Stortingsvalget 1900
Stortingsvalget 1900 ble avholdt i Norge i 1900 som indirekte valg til det 50., 51., og 52. ordentlige Storting.
20. august 1900 - 19. april 1901 | |||
---|---|---|---|
114 mandater på valg, 58 trengs for flertall | |||
Valgdeltakelse | 57,28 % av 416 593 stemmeberettigede | ||
Partileder | Lars Holst | Francis Hagerup | Aasmund Halvorsen Vinje |
Parti | V | H | Moderate Venstre |
Mandater | |||
Partileder | Christian Holtermann Knudsen | ||
Parti | Ap | ||
Mandater | 0
|
||
Sittende regjering | Steen II | ||
Ny regjering | Steen II | ||
Valgordning
redigerDette var det første valget i Norge etter at allmenn stemmerett for menn var innført, og nest siste stortingsvalg med indirekte valg. I hvert formannskapsdistrikt hadde lensmannen eller formannskapet ansvar for å holde valgting som utpekte valgmenn.[1] Valgmennene møttes til valgmannsting. På landet hadde hvert av de atten amtene valgmannsting, og utpekte 2-5 av 75 stortingsrepresentanter. Kjøpstedenes valgmannsting utpekte én, to eller fire av 39 stortingsrepresentanter.
Valgtingene ble holdt i perioden 20. august til 10. september 1900. 431 valgting i landdistriktene utpekte totalt 3 582 valgmenn. 39 valgting i byene utpekte totalt 2 015 valgmenn. Valgmannstingene ble holdt i perioden 27. august til 22. oktober 1900. Valgmannstingene i Smaalenenes amt og Søndre Bergenhus amt ble underkjent, og nye valgmannsting ble avholdt henholdsvis 1. november 1900 og 19. april 1901.[2] Stortinget ble konstituert 11. oktober 1900.[3]
Politikk
redigerProgrammer:
- Venstres valgprogram[4]
- Høires Program[5]
- Det moderate Partis program[6]
- "Det norske arbeiderpartis" (socialisternes) program og
De forenede arbeidersamfunds (de radikale Arbeideres) program[7]
Valget endte med rent flertall til Venstre.
I Haugesund ble det for andre gang gjennomført valgstreik i protest mot Bondeparagrafens konsekvens.
Resultat
redigerParti | Stemmer | % | Mandater | +/– | |
---|---|---|---|---|---|
Venstre | 127 142 | 54.01 | 77 | –2 | |
Høyre | 96 092 | 40.82 | 31 | +6 | |
Moderate Venstre | 6 | –4 | |||
Arbeiderpartiet | 7 013 | 2.98 | 0 | 0 | |
Andre partier | 5 163 | 2.19 | 0 | – | |
Totalt | 235 410 | 100.00 | 114 | 0 | |
Gyldige stemmer | 235 410 | 98.66 | |||
Ugyldige/blanke stemmer | 3 207 | 1.34 | |||
Totalt antall stemmer | 238 617 | 100.00 | |||
Stemmeberettigede/valgdeltagelse | 416 593 | 57.28 | |||
Kilde: Nohlen & Stöver |
Valgmennenes partitilknytning
redigerKilde: Stortinget og statsraadet[8]
Valgmandsting | Høire | Venstre | Upolitisk | Antall valgmenn |
---|---|---|---|---|
Aalesund og Molde | 41 19 | 6 6 | 47 25 | |
Arendal og Grimstad | 25 10 | 25 10 | ||
Bergen | 256 151 | 256 151 | ||
Brevik | 5 | 8 8 | 8 3 | |
Kristiania, Hønefoss og Kongsvinger | 803 790 | 11 349 | 814 454 | |
Kristiansand | 51 23 | 51 23 | ||
Kristiansund | 1 10 | 44 33 | 45 34 | |
Drammen | 83 44 | 83 44 | ||
Flekkefjord | 8 3 | 8 3 | ||
Fredrikhald | 34 15 | 34 15 | ||
Fredrikstad | 47 26 | 47 26 | ||
Hamar, Lillehammer og Gjøvik | 6 6 | 35 12 | 41 18 | |
Hammerfest, Vardø og Vadsø | 11 | 24 16 | 24 5 | |
Holmestrand | 8 4 | 8 4 | ||
Kongsberg | 21 9 | 21 9 | ||
Kragerø | 20 8 | 20 8 | ||
Larvik og Sandefjord | 8 | 39 19 | 39 11 | |
Moss og Drøbak | 4 1 | 33 19 | 37 20 | |
Porsgrund | 8 | 17 17 | 17 9 | |
Sarpsborg | 7 | 19 19 | 19 12 | |
Skien | 39 18 | 39 18 | ||
Stavanger og Haugesund | 107 40 | 107 40 | ||
Tromsø og Bodø | 41 24 | 41 24 | ||
Trondhjem og Levanger | 144 74 | 144 74 | ||
Tønsberg | 28 16 | 1 | 28 15 | |
Østerrisør | 12 4 | 12 4 | ||
Sum byene | 1051 | 958 | 6 | 2015 1035 |
Andel i byene | 52,2% | 47,5% | 0,3% | 100% |
Valgmandsting | Høire | Høire og moderate | Venstre | Antall valgmenn |
---|---|---|---|---|
Akershus amt | 135 76 | 97 48 | 232 124 | |
Nordre Bergenhus amt | 98 41 | 103 66 | 201 107 | |
Søndre Bergenhus amt | 146 77 | 144 73 | 290 150 | |
Bratsberg amt | 16 | 170 97 | 170 71 | |
Buskeruds amt | 117 80 | 64 8 | 181 82 | |
Kristians amt | 13 31 | 234 176 | 247 145 | |
Finmarkens amt | 30 14 | 28 8 | 58 22 | |
Hedemarkens amt | 19 5 | 217 117 | 236 112 | |
Jarlsberg og Larviks amt | 96 41 | 72 27 | 168 68 | |
Lister og Mandals amt | 51 29 | 98 38 | 149 67 | |
Nedenes amt | 37 1 | 117 73 | 154 74 | |
Nordlands amt | 16 3 | 292 215 | 308 218 | |
Romsdals amt | 27 14 | 228 121 | 255 135 | |
Smaalenenes amt | 90 26 | 93 53 | 183 79 | |
Stavanger amt | 107 38 | 90 61 | 197 99 | |
Tromsø amt | 1 5 | 140 96 | 141 91 | |
Nordre Trondhjems amt | 13 11 | 181 111 | 194 122 | |
Søndre Trondhjems amt | 34 24 | 184 96 | 218 120 | |
Sum amtene | 322 | 708 | 2553 | 3582 1887 |
Andel i amtene | 9,0% | 18,8% | 71,3% | 100% |
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ Vilhelm Haffner (1949). Stortinget og statsrådet : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. B. 1 : Biografier med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Oslo: Aschehoug. s. 68.
- ^ «Statistik vedkommende Valgthingene og Valgmandsthingene 1900» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ Stortinget og statsraadet. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri. 1915. s. 561.
- ^ «Venstres Valgprogram». Arkivert fra originalen 23. oktober 2017. Besøkt 23. oktober 2017.
- ^ «Høires Program». Arkivert fra originalen 23. oktober 2017. Besøkt 23. oktober 2017.
- ^ «Det moderate Partis Program». Arkivert fra originalen 23. oktober 2017. Besøkt 23. oktober 2017.
- ^ «Det norske arbeiderparts program». Arkivert fra originalen 23. oktober 2017. Besøkt 23. oktober 2017.
- ^ Stortinget og statsraadet. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri. 1915. s. 561.