Vin
- For stedsnavnet, se Vin (stedsnavn)
Vin (fra latin vinum) er en alkoholholdig drikk som fremstilles ved gjæring av druesaft. Druer vokser på klatreplanten ekte vinranke (Vitis vinifera). Vin laget på annen frukt eller bær enn drue kalles fruktvin.
Vin er en økende del av norsk drikkekultur. Ifølge norsk lov er aldersgrensen for å kjøpe vin 18 år.
HistorieRediger
Dyrking av vindruer spredte seg fra Den fruktbare halvmåne og Svartehavet til Middelhavet og Romerriket i tidlig historisk tid. De fleste druesorter kommer opprinnelig fra Italia og Sicilia og noe av Middelhavet.[trenger referanse]
Vinifikasjon - Fremstilling av vinRediger
FremstillingsprosessenRediger
I og med at vin lages av druer, er det druen som i stor grad bestemmer vinens smak og farge.
Noen rødvinsdruer kan også brukes til produksjon av hvitvin. Da fjernes drueskallet før fargen har begynt å slippe ut i mosten, mens fruktkjøtt og saft gjæres.
- Druene høstes og sorteres. Råtne druer fjernes. Enkelte vinmakere er mer nøye på dette enn andre.
- Druene sendes til produksjonslokalet. Druene bearbeides tidligst mulig og knuses i en vinpresse tilpasset druesorten og vintypen.
- Gjæring (også kalt fermentering). Ved rødvinsproduksjon gjæres most og skall sammen for å gi vinen farge. Fargeuttrekk kalles maserasjon. Ved hvitvinsproduksjon gjæres bare den fraskilte mosten, mens skall og stilker fjernes. Gjærsoppen, som sitter rett innenfor drueskallet, blir aktivert når druen moses og soppen kommer i kontakt med saften.
- Filtrering. Etter at vinen er lagret ferdig blir den silt for grums.
- Lagring. Hovedregelen er at kvalitetsviner lagres en tid slik at de kan utvikle aroma. Størsteparten av all vin lagres likevel kun kort tid, gjerne på ståltanker. For kvalitetsvin er lagring i eiketønner vanlig. Mest brukt er amerikansk og fransk eik. Den amerikanske er kjent for å gi en karakteristisk vaniljepreget aroma. Eik tilfører kompleksitet til vinen.
Momenter med betydning for vinens kvalitetRediger
- Terroir er en betegnelse franskmennene og vinbøndene bruker om vinmarkene sine. Ordet omhandler alt som har med vekstbetingelsene til en vinmark å gjøre. Altså jordsmonnets karakter, vær og temperatur, druetrærnes alder, druetrærnes plantningstetthet. Kort sagt miljøet rundt drueplantene.
- Hvilke druesorter som benyttes, og blandingsforholdet mellom dem.
- Modningsgrad ved høstingen
- Gjæringstemperatur, og jevn kvalitet på druer ved innhøsting.
- Lagringsmåte
- Eik (eller ikke), og hvilken skog/region eika eventuelt er hentet fra.
- Malolaktisk gjæring (rødviner gjennomgår alltid malolaktisk gjæring, om ikke smaker de beskt).
De viktigste vindrueneRediger
- Se også: Liste over vindruer
Selv om ikke alle typer druer gir vin, finnes det et stort antall typer vindruer. Ulike druesorter kan blandes sammen for å variere aroma, smak og kvalitet.
- Blå druesorter
- Grønne druesorter
VintyperRediger
- Rødvin, laget av blå druer
- Hvitvin, laget av grønne/gule druer, eller blå der drueskallet er blitt fjernet etter at gjæringen har startet.
- Rosévin kan blandes av vin fra grønne og blå druer, eller ved å bruke blå druer der drueskallet fjernes når gjæringen har vart en tid.
- Musserende vin, vin med kullsyre. Både hvit, rosé og grønn kan være musserende
- Sterkvin, også kalt hetvin, med litt høyere alkoholinnhold enn øvrige viner, herunder portvin, sherry og madeira
- Fruktvin, herunder eplesider
AlkoholprosentRediger
Vin kan være hvit, rosa eller rød, og deles videre i tre kategorier: tørr, halvtørr eller søt. Jo høyere sukkerinnhold etter gjæring, jo søtere blir vinen.
For å fremstille en volumprosent alkohol forbrukes omkring 17 gram sukker per liter væske. For å oppnå en alkoholstyrke på 14 volumprosent kreves det derfor cirka 240 gram sukker per liter. I denne sukkermengden inngår både opprinnelig sukkerinnhold og tilsatt sukker. Det er uvanlig med drueviner sterkere enn 14 volumprosent alkohol, men fruktviner kan oppnå en alkoholstyrke på omkring 18 volumprosent.[1] Vin som inneholder mellom 15 og 22 volumprosent alkohol kalles hetvin.
