Alkoholholdig drikke

drikk som inneholder et alkohol, vanligvis etanol
Et glass rødvin.

Alkoholholdig drikke er drikkevarer som inneholder alkoholen etanol og som er fremstilt ved gjæring. I dagligtale kalles det ofte bare alkohol. Alkoholholdig drikke har vært laget siden de tidligste tider av menneskenes historie. Forskning viser at all bruk av alkohol er skadelig.

BakgrunnRediger

Øl, vin og brennevin er ulike typer av alkoholholdig drikke. Alkoholholdige drikker fremstilles vanligvis ved at man lar saft eller andre råvarer stå og gjære (se - Forgjæring). Det kan også være mer kompliserte prosesser som inngår. Brennevin fremstilles ved destillering. Det er forbudt mange steder i verden å fremstille brennevin hjemme; det begrunnes vanligvis med at hjemmelaget sprit kan inneholde skadelige stoffer.

Alkoholholdige drikker vil ha en viss euforiserende påvirkning på dem som drikker dem. I store mengder kan de føre til beruselse. Det å drikke seg beruset på alkohol, kalles i dagligtalen «fyll». På grunn av dette har bruk av alkoholholdige drikker vært årsak til adskillige debatter, og noen steder i verden er det forbud mot inntak av alkohol. Dersom alkoholinntaket blir for høyt er det vanlig å føle seg syk dagen derpå. På folkemunne kalles denne tilstanden gjerne bakrus eller fyllesyke, og den er gjerne forbundet med hodepine og kanskje også kvalme. Offisielt kalles denne hodepinen utsatt alkoholpåført hodepine, men på folkemunne omtales den ofte som kuppelhode.

Forskning viser at all bruk av alkohol, selv i små mengder, er skadelig.[1]

TyperRediger

Navn på alkoholholdige drikker etter råvare:

Råvare Gjæringsprodukt Destillert produkt
bygg øl whisky
rug rugøl rugwhisky, vodka
mais chicha bourbon whisky
hvete hveteøl whisky, Korn (Tyskland), vodka
ris sake, sonti, makkoli, tuak shochu (Japan), soju (Korea), Huangjiu og Baijiu (Kina)
druer vin brandy, konjakk/armagnac (Frankrike), Branntwein (Tyskland), ouzo (Hellas/Midtøsten), raki (Balkan/Tyrkia/Midtøsten), pisco (Peru/Chile)
epler sider, calvados (Frankrike), obstler (Tyskland), trebern (Østerrike), batzi (Sveits), applejack (USA),
pærer perry, pæresider pærebrandy
kirsebær - kirschwasser (Østerrike/Tyskland/Sveits)
kokosnøtter - arak (Asia)
sukkerrør eller melasse - rom, cachaça, guaro, cane spirit (Sør-Afrika), arak (Indonesia), basi (Filippinene), pinga (Brasil)
agave pulque tequila, mezcal
plommer plommevin slivovitsj (Østerrike/Øst-Europa/Balkan), tuica (Romania), palinca, rakia (Bulgaria), szilva (Ungarn)
dadler - arak (Asia/Nord-Afrika)
vannmeloner - kislav (Russland)
ensian - enzian (Sveits)
pomace (drueskall) - grappa (Italia), trester (Tyskland), marc (Frankrike), tsipouro (Hellas), komovica (Balkan), bagaceira (Portugal), zivania (Kypros)
honning mjød mjødbrandy/honningbrandy
poteter - vodka (Finland, Ukraina), akevitt, brennivín (Island), poitín (Irland)
melk kumiss awein (Russland), skhou (Kaukasus)

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Frode Kvam (24. august 2028). «Global studie: All alkoholbruk er skadelig». Forskning.no. Besøkt 12. mai 2020. «– Det finnes ingen trygg alkoholgrense, sier forsker Max Griswold ved Institute for Health Metrics and Evaluation i Seattle i USA. Han leder studiens team på 500 eksperter og har undersøkt alkoholbruk i 195 land. Til tross for studier som viser at lett eller moderat alkoholinntak kan redusere risikoen for hjertesykdommer, viser den nye studien at all alkoholbruk utgjør en risiko.»  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)

Eksterne lenkerRediger