Wikipedia

Nordmenn

nord-germansk folkeslag fra Norge
Se også: Norges demografi

Nordmenn er innbyggere i Norge eller i etnografisk forstand en nord-germansk folkegruppe knyttet til Norge.

Nordmenn
P. Tordenskjold  • N. H. Abel  • F. Stang  • H. Ibsen  •
F. Nansen  • R. Amundsen  • E. Groven  • L. Ullmann
Antall
()
Områder med stor befolkning
Norges flagg Norge 4 459 166[1][2] (2024)
USAs flagg USA ca 80 000 (4 700 000 inkl. etterkommere)
Canadas flagg Canada ca 500 000 (etterkommere)
Brasils flagg Brasil (ca 150 000-350 000 (etterkommere)
Argentinas flagg Argentina ca 50 000-200 000 (etterkommere)
Sør-Afrikas flagg Sør-Afrika ca 65 000 (etterkommere)
Sveriges flagg Sverige ca 50 000[3]
Australias flagg Australia ca 33 000
Spanias flagg Spania 20 000
Italias flagg Italia 15 000
Ecuadors flagg Ecuador 13,000[4]
Tysklands flagg Tyskland 6 398
Finlands flagg Finland ca 2 000
Frankrikes flagg Frankrike ca 2 000 [trenger referanse]
Russlands flagg Russland ca 100
Språk
Norsk
Religion
lutheranisme
Relaterte etniske grupper
Dansker, svensker, islendinger, færøyinger, tyskere og alle germanske folk
Nordmenn på Commons

Nordmenn er beskrevet som et nord-germansk[trenger referanse] folkeslag med opphav i landet Norge som snakker det nordgermanske språket norsk og er genetisk[trenger referanse] og språklig nært beslektet med dansker, svensker, islendinger, tyskere, nederlendere og andre geografisk nærliggende folkeslag. Begrepet nordmenn har samme etymologi som normannere. Den tradisjonelle, etnografiske betydningen av nordmenn gjelder i dag den største (men ikke det eneste) folkegruppen i Norge, og de som har vært dominerende gjennom historien, bl.a. i den norske statsdannelsen.

Det finnes flere definisjoner av betegnelsen nordmenn. Ordet har ofte blitt brukt om nordmenn både som genetisk og kulturelt definert folkegruppe i motsetning til utlendinger og norske statsborgere med minoritetsbakgrunn.[5] I moderne tid brukes begrepet ofte som et demonym for Norges innbyggere. Personer med norsk statsborgerskap kalles også nordmenn; Norge har også et særlig rettsinstitutt kalt innfødsrett som i utgangspunktet bare tilkommer personer som fikk norsk statsborgerskap ved fødselen.

De som bruker ordet nordmenn er ikke helt enige om den nøyaktige definisjonen av ordet, men betegnelsen gir uttrykk for at personene har nær tilknytning til det norske land og kultur. En noe forenklet etnisk avgrensning vil være alle personer som har norsk som morsmål (hovedspråk). Andre etniske avgrensninger kan være at en person selv oppfatter seg som nordmann, at andre oppfatter personen som nordmann eller at en oppfatter sitt opphav som norsk. Det er heller ikke gitt at en enkelt person kun har norsk som sin etniske identitet, men kan tilhøre den norske folkegruppen i tillegg til en eller flere andre grupper. Nordmenn er kjennetegnet av at den regionale tilhørigheten er svært sterk,[trenger referanse] og de fleste av befolkningen identifiserer seg ofte sterkere basert på hvilken landsdel de kommer fra, hvorav hovedgruppene er sørlendinger, vestlendinger, østlendinger, trøndere og nordlendinger.

Den største gruppen av personer som anser seg selv å ha norsk opprinnelse lever i dag i USA,[6] og fremdeles finnes det noen norskamerikanere som snakker en etnolekt som er en blanding av amerikansk og norsk som fortsatt er forståelig for norskspråklige[7]. Også i Norge har blandingsspråk utviklet seg. Nord-Norge hadde «russenorsk».[8] Blant ungdom i Norge har det også utviklet seg etnolekter som blander norsk og andre språk (for eksempel: «kebabnorsk»).[9]

