Stortingsvalget 1949

Stortingsvalget 1949 var det andre stortingsvalget i Norge etter andre verdenskrig, avholdt 10. oktober 1949. Valget var en stor seier for Arbeiderpartiet, og Einar Gerhardsens andre regjering fortsatte. Arbeiderpartiet fikk flertall alene i Stortinget.

Stortingsvalget 1949
10. oktober 1949
150 mandater på valg, 76 trengs for flertall
Valgdeltakelse 82,05 % av 2,16 millioner stemmeberettigede
  Einar Gerhardsen C.J. Hambro  
Forgrunnsfigur Einar Gerhardsen C.J. Hambro Jakob A. Lothe
Parti Ap H V
Stemmer
45,7 %
15,9 %
12,4 %
Mandater
 85
9 
 23
2 
 21
1 
    Einar Frogner Emil Løvlien
Forgrunnsfigur Nils Lavik Einar Frogner Emil Løvlien
Parti KrF Bondepartiet NKP
Stemmer
8,4 %
4,9 %
5,8 %
Mandater
 9
1 
 12
2 
 0
11 
     
Parti Borgerlige felleslister Samfundspartiet
Stemmer
6,1 %
0,7 %
Mandater
 9
 0
Sittende regjering Gerhardsen II
Ny regjering Gerhardsen II

‹ 1945 Norges flagg 1953 ›
Mandatfordelingen etter Stortingsvalget 1949
  Høyre

Dette var det siste valget med den gamle valgordningen der valgkretsene var delt opp i landkretser og bykretser. Det var også det siste valget med forholdstallsvalg etter D'Hondts metode. Denne metoden favoriserte store parti sterkt, slik at Arbeiderpartiet fikk 56,7% av stortingsmandatene med 45,6% av stemmene, mens Norges Kommunistiske Parti satt igjen uten stortingsmandat selv om de fikk 5,9% av stemmene. Enda en endring ved dette valget var at det ikke lenger var anledning til å inngå listesamarbeid. I stedet ble det derfor i mange valgkretser satt opp felleslister mellom to eller flere borgerlige partier.

Samfundspartiet, som hadde vært representert på Stortinget før krigen, men ikke stilte til valg i 1945, stilte igjen til valg denne gangen. De fikk ikke stor oppslutning og stilte aldri til valg igjen.

Politikk

rediger

Valgprogram

rediger

Resultater

rediger
Parti Stemmer[1] Mandater
Antall Andel (%) Endring fra 1945 (%) Antall Endring fra 1945
Arbeiderpartiet 803 471 45,6 + 4,5 85 + 9
Høyre 279 790 16,0 - 1,1 23 - 2
Venstre 218 866 12,5 - 1,3 21 + 1
Kristelig Folkeparti 147 068 8,4 + 0,5 9 + 1
Norges Kommunistiske Parti 102 722 5,9 - 6,0 0 - 11
Bondepartiet 85 418 4,9 - 3,2 12 + 2
Samfundspartiet 13 088 0,7 + 0,7 0 0
Borgerlige felleslister 107 913 6,2 + 6,2 0
Total 1 758 366 100 0 150 0

¹ Mandatene på borgerlige felleslister fordelt på de enkelte partiene.

Det var 387568 stemmeberettigede som ikke avga stemme («hjemmesittere»).[1]

De borgerlige felleslistene var:

Dersom stemmene til felleslister fordeles på de enkelte partiene, basert på valget i 1945, får man disse resultatene (fra Hvem Hva Hvor 1950):

Parti Prosent stemmer Endring sammenlignet med 1945
Høyre 17,9 + 0,9
Venstre 13,5 - 0,3
Kristelig Folkeparti 8,5 + 0,6
Bondepartiet 7,9 - 0,2

Viktige politiske saker i stortingsperioden

rediger

Det nyvalgte Stortinget kom sammen i januar 1950.

I løpet av perioden ble stadig færre varer underlagt rasjonering. I april 1950 ble rasjoneringen av fett, sjokolade, og sukkertøy opphevet, mens i juli ble rasjoneringen av kjøtt opphevet. I desember 1951 ble det slutt på tekstilrasjoneringen, mens kaffe og sukker var rasjonert frem til september 1952.

Den 20. november 1950 vedtok Stortinget enstemmig en ny tellemåte. Former som «to og tyve» og «én og tredve» ble erstattet av henholdsvis «tjueto» og «trettien». Byttet ble begrunnet med samordning med engelsk og svensk, og skulle også hindre at folk slo telefonnummer feil på grunn av at tall ble opplest i gal rekkefølge. Statsadministrasjonen implementerte den nye tellemåten sommeren 1951, mens den ble innført i skolen samme høst.[2] 14. desember året etter ble Norsk språknemnd vedtatt opprettet.

I april 1951 vedtok Stortinget å øke omsetningsavgiften fra 6,25 til 10 prosent.

Høsten 1951 tiltrådte Norge Europarådets menneskerettighetskonvensjon. Året etter gikk Norge inn i Nordisk råd.

Valgkretsene

rediger

Mandatfordeling og endringer fra 1945

rediger
Valgkrets Ap B H V KrF K Total
Østfold fylke 3   2  1  1 1   6
Akershus fylke 4  1 1  1 2    1  1 7
Kjøpsteder i Akershus og Østfold fylker 3  1 1    1 4
Oslo 4   3  1  1 7
Hedmark fylke 5  1 1    1 1  1  1 7
Opland fylke 4  1 2    1 6
Kjøpsteder i Hedmark og Opland fylker 2   1   3
Buskerud fylke 3   1  1 1    1 5
Kjøpsteder i Buskerud fylke 2   1   3
Vestfold fylke 2   1  1 1  1 4
Kjøpsteder i Vestfold fylke 2   2   4
Telemark fylke 3   1  1 1    1 5
Aust-Agder fylke 3  1  1 1   4
Kjøpsteder i Telemark og Aust-Agder fylker 3  1 1   1    1 5
Vest-Agder fylke 1   1   2   4
Rogaland fylke 2    1 1   1   1  1 5
Kjøpsteder i Vest-Agder og Rogaland fylker 4   1   2   7
Hordaland fylke 3   1   2   2   8
Bergen 3  1 1   1    1 5
Sogn og Fjordane fylke 2   1   2   5
Møre og Romsdal fylke 2    1 2   3  1 7
Kjøpsteder i Møre og Romsdal fylke 2    1 1  1 3
Sør-Trøndelag fylke 3   1   1  1  1 1   6
Nord-Trøndelag fylke 3   1   1   5
Kjøpsteder i Sør- og Nord-Trøndelag fylker 3   2  1  1 5
Nordland fylke 5  1 1  1 1   1  1  1 8
Troms fylke 4   1   5
Finnmark fylke 3  1  1 3
Kjøpsteder i Nordland, Troms og Finnmark fylker 2   1   1  1  1 4
Total 85  9 12  2 23  2 21 1 9  1  11 150

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b Fakta om Norge: oppslagsbok i samfunnsspørsmål ; 1950-1951. Oslo: Tiden. 1950. 
  2. ^ Rogne, Vebjørn, red. (1999). Århundrets hvem hva hvor. Schibsted. s. 243. ISBN 82-516-1759-6. 

Kilder

rediger

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata