Åpne hovedmenyen

Adventskalender

juletradisjon
Im Lande des Christkinds, tysk adventskalender fra 1903, trykt på papp. Rutene består av små vers i en julefortelling om Christkind, som er blitt limt over med utklipte fargeillustrasjoner.
Adventskalender i St. Petrikirche i Lübeck i Tyskland under et julemarked i november 2011. Kirken er tilsluttet Evangelische Kirche in Deutschland (EKD), et fellesskap av lutherske, reformerte og unierte kirker.
Eksempel på en moderne adventskalender med trykt motiv uten frempek mot Jesu fødsel, på kartong med luker og små gaver.
Geheimnis der Weihnacht: Moderne kalender som imidlertid går frem til Helligtrekongersfest (under fotoutsnittet).

Adventskalender (også kjent som julekalender) er en kalender som brukes til å telle ned de 24 dagene fra 1. desember til julaften. Kalenderen trenger ikke å samsvare nøyaktig med adventstida i kirkeåret, som kan begynne i perioden fra 27. november til 3. desember.

HistorieRediger

Tidlige varianterRediger

Adventskalendere oppstod i Tyskland tidlig på 1900-tallet. Til å begynne var de fremfor alt hjempemidler for å telle og å måle gjenstående tid til julen. Den første selvlagede adventskalender stammer formodentlig fra året 1851. Uttrykket julekalender var ikke i bruk; det synes å ha dukket opp som et sjeldere alternativ først et stykke ut på 1900-tallet.[1]

De første fastere former kom fra tysk luthersk miljø. Dette gjelder både selve papir/pappkalenderen[2][3] og de forutgående former: På luthersk grunn ble det sed at familier hengte opp 24 bilder på veggen, den ene etter den andre, frem til juleaften. Enklere var en variant med 24 krittstreker påført en vegg eller dør, og slik at barna gikk pusse vekk én strek om dagen.[4] Man kunne også henge opp en liten religiøs plakat inndelt i det ønskede antall billedfelter.[5] Den tyske lutherske forfatter Thomas Mann skildrer i sin roman Buddenbrooks adventstiden i 1869, hvordan den lille Hanno spent følger med på at julen nærmer seg ved hjelp en avrivningskalender som hans barnepike hadde laget.[6]

I tyske katolske hjem begynte en annen skikk; der kunne man legge halmstrå i en julekrybbe, for hver dag et nytt strå, frem til Helgaften.

Andre former for adventskalender var juleuret eller adventslyset, som hver dag gikk brenne med til den neste markeringen. Denne hadde også en klar kristen tilknytning, men ikke tydelig på samme måte, og således ble den også brukt bevisst som i fremmedgjørende hensikt: Denne varianten gikk en viss spredning i Tyskland særlig under nasjonalsosialismens tid, der det var et underliggende prosjekt å uttynne det kristussentrerte ved den tilstundende fest og bane vei for en nasjonalsosialistisk julefeiring; de allerede sedvanlige trykte julekalendere med sine sterkt kristne motivvalg på bildene bak lukene kunne ikke godt videreføres når det var streker og tall på et lys.[7] Samtidig kunne man knytte brenningen av lys til det germanske Skandinavia der lys i mørketiden stod sterkt i kulturen.

Trykte adventskalendereRediger

Adventskalendere er i sin enkleste form fargede bilderpapp med nummererte luker, en for hver dag fra og med 1. desember til og med julaften 24. desember i Norden og enkelte andre land, eller 25. desember (juledag) i andre land. Lukene åpnes, én for hver dag. Andre nyere varianter har ikke bilder bak lukene, men figurer eller små sjokolader. Noen kalendere har i stedet små, innpakkede gaver.

Den første adventskalenderen med små luker som kunne åpnes ble trykt i Tyskland i 1904. De hadde gjerne fromme bilder hentet fra bibelhistorien eller tradisjonelle julelegender; slike kalendere utgis også i vår tid.

