Måltid
Et måltid, eller et mål, er en viss mengde mat, gjerne spist sammen andre, til faste tider. Ordet mål kommer fra norrønt mál og har sammenheng med at maten ble spist til faste, tilmålte tider. Jf. også engelsk meal og tysk Mahl. Ordet mâltîð ble lånt inn i norsk fra plattysk mâltît allerede i middelalderen, og betyr det samme som mål i denne sammenhengen.
Måltid er en av de viktigste kulturbærerne, og ulike kulturer har sine måltid. I middelalderen spiste folk i Norge to mål — dagverðr før de tok fatt på arbeidet (eller etter den første økta) og nâttverðr når arbeidsdagen var slutt. Språklig finner vi disse ordene igjen i ordene dugurd og nattverd, men ordene har fått nye betydinger. Et måltid som tilsvarer middag er kjent fra slutten av middelalderen; dagverden ble da et lettere morgenmåltid.
Historie rediger
Måltider i norsk bygdekultur rediger
I bygdekulturen ble tiden mellom måltidene kalt for økter, og måltidene var tilpasset arbeidsdagen. Måltidene ville derfor variere gjennom året – vinterstid, når dagene var korte og det var lite arbeid de kunne gjøre, ville det være ren sløsing med mat å stå for tidlig opp om morgenen.
Fram mot moderne tid har man hatt disse måltidene:
- Åbit; en første matbit om morgenen, gjerne før fjøsstellet.
- Førdugurd; det første hovedmåltidet.
- Dugurd eller durmål; et mellommåltid spist mellom frokost og middag på sommerstid, når arbeidsdagene var på det lengste.
- Middag; et større måltid med kokt mat, spist midt på dagen.
- Eftasvæl og non; mellommåltider mellom middag og kveld.
- Kveldsmat og nattverd; matmål spist når arbeidsdagen var slutt. Grøt og melkesuppe var typisk.
Måltider i moderne norsk kultur rediger
Folk har ulike arbeidstider og ulik familiestruktur, slik at det ofte ikke er noe måltid som samler alle de som bor sammen i en familie. Middagen er trolig det måltidet flest er samlet om.
- Frokost eller Morgenmat; Det første måltidet om morgenen, typisk maten en spiser før skole eller arbeid.
- Lunsj eller Formiddagsmat; Normalt det andre måltidet i løpet av en dag, ofte spist i matpausen på skole eller jobb.
- Middag; Et større måltid på ettermiddagen, familien samles ofte til middag etter endt arbeidsdag.
- Kveldsmat; et lett måltid mange spiser etter middag, gjerne servert senere på kvelden, før en legger seg.
- Nattmat, et lett måltid når man har gjester eller er ekstra sent oppe.
Ellers er mellommåltidene typiske for den moderne matkulturen. Her er kaffe og te kulturbærere. Kaffepausene er viktige på mange arbeidsplasser, og ettermiddagskaffen eller kveldskaffen kan samle flere familiemedlemmer enn et hovedmåltid.
Kilder rediger
- Falk og Torp 1903: Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog
- Reidar Svare (1973): Frå gamal tid – tru og tradisjon i Vefsn Bygdebok, særbind II.
- Ingvild Øye (2002): «Landbruk under press 800 – 1350» i Noregs Landbrukshistorie (Samlaget)
