Lange
Lange
Vitenskapelig(e)
navn
:
Molva molva
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn: lange, hvitlange
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Beinfisker
Orden: Torskefisker
Familie: Brosmefamilien
Norsk rødliste for arter: [1]
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 reg-LC-no.svg

LC — Livskraftig

Habitat: hav
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for lange

Lange (Molva molva) er en fiskeart i brosmefamilien.

Utbredelse og habitatRediger

Lange finnes i Nord-Atlanterhavet. Størst utbredelse har den i østlige deler, fra Marokko til Island og Barentshavet. I vestlige deler finner man den langs kysten av Sør-Grønland og Canada. I Norge er langen vanlig langs hele kysten.

I 2006 ble lange satt på Norsk rødliste for arter som NT. Dette var basert på en tidsserie med CPUE data (fangst per 1000 krok) fra perioden 1972 til 1983 og nye data fra 2000-2003 (2004). Lange ble vurdert slik: Nedgangen i forekomst nord for Stad på 1990-tallet antas å ha vært omlag 75%, mens nedgangen i Nordsjøen som startet på siste halvdel av 1980-tallet var omlag 65%. Reduksjonen av fangstratene har stoppet opp, og etter ca. år 2000 registreres det bedre forekomster, særlig nord for Stad. I 2010 ble generasjonslengde for lange beregnet til 8 år på basis av gjennomsnittsalder i gytebestandene. Denne er også brukt i nåværende vurdering. Generasjonslengde i jomfruelig bestand er ikke mulig å beregne med sikkerhet. Tre generasjonstider fører oss tilbake til 1990 og da viser serien at CPUE nivået har vært relativt stabil i dette tidsrommet. Den nye serien viser at det har vært en positiv utvikling siden 2001, og lange kan fortsatt settes i kategorien LC.

Langen forekommer på 100 – 1000 meters dyp, men er vanligst på 300 – 400 meter. Unge individer kan imidlertid treffes helt opp mot 15 meters dyp. Langen foretrekker hardbunn eller sandunn med en del steiner.

BeskrivelseRediger

Lange har en langstrakt kropp (derav navnet) som er litt sammentrykt fra sidene. Den blir opptil 210 cm og 45 kg, men vanligvis ikke lenger enn 1 meter. Skjeggtråden er tydelig og lang, lengre enn øyets diameter. Størrelsen på øyet kan brukes til å skille den fra blålange som har betydelig større øyediameter. Langen har to ryggfinner, den første har 13-16 bløtstråler og den andre har 74-85 bløtstråler. Gattfinnen har 57-66 bløtstråler. Fargen er gråbrun med hvit buk.

AdferdRediger

Langen lever i små stimer eller alene. Hovedføden er andre fisker som torsk, makrell, vanlig uer, sild og forskjellige flyndrer. Den tar også krepsdyr og blekksprut. Langen blir kjønnsmoden i 6 – 8-årsalderen, hannfisken først. De viktigste gyteområdene er i Biscaya og nordvest for De britiske øyer. Gytingen forgår i april – juni på 100 – 300 meters dyp. Hunnfisken gyter opptil 60 millioner egg som klekkes etter 10 dager.

Økonomisk betydningRediger

Langen er en god matfisk. Den har et hvitt, smakfullt og relativt fast kjøtt som kan ligne på torsk. Den kan tilberedes fersk, saltet eller tørket. Fisket etter lange forgår stort sett langs eggakanten med line eller garn. Det ble i 2002 fisket omtrent 15 350 tonn lange i Norge.[2]

ReferanserRediger

  1. ^ «Artsdatabankens rødliste for arter». Artsdatabanken. 18. november 2015. Besøkt 26. juli 2020. 
  2. ^ Per Pethon (2005). Aschehougs store fiskebok (5 utg.). Oslo. s. 240. ISBN 82-03-23247-7. 

LitteraturRediger

  • Moen, Frank Emil (2003). Dyreliv i havet - Nordeuropeisk marin fauna (3 utg.). Kristiansund: KOM Forlag. ISBN 82-90823-54-1. 
  • Pethon, Per (2005). Aschehougs store fiskebok (5 utg.). Oslo. ISBN 82-03-23247-7. 

Eksterne lenkerRediger