I Tyskland innebar de nevnte nasjonalsosialistiske erstatningstiltak eller nedvanning av kristendomsrelaterte skikker[8] ikke bare at man førsøkte å introdusere former for «nedtelling» med mindre mulighet for symbolikk, men også introduksjonen av julekalendere som var germaniserte eller sekulariserte[9]. Dette begynte man å finne allerede før julen 1933. En innflytelse fra de nye tider så man for eksempel i München-forlaget Reichhold & Langs kalender med blant annet en saluterende soldat. Dette var en kalender med skyvefigurer, og ble kalt Deutsche Weihnacht. I 1936 og 1938 publiserte man kalendere gestaltet av Hertha Fritsche der desember fikk betegnelsen Julmond og høytidsdagen Julfest - et skandinaviserende trekk som skulle fremheve en alternativ angivelig urgermansk mer opprinnelig juleforståelse.

Norge og Sverige: Den første svenske papirskalenderen kom i 1934. Den var tenkt å skulle tegnes av Elsa Beskow, men på grunn av hennes tidsmangel ble det i steden eventyrsillustratøren Aina Stenberg-MasOlle. Motivet bestod av tomtenisser på hennes gård i Dalarna. Den ble kalt Barnens adventskalender, og ble solgt av Sveriges Flickors Scoutförbund ojg ble trykt frem til 1964.[1] I slutten av 1950-tallet brguynte det å deles ut gratiskalendre i reklameøyemed.

I Norge ble adventskalendere for alvor kjent på slutten av 1940-tallet da Norsk Speiderpikeforbund produserte og solgte slike kalendere. Den første adventskalenderen ble utgitt til advent 1947 og hadde 25 luker. Den fulgte tiden fra 1. søndag i advent til og med julaften. Den var tegnet av Ragnhild Elisabeth Boye. Allerede året etter, fikk adventskalenderen 24 luker for bruk fra 1. desember. Dette prinsippet er anvendt siden på alle adventskalendere. På 1950-tallet ble det også i Norge produsert kommersielle adventskalendere.

Adventskalenderne som er i salg i Skandinavia og i store deler av verden kan være religiøse eller sekulære, og det er ofte vanskelig å finne ut av hbor man kan kjøpe en der kristen tematikk er tydelig eller i det hele tatt merkbar. De fleste kalendere er særlig beregnet på barn. Siden 1960-tallet har det noe misvisende ordet julekalender blitt brukt om TV-serier med daglige episoder i svensk, og seinere dansk, finsk og norsk barne-TV.

Internasjonalt kan adventskalendrenes kalendervinduer åpne for de forskjelligste ting: Et bilde, et dikt, en del av en fortelling (som Juleevangeliet) eller en liten gave. Man kan ha viduer med korte bibelsitater eller bønner, slik at familien kan inkorporere åpningen i en kort adventsandakt med barna.[2][10] I etterkrigstidens Vest-Tyskland synes det om som en eller flere protestantiske prester spilte en vesentlig rolle for den pedagogiske progresjon av motivene der.[11]

Online adventskalenderRediger

En online adventskalender er en kalender på nett hvor deltakerne kan åpne en ny luke hver dag. Online adventskalendere tas gjerne i bruk av bedrifter for å markedsføre bedriften før jul. Kalenderen kan for eksempel bestå av et unikt tilbud hver dag i desember frem til jul, eller kalenderen kan være en konkurranse hvor deltakerne må svare på et nytt spørsmål i hver luke. Slik kan deltakerne vinne premier, mens bedrifter får spredd ordet om sin bedrift på internett. På denne måten minner slike adventskalendere på nett om gavekalendere, hvor deltakerne får muligheten til å vinne en gave hver dag. Online adventskalendere er et ganske nytt fenomen hvor man overfører tradisjonen med adventskalendere over til internett, og hvor bedrifter bruker de som en del av sin markedsføring.

Adventskalendere på bygningerRediger

I flere byer i blant annet tyskspråklige områder har det vært tradisjon å dekorere fasaden av gamle bygninger, særlig rådhus, med plakater og annet som en kjempestor offentlig adventskalender. Dekorasjonene montres på ytterveggen eller i vinduene og avdukes én etter én slik at det hver dag i adventstida i desember avsløres en ny del eller et nytt motiv.