Etymologi

rediger

I Ottars beretning til den engelske kong Alfred fra ca. 880 omtales Norge som Norðweg og norðmanna land (nordmennenes land) om hverandre. Ottar fra Hålogaland identifiserte samer ved deres nomadiske livsform, mens han skilte dansker fra nordmenn politisk eller geografisk. Danskene holdt til rundt Kattegat og Skagerrak, nordmennene holdt til langs kysten av Nordsjøen og Nord-Atlanteren.[10]

Harald Hårfagre ble kalt krigerhøvding for «nordmennene» og herre over «austmennene». Nordmennene var de Harald Hårfagre hadde lagt under seg før slaget i Hafrsfjord, mens austmennene var de han beseiret i Hafrsfjord. Tidlig i vikingtiden hadde trolig danske konger herredømme over Viken - området rundt Oslofjorden, mens «Opplandene» kan ha vært et eget rike forbundet østover i Skandinavia.[11] Dagens Agder kan helt eller delvis ha inngått i vikingtidens Vestfold.[12]

Til 1700-1800-tallet ble området fra Jæren til Nordfjord regnet for å ligge «nord i landet», man reiste «nord over fjellet» og der bodde det «nordmenn» som reiste langs «nordmannavegar» over Hardangervidda. Folk fra Østlandet ble på samme måte kalt «austmenn». Eilert Sundt skrev at på kysten gikk skillet mellom austmenn og nordmenn ved Egersund. På 1700-tallet var biskop Erik Pontoppidan en av de første til å omtale «vestenfields» som en egen del av det nordafjeldske, mens Hans Strøm brukte den gamle inndelingen der Vestlandet var «nordafjells». Christian Magnus Falsen brukte i 1822 «vestlandet» mest om Agder og Jæren.[13]

Ivar Aasens ordbøker fra 1850 og 1873 bruker vestlending og Vestlandet omtrent som i dag.[13] Aasen definerer normann som «(1) Nordboer, en som er kommen nordenfra, (2) Nordmand, Indbygger af Norge. I den sidste Betydning synes Ordet at være optaget efter Skriftsproget og udtales overalt ligedan.»[14] Falk & Torps forklaring er at nordmand (oldn. norðmaðr) opprinnelig betegnet beboer av landene nord for Tyskland (tyskere ble på oldn. kalt suðrmenn).[15]

Definisjoner og debatter

rediger

Befolkning i Norge og juridisk tilhørighet (statsborgerskap)

rediger

Nordmenn kan forstås som personer med norsk statsborgerskap eller personer som er bosatt og lever i Norge.[16][17][18] Begrepet kan i dagligtale bli brukt om personer med en juridisk eller reell tilknytning til Norge,[19] uavhengig av etnisitet, religion, språk, fødeland, familietilknytning eller andre karakteristika.

Ola (og Kari) Nordmann blir brukt uformelt om den typiske norske person.[20]

«Nordmenn» som kulturell gruppetilhørighet (etnisitiet)

rediger
 
Slagordet «Norge for Nordmænd» på Maridalen skole 13. august 1905, da skolen var stemmelokale under folkeavstemningen om oppløsning av unionen med Sverige. Uttrykket har seinere fått en nasjonalistisk betydning.
Foto: Jesper Jespersen / Oslo Museum
 
«Nordmann» som etnisk identitet har vært sterkt knyttet til Norge som en fri nasjonalstat. Her fra feiring en av 17. mai, som fikk ny betydning under og etter Tysklands okkupasjon 1940-1945.

Historisk ble betegnelsen nordmenn brukt også om personer av (antatt) opphav i Norge og personer fra de norske koloniene i Atlanterhavet. På Island og Færøyene har samtidig personer fra Norge blitt omtalt som østmenn (austmenn eller eysturmenn). I stedsnavn tyder forleddet Nordmann- på enslig etnisk norsk bosetning for eksempel Nordmannset i Finnmark (nordmann til forskjell fra same eller kven). I slutten av middelalderen oppsto adjektivet norsk om personer fra eller hjemmehørende i Norge. Dette adjektivet oppsto fra norrønn (eller norræn) som ble til norn og med tillegg av "-sk" etter mønster av svensk og dansk ble til nornisk og norsk.[21]

