Forråtnelse

«Råte» omdirigerer hit. For bandet, se Råte (band).

Forråtnelse er en prosess der organisk materiale gjennomgår nedbrytning ved enzymer produsert bakterier og sopper. Termen er ofte brukt i relasjon til økologi, søppel, miljø og trekonstruksjoner. Organisk materiale kan degraderes aerobt, med oksygen, eller anaerobt, uten oksygen. Forråtnelse spiller en viktig rolle for næringsutvekslingen i økosystemer.

RåteRediger

Råte er betegnelsen på tilstanden til treverk som over tid angripes av treødeleggende råtesopper og bakterier. Disse råtesoppene produserer enzymer som bryter ned vedens bestanddeler, noe som igjen fører til skader ved at treverket mister sin mekaniske styrke og bærende egenskaper. Tegn på angrepet treverk kan være en karakteristisk misfarge, eller at treverket krymper og revner på tvers av fiberretning. Hvor raskt en råteskade utvikler seg, og hvor kraftig nedbrytningen er, avhenger av fukttilgang, temperatur og type råtesopp.[1][2]

Råtesopper kan deles inn i to grupper; sopper som danner brunråte og de som danner hvitråte.[3] Forskjellen er at sopper som danner brunråte nedbryter kun cellulosen og hemicellulosen i trefibrene, mens ved hvitråte nedbrytes både treverkets cellulose, hemicellulose og lignin[2] (sistnevnte bidrar til å gi tre sin mekaniske styrke, mens førstnevnte fungerer som et fleksibelt bindemiddel). Ved brunråte farges ligninet brunt, treverket og etterlates som rektangulære eller kvadratiske brune klosser. Ved hvitråte blir derimot treverket mykt og fibret og svært porøst.[4] I bygninger er brunråte den vanligste formen for råteskader. Slike skader kan ha store økonomiske konsekvenser.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger


 Denne kjemirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
 Denne biologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.