Et rådhus er en bygning for de lokale myndighetene i kommune. Disse bygningene er i større byer oftest sentralt plassert og tidligere ofte plassert ved et torv eller en plass. Rådhus har kontorer for kommunens administrasjon og er ofte møtelokaler for kommunestyre eller bystyret. [1] Fagadministrasjon og kommunale etater kan være plassert utenfor rådhuset, i egne kommunehus eller andre bygg.[2]

Mange byer har vakre påkostede rådhus som også benyttes til representative oppgaver eller seremonier. Seremonier som holdes i rådhus kan være private og med få til stede som i en borgerlig vigsel, eller større og arrangement av offentlig interesse. I Oslo rådhus arrangeres for eksempel borgerlige vigsler, som kommunen står for[3], navnefester for flere titalls barn i samme seremoni, og arrangert av Human-etisk forbund (HEF) og humanistisk konfirmasjon med enda flere som feires samtidig, også i regi av HEF.

Noen av seremoniene som holdes i rådhus har sine paralleller i seremonier som i flere hundre år i Norden nærmest eksklusivt ble holdt i kirker, slik som ritualer ved barns fødsel og overgang til voksen fase, samt vigsel. Rådhusene kan slik fungere som konfesjonsløse seremonirom.

Tidligere ble rådhus i mindre byer ofte kalt rådstue.

I senmiddelalder, renessanse var det vanlig at selvstendige bystater i Nord-Italia eller Nord-Europa bygde rådhus som konkurrerte i prakt og høyde med kirker. Rådhusene skulle vise byens og handelsborgerskapets makt og rikdom.

EksemplerRediger

NorgeRediger

SverigeRediger

Diverse byerRediger

Eksterne lenkerRediger

 Denne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.

KilderRediger

  1. ^ «Rådhuset». Oslo kommune (norsk). Besøkt 28. mars 2020. 
  2. ^ «Velkommen til arkitektkonkurranse Nye Bodø Rådhus - Nytt rådhus i Bodø». radhus.bodo.kommune.no. Besøkt 28. mars 2020. 
  3. ^ «Vielse i Oslo rådhus». Oslo kommune (norsk). Besøkt 28. mars 2020.