Åpne hovedmenyen
Lønneslekten
Spisslønn (Acer platanoides)
Spisslønn (Acer platanoides)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Acer
L.
Norsk(e) navn: lønneslekten
Biologisk klassifikasjon:
Rike: planter
Divisjon: karplanter
Klasse: blomsterplanter
Orden: lønneordenen
Familie: lønnefamilien
Underfamilie: Hippocastanoideae
Antall arter: ca. 128
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: den nordlige halvkule
Delgrupper:

se egen seksjon

Lønneslekten (Acer) er en slekt med trær og busker i lønnefamilien (Sapindaceae) i ordenen Sapindales. Den ble tidligere sammen med Dipteronia regnet til en mindre lønnefamilie, Aceraceae.

De fleste artene er løvfellende, ofte med praktfulle høstfarger. Noen få eviggrønne arter vokser i middelhavsområdet og Sør-Asia. Bladene sitter motsatt. De er som regel som regel håndflikede med tre til ni fliker. Det finnes også arter med enkle eller trekoblede blad, og asklønn (Acer negundo) har ulikefinnede blad.[1]

Plantene kan ha tvekjønnede og rene hannblomster på samme plante (andromonøci), tvekjønnede og rene hannblomster på ulike planter (androdiøci), eller hann- og hunnblomster på ulike planter (særbu). Pollineringen gjøres av insekter. Blomsterstanden er en klase, halvskjerm eller skjerm. Blomstene har 4–5 begerblad, 4–5 kronblad, nektarskive, 4–12 pollenbærere og 2 fruktblad med 2 frøemner i hver. Fruktene sitter parvis, og frukten er en samara der frøet sitter i enden av en lang vinge.[1]

Slekten har en vid utbredelse i tempererte områder og tropiske fjellstrøk på den nordlige halvkule. Artsmangfoldet er størst i Asia. Én art finnes sør for ekvator på Sumatra og Java. I Norge vokser bare spisslønn (Acer platanoides) og platanlønn (Acer pseudoplatanus). Sistnevnte er forvillet, og har gjennom sin kraftige formeringsevne blitt svært vanlig i lavlandet rundt mange byer i Norge, og har vist seg i stand til å modne frø helt nord til Vesterålen.

Mange lønnearter dyrkes som prydtrær og -busker i hager og parker.[2][3] Lønnesirup tappes fra den amerikanske arten sukkerlønn (Acer saccharum). Flere av de storvokste artene, som platanlønn og spisslønn i Europa og sukkerlønn i Amerika har betydning som tømmertrær. Trevirket er homogent og slitesterkt, og det brukes i trapper, til parkett, gulvbord, paneler, lister, rekkverk, leketøy og sportsutstyr. Virket leder lyd godt og brukes til musikkinstrumenter, som trommer og halsen på elgitarer.[4]

Innhold

GalleriRediger

DelgrupperRediger

 
Lønneslektens utbredelse
 
Seksjon Acer: høstfargete blad hos sukkerlønn (Acer saccharum)
 
Seksjon Arguta: kvist med unge blad og blomsterstand hos Acer argutum
 
Seksjon Glabrum: Acer glabrum
 
Seksjon Indivisa: agnbøklønn (Acer carpinifolium)
 
Seksjon Lithocarpa: Acer tsinglingense
 
Seksjon Macrantha: Acer tegmentosum
 
Seksjon Negundo: hannblomster hos Acer henryi
 
Seksjon Spicata: bladverk og blomsterstand hos Acer ukurunduense
 
Seksjon Trifoliata: bladverk og frukt hos Acer griseum

Lønneslekten omfatter mellom 110 og 200 arter som fordeles på en rekke seksjoner og serier. Slekten Negundo er nå slått sammen med Acer. Oversikten nedenfor omfatter kun et utvalg av artene. Norske navn følger Inger Gjærevolls oversettelse av Mitchell (1977).[1][2][5][6]

ReferanserRediger

  1. ^ a b c «Acer». Flora of China. Besøkt 24. mai 2019. 
  2. ^ a b A. Mitchell (1977). Trær i skog og hage. Oversatt av I. Gjærevoll. Tiden. s. 317–350. ISBN 82-10-01282-7. 
  3. ^ R. Lancaster (1977). Trær i hagen. Oversatt av K.E. Aarthun. Stavanger: Stavanger Lithografiske Anstalt A/S. s. 20–31. ISBN 82-990430-2-6. 
  4. ^ B. Kucera og H.H. Myhra (1996). Egenskaper hos de viktigste norske lauvtrær. Norsk Treteknisk Institutt. s. 37–38. 
  5. ^ J. Li, J. Yue og S. Shoup (2006). «Phylogenetics of Acer (Aceroideae, Sapindaceae) based on nucleotide sequences of two chloroplast noncoding region». Harvard Papers in Botany. 11 (1): 101–115. ISSN 1938-2944. doi:10.3100/1043-4534(2006)11[101:POAASB]2.0.CO;2. 
  6. ^ G.W. Grimm m.fl. (2006). «A nuclear ribosomal DNA phylogeny of Acer inferred with maximum likelihood, splits graphs, and motif analysis of 606 sequences». Evol. Bioinform. 2: 7–22. ISSN 1176-9343. PMC 2674679 . PMID 19455198. 
  7. ^ T. Amini, H. Zare og M. Assadi (2008). «Acer mazandaranicum (Aceraceae), a new species from northern Iran». Iran. J. Bot. 14 (2): 81–86. ISSN 1029-788X. 
  8. ^ G.W. Grimm og T. Denk (2014). «The Colchic region as refuge for relict tree lineages: cryptic speciation in field maples». Turk. J. Bot. 38 (6): 1050–1066. ISSN 1303-6106. doi:10.3906/bot-1403-87. 

Eksterne lenkerRediger