Vin (stedsnavn)
Vin (fra norrønt i betydningen naturlig eng eller gressbeite) er et stedsnavn og nyttes som etterledd i norske gårdsnavn, ofte i omdannede former på -en, -n, -e, -i og -a. De såkalte vin-navnene tilhører ihenhold til Schmidt & Gundersen (2016) i all hovedsak perioden før vikingtid, og mange kan dateres til de første århundrene av vår tidsregning.[1] Navnet beskriver et område egnet for dyrking eller beite og tyder på at området kan ha vært ryddet av tidligere bosetting. Og beliggenheten er gjerne sentral og strategisk i forhold til naturen rundt, men allikevel typisk sekundær i forhold til urgården.
Vin er brukt usammensatt (Vinje, Ven), men brukes vanligvis som annet ledd, eksempelvis Grini (Granvin), Bryn (Bruvin), Økern (Øykrin) og Bergen (Bjørgvin). Det forekommer også som første ledd i eksempelvis Vinland, det navnet Leiv Eiriksson gav til Canada, og i Vereide (Vineid).
Nesten alle vin-navn uttales med tonelag to. Navnet Bergen er et unntak.[2]
Vin nyttes også i stedsnavn i Sverige (nevnte Ven), på Orknøyene og Shetland. Om det også forekommer i Danmark, er mer usikkert.
Referanser rediger
- ^ Schmidt, Tom & Gundersen, Dag. (2016, 31. mars). Gårdsnavn. I Store norske leksikon. Hentet 23. mai 2017 fra https://snl.no/gårdsnavn.
- ^ Sandnes, Jørn; Stemshaug, Ola: Norsk stadnamnleksikon, artikkel «vin». Oslo, 1997, ISBN 82-521-4905-7.