GavekalenderRediger

En nyere skikk i Norge er å utstyre adventskalenderne med billige leker, godteri og småting som daglige overraskelsesgaver til for eksempel barna i en familie. Disse gavene er større enn overraskelsene i tidligere kalendre, som kanskje bare hadde bilder eller flate sjokoladebiter, og kan tolkes som ventegaver før julaften da det blir delt ut større julegaver. Gavekalendrene er ikke sjelden hjemmelagd.

Adventskalendere i radio og TVRediger

 
Julekalenderserier på TV er vanlig i Norden. Bildet viser Birgitta Andersson som Teskjekjerringa og Carl-Gustaf Lindstedt i Sveriges Televisions julekalender «Teskedsgumman» i 1967.[12] Serien ble et gjennombrudd for julekalendere i svensk fjernsyn.

Begrepet julekalender har blitt brukt om TV-serier som sendes som 24 daglige episoder som teller ned til julaften. Tradisjonen med julekalenderserier på fjernsynet er vanlig de nordiske landene Sverige, Danmark, Finland og Norge.

Den første kalenderserien i svensk fjernsyn het Titteliture og ble sendt før jul i 1960. Siden har det hvert år blitt sendt daglige førjulsprogram for barn, deriblant Gumman som blev så liten som en tesked med manus av Alf Prøysen. Serien gikk første gang i 1967 og i reprise i 1976. Sveriges radio hadde adventskalendere i radio fra 1957. I Danmark het den første julekalenderen Historier fra hele verden og kom i 1962. NRK i Norge begynte ikke å sende kalenderserier som barneprogram på TV for alvor før i 1979. Blant de mest kjente seriene i denne sjangeren i Norge, er familieserien Jul i Skomakergata (1979) og kultserien The Julekalender (1994).

Julekalendere i norsk fjernsynRediger

Julekalendere på NRK

 

Julekalendere på TV 2

Julekalendere på TVNorge

Julekalender på TV3

Andre adventskalendereRediger

 
Dansk advents- eller kalenderlys med kalendariet markert som streker nedover stammen.

Jostein Gaarder skrev i 1992 boken Julemysteriet, som handler om en mystisk adventskalender. Boken kan leses som en adventskalender i seg selv, da den har 24 kapitler.

