Douro (portugisisk) eller Duero (spansk, leonesisk: Dueru)[1] er en av de største elvene på Den iberiske halvøy. Den har sitt utspring nord i fjellkjeden Sistema Ibérico i provinsen Soria i Castilla y León i Spania, og går i hovedsak vestover før den når Atlanterhavet ved byen Porto i Portugal. Elven er om lag 895 km lang, hvorav 570 km regnes til Spania, 112 km danner grense mellom Spania og Portugal, og de resterende 213 kilometer flyter utelukkende i Portugal. Elven har det største tilsigsområdet av alle elvene på Den iberiske halvøya med 97 299 km².

Douro
Duero (spansk)
Arrabida.jpg
Arrábida-broen over Douro mellom Porto og Vila Nova de Gaia.
LandSpania Spania
Portugal Portugal
Nedbørfelt97 299 km²
Middelvannføring700 /s
StartPicos de Urbión i Soria
  – Høyde2 160 moh.
  – Koord.   42°00′37″N 02°52′49″V
MunningAtlanterhavet ved Porto
  – Høydemoh.
  – Koord.   41°08′43″N 08°39′24″V
Sideelver
  – HøyreCorgo, Esla, Valderaduey, Pisuerga, Tâmega, Tua
  – VenstreÁgueda, Yeltes, Paiva, Távora, Côa, Tormes, Adaja
Douro
Douro/Duero, med sideelven Pisuerga på Den iberiske halvøy.

Douro/Dueros nedbørfelt.

De viktigste sideelvene til Douro er Tormes, Pisuerga og Esla på spansk side og Côa, Tua og Tâmega i Portugal.

På spansk side renner den gjennom den nordlige delen av Meseta Central, og går gjennom provinsene Soria, Burgos, Valladolid, Zamora og Salamanca. Den går også gjennom byene Soria, Almazán, Aranda de Duero, Tordesillas, Valladolid og Zamora.

Der Douro danner grense mellom Spania og Portugal går den gjennom en bratt elvedal med trange sidedaler. Dette utilgjengelige området har dannet en naturlig grense og språkbarriere, og er i dag en nasjonalpark.

I Portugal passerer Douro vindistrikter som er kjente for sin portvin. Vinstokkene står i terrasserte skråninger av skifer og granitt. Terrassene ble stort sett bygget på 1700-tallet, særlig etter 1755. Vinen ble fra gammelt av transportert på båt ned Douro til de store portvinshusene ved Porto. Båtene har vært av en spesiell type, såkalte rabelo. De var flatbunnet og hadde roret på styrbord side. Begge ender var trukket opp og formen minner om gamle fønikiske båter. Fortsatt brukes båtene for regattaer i Porto og Vila Nova de Gaia. I tillegg til byene Porto og Vila Nova de Gaia ligger også byen Peso da Régua ved Douro.

Det er i dag en rekke demninger og kraftverk i Douro. I Spania ligger demninger som Cuerda del Pozo (installert effekt i kraftverket er 7 MW), Villalcampo (206 MW), Saucelle (525 MW), Miranda Douro (390 MW) og Aldeadávila (installert effekt 810 MW og i tillegg 422 MW kapasitet som pumpekraftverk).

I Portugal ligger det fem dammer som alle har sluser slik at båter kan passere. Pocinho er den øverste og ligger på grensen mellom distriktene Guarda og Braganca (installert effekt 186 MW), så følger Valeira på grensen mellom distriktene Viseu i sør og Braganca i nord, rett nedenfor kløften Cachão da Valeira, (240 MW), Régua på grensen mellom distriktene Vila Real i nord og Viseu i sør (180 MW). Carrapatelo på grensen mellom distriktene Oporto i nord og distriktet Viseu i sør har vedens høyeste sluse, 35 meter høyde/dybde og den er 85 meter lang og 12 meter bred, (201 MW) og Crestuma-Lever på grensen mellom distriktet Porto i nord og Aveiro i sør (117 MW).

Det er også en rekke bruer som krysser Douro, den mest kjente er nok Maria Pia brua som er tegnet av Gustave Eiffel. Ved Porto ligger også Luís I brua hvor det på det øvre dekket går Metro do Porto trikken og på nedre dekk er biltrafikken, broen er tegnet av Eiffel sin elev Théophile Seyrig.

ReferanserRediger

  1. ^ «Diccionario Leonés - Consultar Pallabreiru». www.pallabreirulliones.com. Besøkt 13. januar 2022. 

Eksterne lenkerRediger