Bernt Holtsmark

norsk landbruksminister, stortingsmann og landbruksskolebestyrer

Bernt Holtsmark (1859–1941) var en norsk landbruksskolebestyrer og politiker. Han var stortingsrepresentant for Akershus amt i 12 år og Norges landbruksminister fra 1910 til 1912.

Bernt Holtsmark
Foto: Hulda Szacinski/Stortingsarkivet
Født27. des. 1859[1][2]Rediger på Wikidata
Asker
Død20. apr. 1941[1]Rediger på Wikidata (81 år)
Bygdøy
BeskjeftigelsePolitiker, bonde, rektor, agronom, lærebokforfatter Rediger på Wikidata
Utdannet vedNorges landbrukshøgskole (18831884)
Landwirtschaftliche Hochschule Berlin (18851886)
FarBent Holtsmark
SøskenGabriel Gabrielsen Holtsmark
Torger Bentsen Holtsmark
Laura Holtsmark Bredal
PartiHøyre
Frisinnede Venstre
Centrum
Samlingspartiet
NasjonalitetNorge
UtmerkelserKommandør med stjerne av St. Olavs Orden (1912)
Kommandør av 1. klasse av Finlands hvite roses orden (1930)
7. juni-medaljen (1906)
Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1930
Norges landbruksminister
1. mars 1910–20. februar 1912
RegjeringKonow
ForgjengerWollert Konow
EtterfølgerErik Enge
Stortingsrepresentant
1. januar 1916–31. desember 1921
ValgkretsAkershus amts 4. krets,
Midtre Romerike
1. januar 1907–31. desember 1909
ValgkretsAkershus amts 1. krets,
Bærum og Follo
1. januar 1904–31. desember 1906
ValgkretsAkershus amt

Liv og virke rediger

Familie rediger

Han vokste opp som odelsgutt på storgården Tveiter i Asker. Faren, Bent Holtsmark, var også ordfører i bygda. To av Bernts brødre, Torger og William Holtsmark, ble også politikere. Søsteren Laura var konsertpianist og gift med grossist og kommunepolitiker Tollef Bredal.[3][4] Mosteren Laura var gift til storgården Blakstad i Asker. Stortingsmennene Finn og Wilhelm Blakstad og industribyggeren Ragnvald Blakstad var Bernts søskenbarn.[5]

Bernt Holtsmark giftet seg i 1887 med Johanne Amalie Koller, datter av landbrukshøyskolens direktør. Deres datter Henriette (Henny) giftet seg med fylkesmann og landbruksminister Håkon Five. Sønnen Torger og svigerdatteren Benny (Benedicte) Holtsmark overtok Tveiter.[4]

Utdannelse og landbruksfaglig innsats rediger

Bernt Holtsmark gikk landbruksskole hos sin fetter Haakon Tveter på Østensjø. Deretter assisterte han Tveters arbeid som sekretær i Selskabet for Norges Vel. Holtsmark studerte videre ved Norges landbrukshøgskole på Ås og ved landbrukshøyskolen i Berlin.[3][4]

I 1887 opprettet han Sem landbruksskole sammen med sin bror William.[3][4] Til sammen 1 000 elever gikk ved skolen frem til staten kjøpte Sem i 1914 og opprettet Statens småbrukslærerskole der. Han skrev mange lærebøker og faglige artikler, blant annet med fast spalter i flere aviser. Holtsmarks Husdyrlære for landbruksskolerne, først utgitt i 1897,[6] ble brukt flittig av mange bønder og utkom i mange opplag.[3]

Fra 1893 til 1923 var han, ved siden av skoledriften, gårdbruker på Tveiter.[4]

Politisk og organisatorisk arbeid rediger

I 1890-årene satt Holtsmark i hovedstyret for det moderate venstrepartiet Centrum.[7] Etter at dette partiet ble oppslukt i Høyre omkring 1900, representerte han Høyre på Stortinget 1904–1906. Ved stortingsvalget i 1906 fant Høyre og moderate venstrekrefter på nytt sammen i Samlingspartiet, og Holtsmark ble gjenvalgt til Stortinget.[8] Han søkte ikke gjenvalg i 1909, av hensyn til sin private virksomhet.[9]

Da Frisinnede Venstre ble dannet i 1909, som en slags arvtager etter Samlingspartiet, sluttet Holtsmark seg til det nye partiet. Fra 1910 til 1912 var han landbruksminister i Wollert Konows regjering, som var utgått av Høyre og Frisinnede Venstre.[8]

Holtsmark var på nytt stortingsmann i periodene 1916–1918 og 1919–1921, den første som eneste representant for sitt parti, men i nært samarbeid med Høyre. Han var formann i Frisinnede Venstres hovedstyre fra 1918 til 1922 og fikk sitt fremste tillitsverv som parlamentariker som formann i Stortingets landbrukskomité 1920 til 1921.[8]

Holtsmark påtok seg en rekke oppgaver for landbrukets organisasjoner samt kreditt- og forsikringsvesenet, som styreformann i Norges Hypotekbank 1927–1936, styremedlem i Norsk Landmandsforbund, Selskabet for Norges Vel, Selskapet Havedyrkningens Venner, ordfører i representantskapet i Livsforsikringsselskabet Brage, styreformann i Akershus Gjensidige Brandassuranseforening og formann i Norsk Brandvern Forening.[3][8]

Utmerkelser rediger

Holtsmark ble utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden i 1912 og kommandør av 1. klasse av Finlands hvite roses orden i 1930.[10][11] Han ble også tildelt 7. juni-medaljen og Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1930.[10]

Referanser rediger

  1. ^ a b Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 329[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 403[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e Skappel, Simen (1934). «Holtsmark, Bernt». I Bull, Edvard, Krogvig, Anders og Gran, Gerhard. Norsk biografisk leksikon. 6 (1 utg.). Oslo: Aschehoug. s. 324–325. 
  4. ^ a b c d e Torgersen, Halvard (1941). Asker: bidrag til bygdas gårdshistorie. Oslo: I kommisjon hos Grøndahl & Søn. s. 116–119. 
  5. ^ Torgersen, Halvard (1941). Asker: bidrag til bygdas gårdshistorie. Oslo: I kommisjon hos Grøndahl & Søn. s. 330. 
  6. ^ Holtsmark, Bernt (1897). Husdyrlære. Kristiania: Grøndahl. 
  7. ^ Vedi, Sten F. (1976). «De moderate partier». Nye politiske konstellasjoner mellom stortingsvalgene 1894 og 1897: Landmandsforbundet, pressgruppe eller politisk parti?. Trondheim: Tapir. s. 88. ISBN 82-519-0177-4. 
  8. ^ a b c d Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet. Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. 1. Oslo: Aschehoug. s. 329–333. 
  9. ^ Kunngjøring fra Holtsmark i Akershus 2. februar 1909.
  10. ^ a b Amundsen, O. Delphin (1947). Den kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947. Utgitt av Ordenskanselliet. Oslo: Grøndahl & Søn. s. 77. 
  11. ^ «Ordensutnevnelse». Nationen: 1. 4. mars 1930. 

Eksterne lenker rediger

  • (en) Bernt Holtsmark – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
  • Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata