Spansk vin
Historie rediger
Vinproduksjonen i Spania var allerede i full gang i tidlig middelalder, da eksport av vin var en stor inntektskilde for landet. Etter hvert ble imidlertid all vinproduksjon forbudt under maurernes styre fra år 900 til 1487.
Geografisk utstrekning rediger
Spania har mer dyrket vinmark enn noe annet land, enda har de bare en tredjedel av den vinproduksjonen som Italia og Frankrike har.
Spania er mest kjent for rødvin, selv om det lages en del hvitvin av Albariño i nordvest, nærmere bestemt i Galicia. Albariño er en relativt dyr vin, som raskt har blitt populær blant vinkjennere. Tempranillo er den mest brukte druen, den utvikler seg godt på fat og tåler lagring.
En deler Spanias vinproduksjon inn i tre deler, en nordlig, en midtre og en sørlig. I nord produseres de viktigste svakvinene. I den midtre er det produksjon av enkle og billige viner. I sør er det sterkvinproduksjon som er viktig.
Vinklassifisering rediger
Spania har i likhet med Frankrike og Italia klasseinndeling:
- Denominación de Origen Calificada (DOCa, katalansk: DOQ - Denominació d'Origen Qualificada), reservert for viner som har lang tradisjon for høy kvalitet. Bestemmelsene er mer stringent og krever omfattende smaking. Rioja og Priorat er foreløpig de eneste DOCa/DOQ. Rapporter om at Ribera del Duero var oppgradert til DOCa i 2008, stemmer ikke. Selv om området i 2008 oppfylte alle krav til reklassifisering, er området etter eget ønske fremdeles DO. Pr 2011 foreligger ingen planer om oppgradering.
- Denominacion de Origen (DO), her kommer navnet etter regionen, krav til druen, avling.
- Vino de la Tierra. Landvinsklasse. 60 % må komme fra et distrikt, få krav til druetyper.
- Vino Comarcal. For tiden 28 områder, og de har ingen store kvalitetspresentasjoner.
- Vino de Mesa, bordvinsklasse. Her er det ingen krav til vinene, uten dyrkningsområde.
Vinområder rediger
- Priorat, ligger i Costa Daurada (gullkysten) ca. halvannen times biltur sørvest for Barcelona. Området har mange fellestrekk med områdene Douro i Portugal (portvinsområdet). Begge er kjent for sine røde sterkviner, selv om begge også lager en del svakviner. I dag er det de røde svakvinene det satses mest på i Priorat. Dagtemperaturer på 40 grader er ikke uvanlig, men nettene er svale, og de store temperatursvingningene gir grunnlag for fin aromautvikling i druene. Druene får ekstremt høy sukkerkonsentrasjon, noe som resulterer i viner med høy alkohol. Vinlovens minimum på 13,5 % alkohol er sjelden vanskelig å nå, snarere er problemet det motsatte.
- Ribera del Duero, midtre del av Spania. Området ligger litt oppe i fjellene. Sommeren er varm og nettene kalde. Det gir intense, mørke viner som også har høy syre. Dette er viner med stor intensitet, mye ekstrakt god syre- og tanninstruktur toppet med mye eikesmak. Det er imidlertid bare de aller beste som virkelig har lengde og komplekse aromaer.
- Rioja, ligger i ly av fjellkjeden Sierra de Cantabria, og har fått navnet etter den vesle elven Rio Oja. La Rioja (r.7) er det mest berømte vindistriktet i Spania. Vinene her er ofte kalt for Spanias svar på Bordeaux og Burgund. Vinmarkene får regn, lang vår og høst i stedet for den lange, brennende sommeren som rår lenger sør. Dette gir myke og runde, middels fyldige viner. De har ofte et tydelig preg av fatlagring. Rødvinene spiller hovedrollen her, og det er druene Garnacha og Tempranillo som dominerer. Området kan deles i tre Rioja Baja, Rioja Alta og Rioja Alvesa. Rioja Baja lager en fyldig og fruktig vin med høy alkoholprosent. Rioja Alta produserer noen av de mest populære rødvinene. De er meget aromatiske og har en moderat alkoholprosent. Av kjente riojaviner herfra kan nevnes Diamante (hvit og litt søt), Marques de Riscal og Faustino (en kraftig rødvin med fyldig smak). I Rioja Alavesa produseres rødviner med en lett syrlig smak, som drikkes unge.
- Navarra, nordøst for Rioja. Navarra er tradisjonelt kjent for de tørre, fuktige rosévinene sine, men det blir nå produsert stadig mer rødvin. Navarra er delt i 5 undersoner, der den sørlige Ribera Baja er den tradisjonelt viktigste. Baja Montaña,Valdizarbe og Tierra Estrelle i det mer kjølige nord har de siste 20-30 årene hatt mest nyplanting.