Vinproduserende landRediger
- Se også: Liste over vinproduserende land
Tradisjonelt er det blitt produsert vin i Frankrike, Italia, Spania, Portugal og Tyskland med flere, innbefattet land som befant seg bak «Jernteppet». Fra 1990-tallet er disse landene i stigende grad blitt utfordret av nye vinproduserende land som Australia, Chile, Sør-Afrika og Argentina. De sistnevnte landene går under betegnelsen «Den nye verden». Asiatiske land som Kina begynner også gradvis å gjøre seg bemerket som vinland. De ikke-europeiske vinene tilbyr ofte en kombinasjon av sødmefull smak, lave priser og lettfattelig kommunikasjon[trenger referanse] – en kombinasjon, som har vist seg å være en alvorlig utfordring for de europeiske vinbøndene.
- De største vinproduserende land
Servering av vinRediger
GlassRediger
Vinglass bør krumme innover slik at duften konsentreres i glasset. Dessuten bør de være klare, så man kan se vinens farge tydelig. Glassene bør fylles ca. en tredjedel. Da blir det plass til at duften kan samles i glasset, og til å rotere vinen i glasset slik at ekstra duft utvikles. Glasset bør ha stett som man kan holde i, slik at vinen ikke blir varmet opp av hånden. Det finnes mange fasonger å velge i, spesielt laget for å fremheve ulike vintypers smak og aroma.
ServeringstemperaturRediger
Tallene er hentet fra Vinbladet og er ment som en generell veiledning for drikketemperaturer på ulike vinstiler og vintyper. En lavere temperatur vil framheve friskhet og syrlighet i vinen mens en høyere temperatur vil framheve fylde og kompleksitet. Tommelfingerregelen er, at til dyrere og mer kompleks vin, til høyere temperatur tåler den. Servering av vin i romtemperatur er tabu ifølge Ken Canaiolo Engebretsen og må aldri forekomme da dette ødelegger vinen uansett prisklasse [2].[3]
| Vintype | Serveringstemperatur |
|---|---|
| Musserende viner | 6–10 ℃ |
| Tørre, lette hvitviner | 8–10 ℃ |
| Kraftige hvitviner | 10–12 ℃ |
| Rosévin | 8–10 ℃ |
| Lette rødviner | 12–14 ℃ |
| Middels kraftige rødviner | 14–16 ℃ |
| Kraftige og tanninrike rødviner | 16–18 ℃ |
| Tørre sterkviner | 14—16 ℃ |
| Søte viner | 10–12 ℃ |
| Søte sterkviner | 16–18 ℃ |
Temperaturen i et kjøleskap ligger på rundt 4 ℃. En vin fra kjøleskapet holder ca. 8 ℃ etter 20 minutter i romtemperatur. Settes en rødvin som holder 24 ℃ inn i kjøleskapet, holder den ca. 18 ℃ etter 30 minutter.
VinetiketterRediger
Årgangsviner får alltid oppgitt navn etter vingård eller produsent. Normalt er distriktet nevnt på etiketten hvis det ikke dreier seg om en enkel, «folkelig» blandingsvin. Vinmonopolets «femkronersrødvin» er i så måte en klassiker. Enkeltdruevin har alltid druesort oppgitt på etiketten. Det samme gjelder vin laget av en blanding av to druesorter. Hvis det er flere druer i blandingen, finner man ofte opplysninger bak på flasken. Druen som det er størst andel av står nevnt først, og de andre deretter.
DekanteringRediger
Dekantering betyr omhelling. Som hovedregel er det ikke nødvendig å dekantere vin. Noen viner utvikler med tiden bunnfall. Dette er ikke farlig og ødelegger ikke vinen, men det kan være udelikat å få i glasset og drikke. Derfor dekanteres eldre kvalitetsvin ofte før servering. Ved å avslutte omhellingen på riktig tidspunkt, kan man sortere bunnfallet før vinen blir servert. Unge, kraftige viner kan via dekantering få en mer avrundet smak og utvikle en bedre duft.
Lagring av vinRediger
Noen viner kan, og enkelte bør, lagres for å få ut hele sitt potensial. Vinen kan lagres i et vinskap, en vinkjeller eller et kjølig rom. Da unngår en også kvalitetsforringelse på grunn av sollys. Hvis temperaturen er høy eller vinen er eksponert for mye lys, risikerer en at vinen eldes raskere. De fleste viner er anbefalt lagret i 13 til 15 grader celsius og i luftfuktighet på over 50 % slik at korken holder seg fuktig. Er luften for tørr kan korken tørke, og oksygen når inn til vinen.
