Wikipedia

Kvinesdal

kommune i Agder fylke i Noreg

Kvinesdal er en kommune i Agder fylke med nær 6 000 innbyggere. 46 % av dem bor i tettbygde strøk. Kommunens administrasjonssentrum heter Liknes. Her møtes de to elvene Kvina og Litleåna som renner ut i Fedafjorden.

Kvinesdal

Våpen

Kart over Kvinesdal

LandNorges flagg Norge
FylkeAgder
Statuskommune
Innbyggernavnkvindøl [trykk på n]
Grunnlagt1838
Adm. senterLiknes [trykk på k]
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann
963,22 km²[3]
886,49 km²[2]
76,73 km²[2]
Befolkning6 024[4] (2023)
Bef.tetthet6,8 innb./km²
Antall husholdninger2 632
Kommunenr.4227
Høyeste toppVenehei (992,6 moh.)[1]
NettsideNettside
Politikk
OrdførerPer Sverre Kvinlaug (KrF) (2015, 2019, 2023)
Kart
Kvinesdal
58°20′17″N 7°01′23″Ø
Kvinesdal på Commons

Kvinesdal har kontakt til kysten via Fedafjorden og grenser til Bygland i Aust-Agder i nord. I vest grenser den til Flekkefjord og Sirdal, i øst til Åseral og Hægebostad, i sør til Lyngdal og Farsund.

De fleste innbyggerne bor på Liknes, Kvinlog, Hamrebakkene, Øye, Feda, Austerdalen og Vesterdalen.

Kommunen har navn etter elva Kvina, som til forskjell fra kommunenavnet uttales med trykk på i-en. Navnet kommer av norrønt «hvín», som betyr elvebrus. Kvinesdal kommune har i perioden 2010-2011 satt i gang en rekke tiltak for at innbyggerne skal ha et best mulig nærmiljø. Etter Terra-skandalen i 2007, har kommunen dog tatt seg rikt opp. I 2010 hadde Kvinesdal kommune et overskudd på 33 millioner norske kroner. Kvinesdal har satt i gang et omdømmeprosjekt som innebærer at Kvinesdal skal ha en sentral plass på kartet i Norge, og resten av Skandinavia. Kommunen ble tildelt Agderrådets Likestillingspris i 2011 og fikk anerkjennelsen som Vest-Agders beste servicekommune av Forbrukerrådet i perioden 2005-2011.

Natur og geografi rediger

Den vestlige delen av Agder tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.[5] Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. I kommunen er det 1 050 millioner år gammel granittisk øyegneis som dominerer de øverste strukturene. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning.[6]

Kommunen er en del av det svekonorvegiske grunnfjellsskjold. For ca 600 millioner år siden sank grunnfjellet i havet og ble gjennom millioner av år dekket av noen tusen meter tykke sedimenter hvor det nederst ble dannet fyllitt. Under den kaledonske fjellkjedefolding 200 millioner år senere ble dette sedimentære dekket hevet opp, og noen steder førte fjellfoldingen til at eldre gneis ble lagt som en kapp over de nå hevede sedimentmassene. I kvartær-tiden ble sediment- og fyllitt-dekket slitt bort, og man finner i dag bare de nederste (eldste) lagene av dette fyllitt-dekket på enkelte topper helt nord i kommunen.[7]

Siste istid avsatte både bunnmorener og eskere i Setesdalsheiene. Mange steder er fjellet svært blankskurt, med noe flyttblokker og beskjedent jord-dekke med en sparsom vegetasjon. Den sure grunnfjellsbunnen gir mest grobunn for hardføre arter av gress og lyng i nord, og mye furu opp til tregrensen på drøye 900 moh. Høyeste punkt er Venehei 993 moh. nordøst i kommunen.

Dyrelivet omfatter blant annet elg, rådyr, rødrev, hare, lemen, fjellrype, villrein og gaupe. Sur nedbør har også redusert mange ørret-stammer i området. De kalkrike fyllitt-områdene i nord og vest har noe ørret, mens bekkerøye er satt ut i de surere vannene som dominerer kommunen.[8]

Nord for Liknes deler kommunen seg opp i to dalfører: Austerdalen med Litleåna eller Lille-Kvina og Vesterdalen med Storåna eller Store-Kvina. Bebyggelsen og hovedvegnettet innover i landet ligger langs elvene. Sørlandsbanen går på tvers av dalene mellom Gylandstunnelen i vest og Kvinesheitunnelen i aust. Fra gammelt av var der to stasjoner: Storekvina og Sandvatn.

Kommunens historie rediger

Fra 1837 til 1840 utgjorde områdene Liknes og Feda Kvinesdal formannskapsdistrikt. I 1841 ble også Fjotland en del av dette. I 1858 ble Fjotland igjen egen kommune – og var det helt frem til 1963.

Fra 1858 til 1899 utgjorde Liknes og Feda Kvinesdal kommune. Fra 1900 skilte de to kommunene lag. Fra 1900 til 1916 var navnet Liknes i bruk, men i 1917 skiftet Liknes kommune navn til Kvinesdal.

