Åpne hovedmenyen
Fersken
Ferskenblomster
Ferskenblomster
Vitenskapelig(e)
navn
:
Prunus persica
(L.) Batsch, 1801
Norsk(e) navn: fersken
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Planteriket
Divisjon: Karplanter
Klasse: Blomsterplanter
Orden: Rosales
Familie: Rosefamilien
Slekt: Prunus
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Kina

Fersken (Prunus persica) er et tre i kirsebærslekten, og tilhører rosefamilien. Ferskentreet kan bli 5 – 8 meter høyt. Bladene er smale, glinsende grønne, med en lengde på 6 –12 cm. Blomstringen skjer tidlig på våren, på bar kvist. Blomstene er rosa, og blomstringen kan bli svært kraftig. Fruktene er store (omtrent som et eple) og velsmakende.

Innhold

Opprinnelse og utbredelseRediger

Treet ansees å ha sin opprinnelse i Kina, hvor det er beskrevet tidligere enn 2000 f.Kr. Arten spredte seg til Persia omkring år 200 f.Kr. (derav det latinske navnet), og videre til landene rundt middelhavet, der treet, sammen med mandel, aprikos og vindrue ble en viktig kulturvekst. Ved siden av sitron og granateple er fersken én av Hinduismens tre hellige frukter.[1]

I dag dyrkes fersken over store deler av verden, og frukten er blitt en viktig internasjonal handelsvare, der ulike varianter av frukten dyrkes i alle verdensdelene.

Dyrking i skandinaviaRediger

 
Ferskentre med modnende frukter i Høvåg, Sørlandet, august 2007 (en sommer med naturlig, rikelig tilgang på vann).

Ferskentreet kan bære modne frukter i Danmark og de sydligste delene av Sverige og Norge. I disse områdene er det 3 viktige faktorer å ta hensyn til:

Frost under blomstringRediger

Treets tidlige blomstring (mars-april) kan forårsake frostskader.

Soppsykdom på bladeneRediger

Fersken og nektarin angripes ofte av en soppsykdom («ferskenblæresyke»), «Taphrina deformans». Denne får bladene til å deformeres, og på sikt svekkes treet. Derfor bør man velge motstandsdyktige sorter; disse er ikke immune, men klarer seg likevel bra om de blir angrepet.

Rikelig tilgang på vannRediger

Et tredje og viktig forhold for en vellykket frukthøst, er jevn og rikelig tilgang på vann. Er sommeren tørr, må derfor treet vannes regelmessig og grundig.

Sorter egnet for dyrking i syd-skandinaviaRediger

  • Frost – motstandsdyktig mot «ferskenblæresyken», gul fruktmasse. Hardfør – kan tåle inntil -20 °C.
  • Riga -
  • Benedicte – mindre motstandsdyktig mot «ferskenblæresyken» enn «Frost», hvit fruktmasse.
  • Roter Weinbergpfirsich -

FruktenRediger

 
Ferskenfrukt

Frukten er en steinfrukt. Den er rund, og kan bli opp til 8 cm. i diameter (vanligst 5–6 cm.). Skallet er nærmest loddent. Farvene er gjerne ulike sjatteringer av gult, rødt og blått, med den røde farven som den normalt mest dominerende. Midt i frukten ligger en stor oval stein (1,5 – 2 cm.), som inneholder fruktens frøkjerne.Frukten er gul, saftig, og smaken er søt og velsmakende. Steinen er svært hard, og uregelmessig.

ForedlingsvarianterRediger

Gjennom foredling er det utviklet arter med ulike egenskaper, bl.a. steinløsnende («Freestones») og ikke-steinløsnende («Klingstones»). Det er arter med rødlig fruktmasse og med gul eller hvit fruktmasse.

Enkelte foredlingsvarianter har hvite blomster.

Nektarin er fremkommet ved en videreforedling av fersken.

NæringsinnholdRediger

Fruktens næringsinnhold er omtrentlig som følger:

100g ferskenkjøtt inneholder:
kcal kJoule Vann Fett Kalium Calcium Magnesium Vitamin C
41 170-176 87 g 0,1 g 205 mg 8 mg 9 mg 10 mg

HermetiseringRediger

 
Fersken i sukkerlake - klare for hermetisering

Frukten egner seg for hermetisering (i sukkerlake), og hermetisert fersken er en viktig handelsvare.

Tørrede frukterRediger

Fersken egner seg for soltørking, etter at kjernen er fjernet, og er da en viktig C-vitaminkilde.

GalleriRediger

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Ferskefristelser.no – Fersken på arbeidsplassen Arkivert 24. august 2013 hos Wayback Machine. (Besøkt 1. november 2012)

Eksterne lenkerRediger