Åpne hovedmenyen

Stortingsvalget 1900

Stortingsvalget 1900
20. august 1900 - 19. april 1901
114 mandater på valg, 58 trengs for flertall
Valgdeltakelse 57,28% av 416 593 stemmeberettigede
  Lars Holst   Aasmund Halvorsen Vinje
Partileder Lars Holst Francis Hagerup Aasmund Halvorsen Vinje
Parti V H Moderate Venstre
Mandater
 77
Decrease2.svg2 
 31
Increase2.svg6 
 6
Decrease2.svg4 
  Christian Holtermann Knudsen
Partileder Christian Holtermann Knudsen
Parti A
Mandater
 0
Sittende regjering Steen II
Ny regjering Steen II

‹ 1897 Norge 1903 ›

Stortingsvalget 1900 ble avholdt i Norge i 1900 som indirekte valg til det 50., 51., og 52. ordentlige Storting.

ValgordningRediger

Dette var det første valget i Norge etter at allmenn stemmerett for menn var innført, og nest siste stortingsvalg med indirekte valg. I hvert formannskapsdistrikt hadde lensmannen eller formannskapet ansvar for å holde valgting som utpekte valgmenn.[1] Valgmennene møttes til valgmannsting. På landet hadde hvert av de atten amtene valgmannsting, og utpekte 2-5 av 75 stortingsrepresentanter. Kjøpstedenes valgmannsting utpekte én, to eller fire av 39 stortingsrepresentanter.

Valgtingene ble holdt i perioden 20. august til 10. september 1900. 431 valgting i landdistriktene utpekte totalt 3 582 valgmenn. 39 valgting i byene utpekte totalt 2 015 valgmenn. Valgmannstingene ble holdt i perioden 27. august til 22. oktober 1900. Valgmannstingene i Smaalenenes amt og Søndre Bergenhus amt ble underkjent, og nye valgmannsting ble avholdt henholdsvis 1. november 1900 og 19. april 1901.[2] Stortinget ble konstituert 11. oktober 1900.[3]

PolitikkRediger

Programmer:

  • Venstres valgprogram[4]
  • Høires Program[5]
  • Det moderate Partis program[6]
  • "Det norske arbeiderpartis" (socialisternes) program og
    De forenede arbeidersamfunds (de radikale Arbeideres) program[7]

Valget endte med rent flertall til Venstre.

I Haugesund ble det for andre gang gjennomført valgstreik i protest mot Bondeparagrafens konsekvens.

ResultatRediger

Parti Del av stemmene i prosent(%) Mandat Endring i forhold til 1897
Venstre 54 77 - 2
Høyre 40,8 31 + 6
Moderate Venstre ? 6 - 4
Arbeiderpartiet 3 0 0
Andre parti 2,2 0 0
Total 100 114 0

Valgmennenes partitilknytningRediger

Kilde: Stortinget og statsraadet[8]

Valgmandsting Høire Venstre Upolitisk Antall valgmenn
Aalesund og Molde 41  19 6  6 47  25
Arendal og Grimstad 25  10 25  10
Bergen 256  151 256  151
Brevik  5 8  8 8  3
Kristiania, Hønefoss og Kongsvinger 803  790 11  349 814  454
Kristiansand 51  23 51  23
Kristiansund 1  10 44  33 45  34
Drammen 83  44 83  44
Flekkefjord 8  3 8  3
Fredrikhald 34  15 34  15
Fredrikstad 47  26 47  26
Hamar, Lillehammer og Gjøvik 6  6 35  12 41  18
Hammerfest, Vardø og Vadsø  11 24  16 24  5
Holmestrand 8  4 8  4
Kongsberg 21  9 21  9
Kragerø 20  8 20  8
Larvik og Sandefjord  8 39  19 39  11
Moss og Drøbak 4  1 33  19 37  20
Porsgrund  8 17  17 17  9
Sarpsborg  7 19  19 19  12
Skien 39  18 39  18
Stavanger og Haugesund 107  40 107  40
Tromsø og Bodø 41  24 41  24
Trondhjem og Levanger 144  74 144  74
Tønsberg 28  16  1 28  15
Østerrisør 12  4 12  4
Sum byene 1051 958 6 2015  1035
Andel i byene 52,2% 47,5% 0,3% 100%
Valgmandsting Høire Høire og moderate Venstre Antall valgmenn
Akershus amt 135  76 97  48 232  124
Nordre Bergenhus amt 98  41 103  66 201  107
Søndre Bergenhus amt 146  77 144  73 290  150
Bratsberg amt  16 170  97 170  71
Buskeruds amt 117  80 64  8 181  82
Kristians amt 13  31 234  176 247  145
Finmarkens amt 30  14 28  8 58  22
Hedemarkens amt 19  5 217  117 236  112
Jarlsberg og Larviks amt 96  41 72  27 168  68
Lister og Mandals amt 51  29 98  38 149  67
Nedenes amt 37  1 117  73 154  74
Nordlands amt 16  3 292  215 308  218
Romsdals amt 27  14 228  121 255  135
Smaalenenes amt 90  26 93  53 183  79
Stavanger amt 107  38 90  61 197  99
Tromsø amt 1  5 140  96 141  91
Nordre Trondhjems amt 13  11 181  111 194  122
Søndre Trondhjems amt 34  24 184  96 218  120
Sum amtene 322 708 2553 3582  1887
Andel i amtene 9,0% 18,8% 71,3% 100%

Se ogsåRediger

ReferanserRediger