VinsmakingRediger
- Historikk
I antikkens Athen feiret man den årlig nye vinen med festivalen Anthesteria. Ved vårens komme ble templene stengt og sperret av med tau, og folk smurte dørene sine med tjære og holdt seg innendørs mens de smakte på vinen. Alle fra treårsalderen og oppover, også slavene, fikk blomsterkrans i håret og måtte tømme hver sin kanne ny vin. Aristofanes forsikrer at «de hadde alt»: Sofaer, puter, dyner, parfyme, prostituerte, småretter og kaker, dansere og sangere. Imidlertid fryktet athenerne at keres (= skrømt som holdt til utenfor bymurene) streifet rundt i gatene, og først ved solnedgang, når den nye vinen var behørig smakt, turte de å åpne dørene og rope: «Bort med dere, keres, for Anthesteria er over!»[4]
StatistikkRediger
Tallene er hentet fra Vinbladet[5]
- I EU fremstilles vinen av mer en 2,4 millioner vinhus som tilsammen eier 3,6 millioner hektar vinmarker. Dette er et areal som dekker 2 % av EUs totale landbruksområde.
- Frankrike, Spania og Italia er verdens største vinproduserende land, og står for 80 % av det totale vinmark-arealet i EU.
- 60 % av all vin som fremstilles i verden, blir drukket av europeere.
- Hvert år siden 1996 har import av vin til EU steget med 10 %.
- I perioden 1999–2004 ble vineksporten fra Australia og Chile fordoblet.
- Produksjonen av vin i de ikke-europeiske vinlandene har steget kraftig de siste 10 årene. New Zealand topper med en stigning på hele 360 %. I EU har produksjonen i samme periode falt med 15 %.
- Sør-Afrika eksporterer omtrent 85 % av sin produksjon til EU.
Liste over vinproduksjonRediger
Verdens vinproduksjon i millioner hektoliter (ikke inkludert juice og most). Tall fra 2017 er estimater. Listet alle land med en rapportert produksjon over 1 million hektoliter i 2017 [6]:
| 2013 | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Italia | 54 | 44,2 | 50 | 50,9 | 42,5 |
| Frankrike | 42,1 | 46,5 | 47 | 45,4 | 36,7 |
| Spania | 45,3 | 39,5 | 37,7 | 40 | 32,1 |
| USA | 24,4 | 23,1 | 21,7 | 23,6 | 23,3 |
| Australia | 12,3 | 11,9 | 11,9 | 13 | 13,7 |
| Argentina | 15 | 15,2 | 13,4 | 9,4 | 11,8 |
| Kina | 11,8 | 11,6 | 11,5 | 11,4 | 10,8 |
| Sør Afrika | 11 | 11,5 | 11,2 | 10,5 | 10,8 |
| Chile | 12,8 | 9,9 | 12,9 | 10,1 | 9,5 |
| Tyskland | 8,4 | 9,2 | 8,9 | 9 | 7,7 |
| Portugal | 6,2 | 6,2 | 7 | 6 | 6,6 |
| Russland | 5,3 | 4,8 | 5,6 | 5,2 | 4,7 |
| Romania | 5,1 | 3,7 | 3,6 | 3,3 | 4,3 |
| Brasil | 2,7 | 2,6 | 2,7 | 1,3 | 3,4 |
| Ungarn | 2,6 | 2,4 | 2,8 | 2,8 | 3,1 |
| New Zealand | 2,5 | 3,2 | 2,3 | 3,1 | 2,9 |
| Hellas | 3,3 | 2,8 | 2,5 | 2,5 | 2,6 |
| Østerrike | 2,4 | 2 | 2,3 | 2 | 2,4 |
| Serbia | 2,3 | 2,3 | 2,3 | 2,9 | 2,3 |
| Moldova | 2,6 | 1,6 | 1,6 | 1,5 | 1,8 |
| Ukraina | 2,8 | 1,5 | 0,9 | 1,2 | 1,2 |
| Bulgaria | 1,7 | 0,7 | 1,3 | 1,2 | 1,2 |
| Georgia | 1 | 1,1 | 1,3 | 1,1 | 1,1 |
| Andre land | 12,4 | 11,5 | 12,6 | 15,6 | 13,5 |
| Sum verden | 290 | 269 | 275 | 273 | 250 |
Se ogsåRediger
ReferanserRediger
- ^ Teien, Thor Richard: fruktvin i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 18. september 2022.
- ^ «Fire av fem serverer rødvinen for varm - Romtemperatur er tabu». Dinside.no. 17.03.2012.
- ^ Vinbladet (2009). Marie Steffens, red. Serveringstemperatur. 22. årg. (2 utg.). Vinmonopolet.
- ^ Tom Holland: Perserkrigene (s. 283-4), forlaget Gyldendal, Oslo 2008, ISBN 978-82-02-29299-7
- ^ Vinbladet (2007). Noen tall om vin i EU. 20. årg. (5 utg.). Vinmonopolet.
- ^ OIV (april 2018). «State of the vitiviniculture world market 2017» (PDF). Besøkt 17. juni 2018.
Eksterne lenkerRediger
- Vinmonopolet
- Forskjellen mellom rødvin og hvitvin - artikkel fra forskning.no 29.10.02