Blokkebær (Vaccinium uliginosum), skinntryte, mikkelsbær eller tryte er en dvergbusk som ligner mye på blåbær. I Norge er den mindre populær enn blåbær. I Nord-Amerika, der blåbær mangler, blir derimot blokkebær plukket av amerikanske urfolk.

Blokkebær
Blokkebær
Vitenskapelig(e)
navn
:
Vaccinium uliginosum
L.
Myrtillus Uliginosa
Norsk(e) navn: blokkebær,
skinntryte,
mikkelsbær,
tryte
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Planter
Divisjon: Dekkfrøete planter
Klasse: Tofrøbladete planter
Orden: Lyngordenen
Familie: Lyngfamilien
Slekt: Bærlyngslekta
Habitat: fuktig, sur jord
Utbredelse: tempererte og subarktiske soner i Eurasia og Nord-Amerika

Navn Rediger

Arten har minst tre navn i bruk. På vestlandet og nordover kalles den blokkebær, mens den kalles mikkelsbær på sørvestlandet og på sørlandet. I innlandet og på østlandet er det gjerne skinntryte den er kjent ved. Opp gjennom historien er den blitt kalt ved mange navn som vitner om et dårlig rykte.[1]

Utbredelse Rediger

Denne svært lite krevende busken er meget vanlig i Norge, særlig på litt næringsfattige myrer og i næringsfattig furuskog. Den går også høyt opp i fjellet.

Beskrivelse Rediger

Lyngen har brune runde kvister og kan bli opptil 40 cm høy. Selv om lyngen ikke blir høyere enn noen få centimeter i fjellet kan den også der bære en god del bær. Bladene er blågrønne i fargen, men der buskene vokser tett kan det bli et flammende rødt teppe av løvet før det felles om høsten. Bæret ligner blåbær, men kan skilles fra blåbær ved at frøene og saften er fargeløs, litt grønnlig.

Bruk Rediger

Bærene kan brukes på samme måte som blåbær, til saft, syltetøy og lignende. Man bør være påpasselig med å fjerne stilkene fra bærene før konservering siden de kan gi uønsket smak. Sammen med blåbær kan det settes vin på dem. Unge blader er søtlige i smaken og kan også spises.[2] Den er blitt mistenkt for å være giftig på grunn av at det er blitt rapportert om ubehag etter store inntak av blokkebær. Det er derimot vist at det er knyttet til en mikroskopisk parasittsopp som kan opptre i bærene.[3]

Bildegalleri Rediger

Referanser Rediger

  1. ^ Ulltveit, Gudrun (1995). Ville bær. Teknologisk forl. s. 53. ISBN 8251204534. 
  2. ^ Blekastad, Hans (1979). Naturen som spiskammer. Gyldendal. s. 47. ISBN 8205115583. 
  3. ^ Slipher, Beate (1997). Vilt og vakkert. Oslo: Bonytt. s. 94. ISBN 8276431089. 

Eksterne lenker Rediger

 Denne botanikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.