Nordmann brukes i moderne tid til dels i betydning om en etnisk norsk (av og til presisert som etnisk nordmann) til forskjell fra innvandrere[22][23][24][25][26][27] og ikke-kristne innbyggere i Norge[28][29][30] og nordmann har i denne sammenhengen vært brukt om en tenkt etnisk gruppe som historisk og tradisjonelt har bodd i Norge.[18][24][30] I offentlig ordskifte har "etnisk nordmann" til dels blitt brukt som en omskriving av lys hudfarge til forskjell fra innbyggere med mørk hud.[31] Det har til dels vært vært satt opp et omstridt skille mellom samer og etniske nordmenn samt mellom tatere/romani og etniske nordmenn. For eksempel har noen samer omtalte seg selv som norsk men ikke som nordmenn.[32][33][34][35] Kong Harald uttalte ved åpningen av Sametinget i 1997 at staten Norge er tuftet på territoriet til to folk: nordmenn og samer.[36]

Med «etnisitet» menes enhver form for kollektiv identitet knyttet til forestillinger om et kulturelt fellesskap som følge av et antatt felles opphav.[trenger referanse] Kjennetegnene for etniske nordmenn er imidlertid ikke helt klart definert, og har blitt et område for stor debatt i Norge etter tiltagende innvandring til Norge fra slutten av 1900-tallet.[37] I den mest generelle definisjon innbefatter det i det minste en viss tilknytning til Norge, som for eksempel at man snakker norsk, eller noe strengere, har norsk som morsmål.[trenger referanse] En mer rigid (og vanskelig operasjonaliserbar) definisjon vil for eksempel kreve at man i tillegg har røtter i norrøn, katolsk og/eller protestantisk religionsutøvelse[trenger referanse]. Til syvende og sist er det et spørsmål om egen identitet, opplevelse av selv å tilhøre, eller bli tillagt andre å tilhøre gruppen nordmenn.[trenger referanse] I befolkningsstatistikk blir gjerne eget, foreldres og besteforeldres statsborgerskap eller fødeland brukt som operasjonalisering av folkemessig etnisitet/opphav.[av hvem?] selv om dette kan utelukke nasjonale minoriteter som samer og sigøynere. Etnisitet regnes også som en meget sensitiv personopplysning i Norge, og er dermed ikke vanlig å kartlegge eller registrere, i motsetning til eksempelvis us-amerikanske folketellinger og spørreundersøkelser.[trenger referanse]

Mange[hvem?] vil legge til den etnisk definisjon av nasjonsbegrepet og tilhørighet til Norge, at en nasjon er en gruppe mennesker som har et felles språk, felles historie, felles levende tradisjoner, felles kultur, felles territoriet og som oftest felles religion.[38] Uttrykket etniske nordmenn har ifølge Smith og Nolet på denne måten en nasjonalistisk forankring, da den etniske faktoren knyttes til felles avstamning – altså genetikk. Denne forestillingen baserer seg for det meste på mytiske forestillinger om de norske forfedrenes fellesskap og heraldikk[38] (se biologisk definisjon). Nordmenn anses eksempelvis i populærkulturen som etterkommere av vikingene, sammen med svensker, dansker, islendinger og færøyinger. De færreste etniske nordmenn i vikingtiden var dog det vi normalt ville kalle vikinger.

Fokus på felles avstamning - altså genetikk - kan bygge på mytiske forestillinger om ens forfedres fellesskap og heraldikk.[38] På slutten av 1900-tallet opplevde Norge en endring i landets demografi ved den økende innvandringen. Samtidig opplevde man en endring i synet på andre kulturer og minoriteter. Globalisering, interkulturell kommunikasjon og forflytning på kryss av landegrensene har en økende innflytelse på nordmenn.[39] Ettersom stadig flere personer med en annen etnisk bakgrunn etablerte seg i Norge og fikk barn, ble en slik definisjon av nordmenn problematisk.[40] Særlig med tanke på barn født i Norge og med foreldre fra andre kulturer, og barn med annen etnisitet adoptert av nordmenn fremsto den tidligere holdningen paradoksal.

Andre paradokser ved den nasjonalistiske definisjonen gjelder personer med utenlandsk bakgrunn (eksempelvis fødeland), og dermed ikke «ekte» nordmenn, men som i det daglige betraktes som nordmenn, for eksempel Kong Olav, sønn av danskfødte Kong Haakon og kåret til Århundrets Nordmann[41], er etter Statistisk sentralbyrås tidligere definisjoner en førstegenerasjons innvandrer, ikke en nordmann, da hverken han eller hans foreldre er født i Norge. Heller ikke hans sønn Kong Harald vil være en nordmann i tråd med SSBs tidligere ordbruk, siden han er en andregenerasjonsinnvandrer.