Fra 1963 ble de tre kommunene igjen slått sammen til Kvinesdal kommune.

De eldre kommunale arkivkildene for kommunen (og de tidligere kommunene) finnes i dag hos Interkommunalt arkiv i Vest-Agder (IKAVA). Dette inkluderer protokoller fra for eksempel kommunestyre, formannskap, fattigstyre, skolestyre og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller, men også skoleprotokoller.

Gruvesamfunnet Knaben rediger

 
Vaskeribygningen og heisbygningen ved Knaben gruver

Nord i Kvinesdal ligger det nedlagte gruvesamfunnet Knaben. Molybden-gruvene var i drift fra 1885 til 1973. Molybden brukes blant annet i stållegeringer til våpenproduksjon. Under andre verdenskrig var derfor 1 000 tyske soldater satt til bevoktning av anlegget. De allierte gjennomførte bombetokt mot Knaben, men lyktes ikke i sine forsøk på å stoppe gruvedriften.

I 2006 var det planer om å starte opp driften igjen på grunn av økende priser på molybden på verdensmarkedet.

Sarons Dal rediger

Sarons Dal ved Litlåna i Kvinesdal er hovedsenteret for stiftelsen Troens Bevis Verdens Evangelisering (TBVE), som er en misjonsorganisasjon bygd opp av evangelisten Aril Edvardsen. I Sarons Dal er det bibelskole, badeland, campinghytter og en møtehall med plass til over 4 000 mennesker. Fra senteret styres 1 000 misjonærer i mange land og 24 timer i døgnet sendes kristne programmer til seere over hele verden.

Amerika-kontakt rediger

Mange i Kvinesdal har tydelig preg av nærkontakt med USA. Man ser det på byggeskikk, på juledekorasjoner i hager, på bilparken og hører det i språklige detaljer. Bagasjerommet på bilen kaller enkelte for «trunk». Guttenavn som Andy, Stanley og Steven og jentenavn som Alice, Cindy, Gladys og Sherry er nok mer utbredt her enn gjennomsnitt for Norge. 10% av alle bosatte i Kvinesdal er amerikanske statsborgere, og hvert år avholdes Kvinesdal utvandrerfestival.

Diakonissen Elizabeth Fedde (1855–1921) var fra Kvinesdal og startet på 1880-tallet flere sykehus i USA.

Politikk rediger

Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Kvinesdal.

Kommunestyrevalget 2023 rediger

Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Kristelig Folkeparti 28,4 +2,6 892 +75 8 +1 2
Fremskrittspartiet 22,3 +7,4 700 +230 6 +2 2
Arbeiderpartiet 19,4 −2,7 608 −90 5 −1 2
Høyre 10,4 −3,2 325 −102 3 −1 1
Industri- og Næringspartiet 8,1 +8,1 255 +255 2 +2
Senterpartiet 7,3 −14,4 229 −458 2 −4
Miljøpartiet De Grønne 2,6 +2,6 82 +82 1 +1
Venstre 1,5 −0,4 48 −14
Valgdeltakelse/Total 67,8 % 3 162 27 7
Ordfører: Per Sverre Kvinlaug (KrF) Varaordfører: Ahmed Lindov (Ap)
Merknader: Kilde: [9][10]

Bygdebøkene rediger

Bygdebøkene er skrevet av Ånen Årli (1902 - 1982) og består av 3 bøker. De forteller om gårdene på kvinesdal og går langt tilbake når det gjelder slektsgranskning. Ånen Årli kom selv fra gården Årli i Kvinesdal.

  • 1964 – Kvinesdal : ei bygdebok : Første del : Gards- og ættesoga
  • 1965 – Kvinesdal : ei bygdebok : 2 : Gards- og ættesoga
  • 1972 – Kvinesdal : ei bygdebok : 3 : Kultursoga

Kjente personer fra Kvinesdal rediger

Motiver fra Kvinesdal rediger

  •  
    Bildet er tatt fra Utsikten på E39 i retning utover Fedafjorden
  •  
    Bildet over Liknes, bygdsentrum i Kvinesdal
  •  
    Bygging av ny E39 over Fedafjorden
  •  
    Rådhuset i Kvinesdal julen 2006, pyntet opp til landets største julekalender.
  •  
    Den oktogonale kirken i Liknes

Referanser rediger

  1. ^ Høyeste fjelltopp i hver kommune Arkivert 15. oktober 2014 hos Wayback Machine.. Kartverket. Besøkt 5. september 2015
  2. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  3. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  4. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  5. ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til - Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.
  6. ^ Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart Arkivert 18. januar 2015 hos Wayback Machine.)
  7. ^ Honoria Bjerknes Hamre, Fjellet, Cappelen 2006, side 148-149.
  8. ^ Honoria Bjerknes Hamre, Fjellet, Cappelen 2006, side 150.
  9. ^ Valgresultat.no
  10. ^ «Kommunestyret (18.10.2023)». Kvinesdal kommune. 
  11. ^ Dommersnes, Tor Dagfinn (25. august 2022). «Hunsbedt bil kjøpt opp av milliardkonsern». Fædrelandsvennen. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kvinesdal&oldid=24361372»