Åpne hovedmenyen
Stortingsvalget 1897
14. august 1897 - 30. november 1897
114 mandater på valg, 58 trengs for flertall
Valgdeltakelse 85,33% av 195 956 stemmeberettigede
  Ole Anton Qvam Emil Stang Lars Oftedal
Partileder Ole Anton Qvam Emil Stang Lars Oftedal
Parti V H Moderate Venstre
Mandater
 79
Increase2.svg20 
 25
Decrease2.svg15 
 10
Decrease2.svg5 
Sittende regjering Hagerup I
Ny regjering Steen II

‹ 1894 Norge 1900 ›

Stortingsvalget 1897 ble avholdt i Norge i 1897 som indirekte valg til det 47., 48., og 49. ordentlige Storting.

Innhold

ValgordningRediger

I hvert prestegjeld hadde sognepresten ansvar for å holde valgting som utpekte valgmenn.[1] Valgmennene møttes til valgmannsting. På landet hadde hvert av de atten amtene valgmannsting, og utpekte 2-5 av 75 stortingsrepresentanter. Kjøpstedenes valgmannsting utpekte én, to eller fire av 39 stortingsrepresentanter.

Før Grundlovsforandringen af 16 Decbr. 1899 paabød Grundloven, at enhver, forinden han indførtes i Mandtallet, skulde have aflagt Ed til Konstitutionen, hvorved der blev to Klasser af Stemmeberettigede, nemlig de Stemmeretskvalificerede og de i Stemmeretsmandtallet virkelig indførte Stemmeberettigede.[2] 238 115 menn var stemmerettskvalifisert. 195 956 av disse var stemmeberettiget. Av disse stemte 167 207. Norge hadde ikke allmenn stemmerett for menn enda, dette ble innført i 1898. Kvinner hadde ikke stemmerett.

Valgtingene ble holdt i perioden 14. august til 30. november 1897. 429 valgting i landdistriktene utpekte totalt 1 704 valgmenn. 39 valgting i byene utpekte totalt 980 valgmenn. Valgmannstingene ble holdt i perioden 24. august til 30. november 1897.[3] Det 47. ordentlige storting ble konstituert 1. februar 1898.[4]

PolitikkRediger

Programmer:

  • Norges Venstreforenings Valgprogram[5]
  • Det konservative Partis Program[6]
  • Valgprogram for det moderate Parti[7]

Valget første til at en koalisjonsregjering av Høyre, Venstre og moderate ble avløst av en ren Venstre-regjering.

ResultatRediger

Parti Prosent av stemmene (%) Mandat Endring i forhold til 1894
Venstre 52,7 79 +20
Høyre 46.7 25 -15
Moderate Venstre ? 10 -5
Arbeiderpartiet 0.6 0 0
Total 100 114 0

Valgmennenes partitilknytningRediger

Kilde: Stortinget og statsraadet[8]

Valgmandsting Høire Venstre Antall valgmenn
Aalesund og Molde 22  1 22  1
Arendal og Grimstad 15   15  
Bergen 105  11 105  11
Brevik 5   5  
Kristiania, Hønefos og Kongsvinger 13  5 360  15 373  20
Kristiansand 28   28  
Kristiansund 11  11 11  11 22  
Drammen 39  5 39  5
Flekkefjord 5  1 5  1
Fredrikhald 19  1 19  1
Fredrikstad 21  1 21  1
Hamar, Lillehammer og Gjøvik  14 23  16 23  2
Hammerfest, Vardø og Vadsø 11  2 8  1 19  3
Holmestrand 4   4  
Kongsberg 12   12  
Kragerø 12  1 12  1
Larvik og Sandefjord 8  18 20  19 28  1
Moss og Drøbak 3  1 14   17  1
Porsgrund 8   8  
Sarpsborg 7  1 7  1
Skien 21  1 21  1
Stavanger og Haugesund 67  8 67  8
Tromsø og Bodø 17   17  
Trondhjem og Levanger 70  7 70  7
Tønsberg 12   1  1 13  1
Østerrisør 8   8  
Sum byene 184 796 980  60
Andel i byene 18,8% 81,2% 100%
Valgmandsting Høire Høire og moderate Moderate Venstre Antall valgmenn
Akershus amt 59  28 49  33 98  5
Nordre Bergenhus amt 57  7 37  1 94  8
Søndre Bergenhus amt 69  13 71  23 140  10
Bratsberg amt 16  7 73  16 89  9
Buskeruds amt 37  18 72  18 109  
Kristians amt 44  7 58  3 102  4
Finmarkens amt 16  3 20  10 36  7
Hedemarkens amt 24  8 100  12 124  4
Jarlsberg og Larviks amt 55  3 45  1 100  4
Lister og Mandals amt 22  12 60  7 82  5
Nedenes amt 36  12 44  14 80  2
Nordlands amt 13  2 77  2 90  4
Romsdals amt 13  8 107  11 120  3
Smaalenenes amt 64  2 40  5 104  3
Stavanger amt 9 60  8 29  10 98  2
Tromsø amt 6  6 44  27 50  33
Nordre Trondhjems amt 2  2 70  4 72  2
Søndre Trondhjems amt 10  16 88  25 98  9
Sum amtene 103 449 60 1084 1696  414
Andel i amtene 6,1% 26,5% 3,5% 63,9% 100%

Se ogsåRediger

ReferanserRediger