunen.[17]

I kommunen finnes idrettslagene Frosta Idrettslag og Neset Fotballklubb, stiftet i henholdsvis 1881 og 1905.

KommunevåpenetRediger

Kommunevåpenet har røtter i det gamle Frostatingets segl, og symboliserer kong Magnus Lagabøte med et liljesepter i venstre hånd ved overrekkelsen av den nye Frostatingsloven til lagmannenFrostatinget i 1274. Kommunevåpenet har derfor et gullfarget liljesepter mot en grønn bakgrunn, og ble godkjent i 1987.

Kjente personer fra FrostaRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  2. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  3. ^ «Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2020». Statistisk sentralbyrå. 27. februar 2020. 
  4. ^ a b c d e f g h «Frosta». Store norske leksikon. Besøkt 7. april 2012. 
  5. ^ a b «Mer om kommunen». Frosta kommune. Besøkt 7. april 2012. 
  6. ^ Midling, Anne Sliper (18. april 2011). «Hyttefolk vil bestemme mer». forskning.no. Arkivert fra originalen 20. september 2011. Besøkt 7. april 2012. 
  7. ^ «Fant vikinghavn». Verdens Gang. 6. april 2004. Besøkt 7. april 2012. 
  8. ^ «The "first" map of Norway». Reddit. 23. august 2014. Besøkt 7. juni 2017. 
  9. ^ Grytli, Eir og Nilsen, Dag (2005). Trønderlåna. Det midtnorske vånningshuset. Oslo: Samlaget. ISBN 978-82-521-6562-3. 
  10. ^ «Har du den lengste trønderlåna?». NRK. 14. oktober 2005. Besøkt 30. november 2015. 
  11. ^ a b c d «Offentlig sektor og næringslivet. Frosta kommune». Næringslivets Hovedorganisasjon. Arkivert fra originalen 18. november 2011. Besøkt 7. april 2012. 
  12. ^ Hopmo, Janne (22. april 2010). «Tunnel til Frosta». Frostingen. Besøkt 8. april 2012. [død lenke]
  13. ^ Susegg, Gaute Ulvik Haugan,Monica Irén Solberg (11. mars 2020). «20 smittede på Frosta - positive prøver på Frosta skole». www.t-a.no. Besøkt 11. mars 2020. 
  14. ^ Haugan, Gaute Ulvik (11. mars 2020). «Slik ble Nord-Trøndelag smittet». www.t-a.no. Besøkt 11. mars 2020. 
  15. ^ Trønder-Avisa papirutgave 16. september 2014 s. 14
  16. ^ Christiansen, Per R. (1997). De nære hundreåra. Bygdehistoria etter 1837. Frosta historielag. s. 447–448. 
  17. ^ «Festivaler». Frostaporten. Besøkt 6. juni 2018. 

LitteraturRediger

  • Moksnes, Leif; Christiansen, Per R; Lindgaard, Roar, red. (1968–2009). Frostaboka bind 1-13. Frosta historielag. 

Eksterne lenkerRediger