Sider

fruktvin, eplevin

Sider er en lett musserende fruktvin, laget av gjæret råsaft fra epler. Sider blir oftest produsert i områder der en dyrker mye epler. Nordvest-Frankrike, Nord-Spania, deler av Storbritannia, Nord-Amerika og Tyskland har sidertradisjoner tilbake til middelalderen[1]. Her har en dyrket fram eplesorter som er særlig godt egnet for siderproduksjon. Navnet sider kommer fra det hebraiske ordet sjekar, som betyr sterk drikk[1].

Et glass amerikansk sider.

Alkoholinnholdet i sider kan være opptil 10% i typer som er laget av epler med mye sukker. Det er vanlig å holde temperaturen mellom 4 og 16 ℃ for å få til en langsom gjæringsprosess som framhever den rike eplesmaken.

Ved å destillere sider kan en lage eplebrennevin, som calvados eller applejack. Den franske drikken pommeau er en blanding av sider og calvados som blir drukket som aperitiff.

Sideraktige drikker kan også fremstilles av andre fruktsorter, som pære og fersken.

Ordet sider, gjerne feilstavet cider,[trenger referanse] blir iblant brukt som produktnavn på alkoholfri eplemost tilsatt kullsyre eller på rusbrus med eplesmak.

HistorieRediger

Epler er krevende å dyrke, og epledyrkingen begynte derfor først i Hellas de siste århundrene før Kristi fødsel[2]. Å produsere sider fra eplene er utfordrende, fordi celleveggene i epler er så harde at det krever stor kraft til å klemme nok eplesaft ut av eplene til at det lønner seg å lage sider. Romerne løste dette, men siderproduksjon i Romertiden krevde mye kapital og var begrenset til storgods[3]. Det var først i middelalderen at sider ble noe mer enn et luksusprodukt for de rike[4]. Det er også årsaken til at sider ikke har noe innfødt navn, men kun et navn avledet fra bibelen[1].

Fransk siderRediger

I Frankrike var sider, cidre, den viktigste drikken etter vin fra middelalderen fram til midten av 1900-tallet, da øl tok over utenfor kjerneområdene. Sidrene som blir laget i Bretagne og Normandie er vernet med merket om geografisk opphav. I tillegg til å drikke den, gjerne fra tradisjonelle keramikkopper, bruker en mye sider i normannisk matlaging.

Spansk siderRediger

I Asturias og Euskadi i Spania er sidra en tradisjonell drikk som gjerne blir helt opp i små glass med en armlengdes avstand til flasken. Dette gjør at drikken inneholder mye luft, slik at den en kort stund bobler slik som champagne.

Irsk siderRediger

I Irland har siderbrygging blitt oppmuntret av myndighetene og siderprodusenter fikk lenge skattelettelser. Det irske markedet er dominert av et enkelt merke, Bulmers. Irsk Bulmers har ingen forbindelse med den britiske sideren som selges under samme navn.

Norsk siderRediger

 
Den engelske sideren Strongbow.

I Norge er det ikke lange tradisjoner for å produsere sider. Epledyrking kom til Norge i middelalderen[5], men det ser ikke ut til å ha vært noen særlig tradisjon for siderproduksjon i Norge før de siste 150 år[6]. Erik Pontoppidan forteller fra Hardanger at det ble presset og kokt "most" på 1700-tallet, "dog ikke i stor mængde", men det er uklart om denne ble gjæret til sider[7].

Det finnes forskjellige eplesorter som er velegnet til sider, blant andre Aroma, Gravenstein og Torstein. I Hardanger finnes det mange bønder som brygger sider til eget bruk. Noen bønder har også lisens til å selge sider til gårdsmat. Det er 93 forskjellige norske sidere i salg på Vinmonopolet (2020), hvor flertallet er fra Hardanger.

Sider produseres også i Sverige.

ReferanserRediger

  1. ^ a b c Bruning 2012, s. 22
  2. ^ Grønsnes 1993, s. 12
  3. ^ Bruning 2012, s. 16
  4. ^ Bruning 2012, s. 21
  5. ^ Grønsnes 1983, s. 14; Arbo Høeg 1974, s. 30.
  6. ^ Arbo Høeg 1974, s. 445
  7. ^ Grønsnes 1983, s. 16

LitteraturRediger

  • Arbo Høeg, Ove (1974). Planter og tradisjon: Floraen i levende tale og tradisjon i Norge. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 8200089304. 
  • Bruning, Ted (2012). Golden Fire: The Story of Cider. London: New Generation Publishing. ISBN 978-0-7552-1431-0. 
  • Grønsnes, Astrid (1983). Epleboka. Oslo: Samlaget. ISBN 8252140904. 

Eksterne lenkerRediger