Fersken (Prunus persica) er et tre i kirsebærslekten, og tilhører rosefamilien. Ferskentreet kan bli 5–8 meter høyt. Bladene er smale, glinsende grønne, med en lengde på 6–12 cm. Blomstringen skjer tidlig på våren, på bar kvist. Blomstene er rosa, og blomstringen kan bli svært kraftig. Fruktene er på størrelse med eple.

Fersken
Ferskenblomster
Nomenklatur
Prunus persica
(L.) Batsch, 1801
Populærnavn
fersken
Klassifikasjon
RikePlanteriket
DivisjonKarplanter
KlasseBlomsterplanter
OrdenRosales
FamilieRosefamilien
SlektPrunus
Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Kina

Opprinnelse og utbredelse rediger

Treet anses å ha sin opprinnelse i Kina, hvor det er beskrevet tidligere enn 2000 f.Kr. Arten spredte seg til Persia omkring år 200 f.Kr. (derav det latinske navnet), og videre til landene rundt middelhavet, der treet, sammen med mandel, aprikos og vindrue ble en viktig kulturvekst. Ved siden av sitron og granateple er fersken én av Hinduismens tre hellige frukter.[1]

I dag dyrkes fersken over store deler av verden, og frukten er blitt en viktig internasjonal handelsvare, der ulike varianter av frukten dyrkes i alle verdensdelene.

Dyrking i skandinavia rediger

 
Ferskentre med modnende frukter i Høvåg, Sørlandet, august 2007 (en sommer med naturlig, rikelig tilgang på vann).

Ferskentreet kan bære modne frukter i Danmark og de sydligste delene av Sverige og Norge. I disse områdene er det tre viktige faktorer å ta hensyn til:

Frost under blomstring rediger

Treets tidlige blomstring (mars-april) kan forårsake frostskader.

Soppsykdom på bladene rediger

Fersken og nektarin angripes ofte av en soppsykdom («ferskenblæresyke»), «Taphrina deformans». Denne får bladene til å deformeres, og på sikt svekkes treet. Derfor bør man velge motstandsdyktige sorter; disse er ikke immune, men klarer seg likevel bra om de blir angrepet.

Rikelig tilgang på vann rediger

Et tredje og viktig forhold for en vellykket frukthøst, er jevn og rikelig tilgang på vann. Er sommeren tørr, må derfor treet vannes regelmessig og grundig.

Sorter egnet for dyrking i syd-skandinavia rediger

  • Frost – motstandsdyktig mot «ferskenblæresyken», gult fruktkjøtt. Hardfør – kan tåle inntil –20 °C.
  • Riga -
  • Benedicte – mindre motstandsdyktig mot «ferskenblæresyken» enn «Frost», hvitt fruktkjøtt.
  • Roter Weinbergpfirsich -

Frukten rediger

 
Ferskenfrukt

Frukten er en steinfrukt. Den er rund, og kan bli opp til 8 cm. i diameter (vanligst 5–6 cm.). Skallet er nærmest loddent. Farvene er gjerne ulike sjatteringer av gult, rødt og blått, med den røde farven som den normalt mest dominerende. Midt i frukten ligger en stor oval stein (1,5 – 2 cm.), som inneholder fruktens frøkjerne.Frukten er gul, saftig, og smaken er søt og velsmakende. Steinen er svært hard, og uregelmessig.

Foredlingsvarianter rediger

Gjennom foredling er det utviklet arter med ulike egenskaper, blant annet steinløsnende («Freestones») og ikke-steinløsnende («Klingstones»). Det er arter med rødlig fruktkjøtt og med gult eller hvitt fruktkjøtt.

Enkelte foredlingsvarianter har hvite blomster.

Nektarin er fremkommet ved en videreforedling av fersken.

Næringsinnhold rediger

Fruktens næringsinnhold er omtrentlig som følger:

100 gram ferskenkjøtt inneholder:
kcal kJoule Vann Fett Kalium Calcium Magnesium Vitamin C
41 170-176 87 g 0,1 g 205 mg 8 mg 9 mg 10 mg

Hermetisering rediger

 
Fersken i sukkerlake, klare for hermetisering.

Frukten egner seg for hermetisering (i sukkerlake), og hermetisert fersken er en viktig handelsvare.

Tørrede frukter rediger

Fersken egner seg for soltørking, etter at kjernen er fjernet, og er da en viktig C-vitaminkilde.

Galleri rediger

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Ferskefristelser.no – Fersken på arbeidsplassen Arkivert 24. august 2013 hos Wayback Machine. (Besøkt 1. november 2012)

Eksterne lenker rediger