Kvalme og brekninger

(Omdirigert fra «Kvalme»)

Kvalme (nausea) og brekninger er forstadiet til oppkast og utløses av impulser som brekningssenteret (som sitter i fjerde ventrikkel i hjernen) får fra kroppen. Mens kvalme er en følelse, er brekninger en fysisk reaksjon forårsaket av en refleks, men den trenger nødvendigvis ikke å føre til oppkast.

Kvalme og brekninger kan utløses av mange forskjellige årsaker, noe som skyldes at brekningssenteret aktiviseres fra et annet nervesenter i den samme delen av hjernen. I hovedsak er det fire steder impulsene kommer fra: Via nervus vagus/nervus sympathicus (fordøyelsessystemet, hjertet, genitalia, urinveiene, bukhinnen) m.m.; Kjemoreseptortriggersonen (CTZ) (sensor for endogene og eksogene substanser fra cerebrospinal væske og blod); Vestibularisapparatet (reisesyke); Hjernebarken (visuelle inntrykk, lukt, likevektsorganene i det indre øret, psykogene påvirkninger).

Kvalme og brekninger er en vanlig plage for kvinner tidlig i graviditeten, vanligvis fra uke 6 til uke 12-13 i svangerskapet, i noen tilfeller lenger. Årsaken til svangerskapskvalme er ikke klarlagt.[1]

Referanser

rediger
  1. ^ «Vanlige plager under graviditeten». Helsenorge. u.d. Besøkt 11. januar 2024. «Noen få kvinner er fortsatt kvalme etter 20 ukers graviditet. Kvalmen er sjelden farlig for deg eller barnet. Selv om du kaster opp to eller tre ganger daglig, beholder du vanligvis noe mat i kroppen» 

Se også

rediger