ReferanserRediger

  1. ^ a b «Adventskalendern». Nordiska museet. Besøkt 13. oktober 2013. 
  2. ^ a b Mills, T.J. (10. mai 2010). The Twelve Blessings of Christmas. Thomas Nelson Inc. s. 54. ISBN 9780529124319. «The Advent calendar was first used by Lutherans in the early 19th century. Early printed Advent calendars had Bible verses behind little cardboard doors.» 
  3. ^ Gassmann, Günther; Larson, Duane H.; Oldenburg, Mark W. (4. april 2001). Historical Dictionary of Lutheranism. Scarecrow Press. s. 87. ISBN 9780810866201. «The periods of Advent and Christmas have been especially dear to Lutherans and have provided ground for the creation and observation of customs: the rich tradition of hymn singing and church music, the Advent wreath as a sign of Christ's victory, the Advent calendar with its "windows," candles symbolizing new light in darkness, the varieties of Advent and Christmas cookies (gingerbread, fruit loaf, and so on) with several spices (originally seven, the holy number), the Christmas tree with glittering decoration and self-made figures and symbols as a reminder of the gold and treasures that the three wise men brought to the Christ Child, the cribs and tableaus within and out front of the churches and houses, and the greeting of Christmas morning by hymns and carols blown by trumpets and trombones from church towers.» 
  4. ^ http://www.arte.tv:80/de/wissen-entdeckung/karambolage/Diese_20Woche/1000946,CmC=1000942.html.  beskrevet i Arte-programmet Karambolage 4. desember 2005
  5. ^ Söderquist, Anna (19. desember 2009). «Inget är som väntans tider». Helsingsborgs Dagblad. Besøkt 31. desember 2010. 
  6. ^ www.mainpost.de – „Erinnerungsreise mit dem Adventskalender“, 14. desember 2007. Sitat: «Unter solchen Umständen kam diesmal das Weihnachtsfest heran, und der kleine Johann verfolgte mit Hilfe des Adventskalenders, den Ida ihm angefertigt und auf dessen letztem Blatte ein Tannenbaum gezeichnet war, pochenden Herzens das Nahen der unvergleichlichen Zeit.» Thomas Mann, Die Buddenbrooks
  7. ^ http://www.sh-tourist.de/radderge/braeuche/weihnachten/advents_kalender.htm.  – „Bräuche in Schleswig-Holstein“, 14. desember 2007
  8. ^ William L. Shirer: The Rise and Fall of the Third Reich; Secker & Warburg; London; 1960; s. 240
  9. ^ Esther Gajek: Adventskalender: Vom Anfang bis zur Gegenwart. Süddeutscher Verlag München 1996, ISBN 3-7991-6422-7, s 79 ff.
  10. ^ Black, Vicki K. (9. januar 2004). Welcome to the Church Year: An Introduction to the Seasons of the Episcopal Church. Church Publishing, Inc. s. 17. ISBN 9780819225757. «The Advent Calendar: Another way to mark the progress of Advent is the Advent calendar. Again, many children enjoy this hands-on way of keeping Advent, and families can incorporate prayers and brief Scripture readings or nativity stores into the daily ritual of opening the Advent calendar.» 
  11. ^ Tina Peschel: Adventskalender. Geschichte und Geschichten aus 100 Jahren. Verlag der Kunst, Husum 2009, ISBN 978-3-86530-114-7, s. 26.
  12. ^ Teskedsgumman - en stor liten succé fyller 40 år! Arkivert 23. februar 2014 hos Wayback Machine., tidningenkulturen, 19. oktober 2013
  13. ^ Julekalender 2010 – Jul på Månetoppen Arkivert 18. desember 2010 hos Wayback Machine.
  14. ^ a b c d «Eit nytt juleeventyr». NRK.no. 7. oktober 2014. Besøkt 9. oktober 2014. 
  15. ^ a b c «Årets julekalendere på NRK». NRK. 31. oktober 2018. Besøkt 31. oktober 2018. 
  16. ^ a b «Julekalendere på NRK jula 2017». NRK. 8. desember 2017. Besøkt 7. juni 2018. 
  17. ^ Osloskolen - Svarttjern skole (16. januar 2018). «NRK-Super». svarttjern.osloskolen.no (norsk). Arkivert fra originalen 12. juni 2018. Besøkt 6. juni 2018. 
  18. ^ Røsrud, Knut (11. februar 2019). «NRK satser stort på ny julekalender». NRK. Besøkt 11. februar 2019. 
  19. ^ http://presse.sbsdiscovery.no/pressemeldinger/show/339
  20. ^ http://presse.discovery.no/pressemeldinger/show/570

LitteraturRediger

  • Sandra Binder: Wann ist denn endlich Weihnachten? Die Geschichte des ersten Adventskalenders. Holzgerlingen, SCM Hänssler 2009, ISBN 978-3-7751-4899-3
  • Esther Gajek: Adventskalender, von den Anfängen bis zur Gegenwart. Süddeutscher Verlag, München 1988, ISBN 3-7991-6422-7
  • Alma Grüßhaber. Treffpunkt FensterDen „Lebendigen Adventskalender“ gestalten und feiern. Leinfelden-Echterdingen: Verl. Junge Gemeinde. 
  • Münchner Bildungswer] (utg.): Klaubauf, Klöpfeln, Kletzenbrot: Der Münchner Adventskalender. Volk Verlag, München 2012, ISBN 978-3-86222-049-6. (Mit zahlreichen farbigen Abbildungen)
  • Tina Peschel: Adventskalender. Geschichte und Geschichten aus 100 Jahren. (= Museum Europäischer Kulturen – Schriftenreihe, Band 7) Verlag der Kunst, Husum 2009, ISBN 978-3-86530-114-7.
  • Werner Galler: Adventskalender. I: Christa Pieske: ABC des Luxuspapiers, Herstellung, Verbreitung und Gebrauch 1860–1930. Museum für deutsche Volkskunde, Berlin 1983, ISBN 3-88609-123-6, S. 76–78.

Eksterne lenkerRediger