Wikipedia

Hakon Magne Wrangell

norsk skipsreder, stortingsmann og ordfører i Haugesund

Hakon Magne Valdemar Wrangell (1859–1942) var en norsk skipsreder og politiker. Han begynte med sildehandel, og bygde opp et av de tre store rederiene i Haugesund på slutten av 1800-tallet. Han ble også president i Norges Rederiforbund.[3][4][5][6][7]

Hakon Magne Wrangell
Født2. jan. 1859[1][2]Rediger på Wikidata
Haugesund
Død31. aug. 1942[2]Rediger på Wikidata (83 år)
Haugesund
BeskjeftigelsePolitiker, skipsreder, grossist, konsul Rediger på Wikidata
PartiFrisinnede Venstre
Samlingspartiet
Moderate Venstre
NasjonalitetNorge
UtmerkelserKommandør av St. Olavs Orden (1939)
Kommandør av Vasaordenen
Kommandør av Dannebrogordenen
7. juni-medaljen
Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1930
Stortingsrepresentant
1. januar 1922–31. desember 1927
ValgkretsKjøpstedene i Vest-Agder og Rogaland fylker
1. januar 1904–31. desember 1909
ValgkretsHaugesund
Hakon Magne Wrangell på Commons

Wrangell ble en meget benyttet mann i sin hjemby, som valgte ham til ordfører og stortingsmann (1904–1909 og 1922–1927). Wrangell tilhørte, som mange i borgerskapet i Haugesund, opprinnelig Moderate Venstre, senere Frisinnede Venstre, ettersom politikken gikk fra å handle om unionspolitikk, kristendom og kultur til økonomi og sosialpolitikk.[8]

Wrangell var også dansk visekonsul i Haugesund.

Liv og virke rediger

Han ble født utenfor ekteskap som sønn av Cecilie (Sille) Sakariasdatter og telegrafbestyrer Hans Marcus Wrangell. Wrangell hadde allerede flyttet fra byen og stiftet familie på Østlandet.[9] Slektsnavnet Wrangell er av baltisktysk opprinnelse.[10]

Moren var av bondeslekt fra Klepp.[11] Han vokste opp hos morens foreldre i Stavanger, der han også ble konfirmert.[4][12][13]

Da han var fem år gammel, giftet moren seg med kjøpmann Thomas Wegner Nordbø i Haugesund.[14] Etter at hun ble enke, giftet hun seg på nytt med hotellvert Hans Halstensen Norem.[15] Wrangells halvbror fra morens første ekteskap, Theodor Nordbø, ble også skipsreder.[16][17]

Han giftet seg i 1880 med sin kusine Amalie Hansen, datter av fasteren Caroline (født Wrangell) og Andreas Hansen, farens etterfølger som telegrafbestyrer i Haugesund.[4][9] Hakon Magne og Amalie fikk tolv barn, men seks av dem døde unge, flere av dem av tuberkulose.[4] I 1893 bygde de sin villa øverst i Torgbakken i Haugesund.[12]

Utmerkelser rediger

H.M. Wrangell ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden, Vasaordenen og Dannebrogordenen. Han ble også tildelt 7. juni-medaljen og Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1930.[18][19]

Referanser rediger

  1. ^ «Statsarkivet i Stavanger (SAST): Torvastad sokneprestkontor, H/Ha/Haa/L0011: Ministerialbok nr. A 11, 1857-1866», besøkt 16. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 774[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Vormedal, Tor Inge (2003). H.M. Wrangell – fremst blant likemenn. Om Wrangell-rederiet gjennom storm og stille. Haugesund. ISBN 82-996130-2-7. 
  4. ^ a b c d Ramstad, Mads (2002). «H.M. Wrangell – konsul, reder og mesén». Årbok for Karmsund 2001–2002 (PDF). Haugesund: Karmsund folkemuseum. s. 4–21. 
  5. ^ Østensjø, Reidar og Bjørnson, Øyvind (1958). Haugesund. Bind 1: 1835–1895. Haugesund kommune. s. 396–402. 
  6. ^ Østensjø, Reidar og Bjørnson, Øyvind (1993). Haugesund. Bind 2: 1896–1913. Haugesund kommune. s. 55ff. 
  7. ^ Østensjø, Reidar og Bjørnson, Øyvind (2004). Haugesund. Bind 3: 1914–1950. Dei trødde sjøen. Utgitt i samarbeid med Haugesund kommune. Vigmostad & Bjørke. s. 161–166. ISBN 82-419-0324-3. 
  8. ^ Østensjø, Reidar og Bjørnson, Øyvind (1993). Haugesund. Bind 2: 1896–1913. Haugesund kommune. s. 301. 
  9. ^ a b Johansen, Hans (1996). Televerkets historie i Haugesund 1857–1995. Norsk Telemuseum. s. 16–17. ISBN 82-91335-13-3. 
  10. ^ «Wrangel». Nationalencyklopedin (svensk). Besøkt 15. oktober 2020. 
  11. ^ «Ministerialbok for Klepp prestegjeld 1833–1842 (1120P)». Digitalarkivet. Besøkt 15. oktober 2020. 
  12. ^ a b «Gamle redervillaer i Haugesund». Maritimt Forum. 12. februar 2020. Besøkt 15. oktober 2020. 
  13. ^ «Statsarkivet i Stavanger (SAST): Domkirken sokneprestkontor, 30/30BA/L0018: Ministerialbok nr. A 17, 1857–1877». Digitalarkivet. s. 109. Besøkt 15. oktober 2020. 
  14. ^ «Folketelling 1865 for 1106B Torvastad prestegjeld, Haugesund ladested». Digitalarkivet. Besøkt 15. oktober 2020. 
  15. ^ «Ministerialbok for Torvastad prestegjeld, Skåre sokn 1867–1877 (1152Q)». Digitalarkivet. Besøkt 15. oktober 2020. 
  16. ^ «Klokkerbok for Torvastad prestegjeld, Skåre sokn 1858–1867 (1152Q)». Digitalarkivet. Besøkt 15. oktober 2020. 
  17. ^ «Th. Nordbø». Haugesunds Dagblad: 2. 23. desember 1946. 
  18. ^ Amundsen, O. Delphin (1947). Den kongelige norske Sankt Olavs Orden 1847–1947. Utgitt av ordenskanselliet. Oslo: Grøndahl & Søns forlag. s. 139. 
  19. ^ «Konsul Wrangell død». Haugesunds Avis: 2. 31. august 1942. 

Litteratur rediger

  • Ramstad, Mads (2002). «H.M. Wrangell – konsul, reder og mesén». Årbok for Karmsund 2001–2002 (PDF). Haugesund: Karmsund folkemuseum. s. 4–21. 
  • Vormedal, Tor Inge (2003). H.M. Wrangell – fremst blant likemenn. Om Wrangell-rederiet gjennom storm og stille. Haugesund. ISBN 82-996130-2-7. 

Eksterne lenker rediger

  • Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hakon_Magne_Wrangell&oldid=24298729»