Bek er et svart («beksvart») eller mørkebrunt restprodukt (remanens) fra destillasjon av tretjære. De hardeste typer av bek er glassaktige ved romtemperatur, og går i stykker ved slag. Men allerede ved noe høyere temperaturer (50-100 °C) blir bek mykt og flytende. Bek har tidligere hatt stor betydning som tettings- og impregneringsmiddel, for eksempel i treskip og tønner, samt som bindemiddel i briketter og i leirduer og som bestanddel i bekatråd. I dag er den viktigste anvendelsen som bindemiddel i anoder til elektrolytisk aluminiumsproduksjon.

Eksperiment med bekdråper i Queensland, som skal vise beks viskositet. Fra eksperimentet begynte i 1930 til 2021 hadde det bare falt 9 dråper. Eksperimentet pågår fortsatt (per 2022), og er det laboratorieeksperimentet i verden som har pågått over lengst tid.[1]

I oldtiden ble bek av bjørkebark brukt som lim, bl.a. når man skulle feste spyd- eller pilspisser til skaftene.

Også destillasjon av olje gir en bekaktig masse som restprodukt. Denne kalles bitumen og brukes blant annet som asfalt til veidekker.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Pitch Drop experiment» (engelsk). University of Queensland. 6. januar 2016. Besøkt 6. april 2022.