Lyngfamilien
Lyngfamilien (Ericaceae), inklusive de tidligere familiene kreklingfamilien (Empetraceae) og vintergrønnfamilien (Pyrolaceae), omfatter drøyt 100 planteslekter. Lyngfamilien er svært utbredt i kalde strøk, og plantene er vedaktige og robuste.
| Lyngfamilien, Inkl. kreklingfamilien, og vintergrønnfamilien | |
|---|---|
 Loiseleuria procumbens | |
| Vitenskapelig(e) navn: |
Ericaceae Juss., 1789 |
| Norsk(e) navn: | lyngfamilien |
| Hører til: | Ericales, Asteridae, tofrøbladete planter |
| Antall arter: | ca. 1350 |
| Habitat: | som regel på sur jord |
| Utbredelse: | hele verden |
| Delgrupper: |
se egen liste |
Kreklingfamilien, vintergrønnfamilien, vaniljerotfamilien og Epacridaceae var selvstendige familier i Cronquist-systemet, men i nyere, DNA-baserte analyser er disse inkludert i lyngfamilien.[1][2][3][4] I floraer som gjerne venter med å ta i bruk nye systemer til de er etablerte, brukes familiene fortsatt, f.eks.[5][6]
BrukRediger
Fra slekten Vaccinium får vi spiselige bær som blåbær, tyttebær og tranebær. Noen arter i lyngfamilien brukes i blomsterdekorasjoner, som for eksempel arter av klokkelyngslekta (Erica). Slekten Rhododendron omfatter mange prydbusker og potteplanter (Asalea).
Lyngplanter i NorgeRediger
De mest kjente lyngartene i Norge er røsslyng, blåbær, tyttebær, blokkebær, klokkelyng, krekling, kvitlyng, finnmarkspors, lapprose, rypebær, melbær og tranebær.
UndergrupperRediger
- Arbutoideae (underfamilie)
- jordbærtreslekta (Arbutus)
- melbærslekta (Arctostaphylos)
- rypebærslekta (Arctous)
- Comarostaphylis
- Ornithostaphylos
- Xylococcus
- Cassiopoideae (underfamilie)
- kantlyngslekta (Cassiope)
- Enkianthoideae (underfamilie)
- Epacridoideae (underfamilie)
- Archerieae (stamme)
- Cosmelieae (stamme)
- Epacrideae (stamme)
- Oligarrheneae (stamme)
- Prionoteae (stamme)
- Richeeae (stamme)
- Dracophyllum
- Richea
- Richeaphyllum (utdødd)
- Sphenotoma
- Styphelieae (stamme)
- Ericoideae (underfamilie)
- Bryantheae (stamme)
- Empetreae (stamme)
- Ceratiola (Empetraceae)
- Corema (Empetraceae)
- kreklingslekta (Empetrum er noen ganger i kreklingfamilien (Empetraceae))
- Ericeae (stamme)
- røsslyngslekta (Calluna)
- Daboecia
- klokkelyngslekta (Erica)
- Phyllodoceae (stamme)
- Bejaria
- Elliottia
- Epigaea
- greplyngslekta (Kalmia)
- Kalmiopsis
- blålyngslekta (Phyllodoce)
- Rhodothamnus
- Nothoslekter
- Rhodoreae (stamme)
- rhododendronslekta (Rhododendron)
- Rhododendron (underslekt)
- Rhododendron (seksjon)
- Lapponica (underseksjon)
- lapprose (Rhododendron lapponum)
- Ledum (underseksjon)
- finnmarkspors (Rhododendron tomentosum)
- Lapponica (underseksjon)
- Rhododendron (seksjon)
- Rhododendron (underslekt)
- Therorhodion
- rhododendronslekta (Rhododendron)
- Harrimanelloideae (underfamilie)
- Moselyngslekta (Harrimanella)
- Monotropoideae (underfamilie)
- Pyroloideae (underfamilie)
- bittergrønnslekta (Chimaphila er noen ganger i egen familie vintergrønnfamilien (Pyrolaceae))
- olavsstakeslekta (Moneses er noen ganger i vintergrønnfamilien (Pyrolaceae))
- nikkevintergrønnslekta (Orthilia er noen ganger i vintergrønnfamilien (Pyrolaceae))
- vintergrønnslekta (Pyrola er noen ganger i vintergrønnfamilien (Pyrolaceae))
- Vaccinioideae (underfamilie)
- Andromedeae (stamme)
- Gaultherieae (stamme)
- finnmyrtslekta (Chamaedaphne)
- Diplycosia
- Eubotrys
- Eubotryoides
- Gaultheria
- Leucothoe
- Tepuia
- Lyonieae (stamme)
- Agarista
- Craibiodendron
- Lyonia
- pierisslekta (Pieris)
- Oxydendreae (stamme)
- Vaccinieae (stamme)
- Agapetes
- Anthopteropsis
- Anthopterus
- Calopteryx
- Cavendishia
- Ceratostema
- Costera
- Demosthenesia
- Didonica
- Dimorphanthera
- Diogenesia
- Disterigma
- Gaylussacia
- Gonocalyx
- Lateropora
- Macleania
- Mycerinus
- Notopora
- Oreanthes
- Orthaea
- Paphia
- Pellegrinia
- Plutarchia
- Polyclita
- Psammisia
- Rusbya
- Satyria
- Semiramisia
- Siphonandra
- Sphyrospermum
- Symphysia
- Themistoclesia
- Thibaudia
- Utleya
- bærlyngslekta (Vaccinium)
- Oxycoccus («tranebær seksjonen»)
ReferanserRediger
- ^ The Angiosperm Phylogeny Group (1998). «An Ordinal Classification for the Families of Flowering Plants». Annals of the Missouri Botanical Garden. 85(4): 531-553.
- ^ The Angiosperm Phylogeny Group II (2003). «An update of the Angiosperm Phylogeny Group classification for the orders and families of flowering plants: APG II». Botanical Journal of the Linnean Society. 141: 399-436. doi:10.1046/j.1095-8339.2003.t01-1-00158.
- ^ The Angiosperm Phylogeny Group III (2009). «An update of the Angiosperm Phylogeny Group classification for the orders and families of flowering plants: APG III». Botanical Journal of the Linnean Society. 161: 105-121. doi:10.1111/j.1095-8339.2009.00996.x.
- ^ The Angiosperm Phylogeny Group IV (2016). «An update of the Angiosperm Phylogeny Group classification for the orders and families of flowering plants: APG IV». Botanical Journal of the Linnean Society. 181: 1-20. doi:10.1111/boj.12385.
- ^ Lid, J. og D. T. Lid (2005). R. Elven, red. Norsk flora (7 utg.). Oslo: Samlaget. ISBN 82-521-6029-8.
- ^ Stenberg, L. og B. Mossberg (2005). Gyldendals Store nordiske flora. Gyldendal.
Eksterne lenkerRediger
- (en) Lyngfamilien – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Lyngfamilien i Encyclopedia of Life
- (en) Lyngfamilien i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Lyngfamilien hos Artsdatabanken
- (sv) Lyngfamilien hos Dyntaxa
- (en) Lyngfamilien hos Fossilworks
- (en) Lyngfamilien hos ITIS
- (en) Lyngfamilien hos NCBI
- (en) Lyngfamilien hos The International Plant Names Index
- (en) Lyngfamilien hos Tropicos
- (en) Kategori:Ericaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