Språkrådets uttalelse om etniske nordmenn i 2006

rediger

Språkrådet uttalte i 2006 at «nordmann» i utgangspunktet betyr 'person av etnisk norsk opprinnelse'.[5] Uttalelsen førte til debatt om hvem som kunne kalles nordmenn.[42] Språkrådet modererte senere synspunktet, beklaget uttalelsen og tilkjennega at ordet nordmann har flere betydninger.

Debatten ble utløst av en e-post fra Språkrådet til Ny tid hvor Språkrådet blant annet skrev: «Vi tror at det ikke er noe behov for å erstatte "etniske nordmenn" med en annen betegnelse. Betegnelsen "etniske nordmenn" har oppstått på grunn av den store innvandringen i de siste tiårene. Før den kom, brukte en bare betegnelsen "nordmenn", og den betyr det samme som det som noen nå kaller "etniske nordmenn".»[43]. Uttalelsen førte til en opphetet debatt.[44][45]

Leder for Høyre, Erna Solberg, skrev:«Språkrådet startet et språklig rabalder tidligere i høst. En medarbeider forsøkte å definere hva det vil si å være etnisk nordmann. Det gjør han nok ikke en gang til. Responsen var overveldende for direktør Sylfest Lomheim, som til slutt måtte gi opp i sine forsøk på å forklare hva Språkrådet egentlig mente. Det var ikke lenger så viktig å definere en etnisk nordmann. Jeg er enig med ham. Det er ikke så viktig.»[46]

Daværende utenriksministeren Jonas Gahr Støre konkluderte med: «En nordmann er en norsk statsborger. Som svar på sitt innledende spørsmål, "hvem er vi nordmenn?", sa Gahr Støre at sammensetningen av Norge bare i løpet av hans levetid har endret seg veldig og at vi trenger å utvide det norske "vi". - Å skille mellom "nordmann" og "etnisk nordmann" er søkt. En nordmann er en norsk statsborger, ferdig med det, mente utenriksministeren.»[47]

«Nordmenn» som biologisk gruppe (rase)

rediger

Begrepet rase er ikke allment brukt på norsk, men begrepet folkeslaget kan også defineres som en gruppe av arten mennesker som har rasemessige, dvs. fysiologiske fellestrekk.[48] Denne bruken av ordet «nordmenn» har vært vanlig for å omtale majoritetsbefolkningen i forhold til andre distinkte etniske grupper, slik som samer og nyere innvandrere.[43] Det finnes imidlertid ingen kriterier for hvilke fysiske trekk eller kombinasjon av trekk som eventuelt skulle være kjennetegn for alle nordmenn. I biologisk forstand er det også vanskelig å begrense den norske befolkningen som en populasjonetisk adskilt fra omverdenen, i og med innvandring og giftemål over landegrensene er og har vært vanlig. For eksempel ble 15–20 % av alle ekteskap som ble inngått mellom 1990 og 2001 i Norge var mellom nordmenn og utenlandske statsborgere.[omstridt – diskuter][49] Nordmenn er biologisk sett også nærmest uadskillelige fra svensker og dansker. Rasebegrepet er blitt misbrukt – og lar seg lett misbruke – ideologisk og/eller politisk (se rasisme, nazisme). Rasebegrepet i seg selv er omstridt blant annet slik det har vært brukt til å klassifisere mennesker etter ytre kjennetegn som hudfarge.[50] På grunn av dette har rasebegrepet stort sett falt ut av bruk, og begrepet «etnisitet» (som her blir brukt om kulturell gruppetilhørighet) har blitt tatt i bruk i stedet som en eufemisme for «rase».[51]

Kulturhistorisk utvikling

rediger
 
Vikingtiden og kongesagaene fikk en sentral plass i norsk historie og identitet under nasjonsbyggingen på 1800-tallet. Her Olav den helliges død (1859) etter Peter Nicolai Arbos romantiserende pensel.
 
«Åpent brev til de uovervinnelige nordmennene», propagandadikt og idealiserende illustrasjon som hyller nordmennene for å trosse Nazi-Tysklands okkupasjon av landet under andre verdenskrig. Opprinnelig trykt i det amerikanske The Saturday Evening Post i oktober 1943.
Foto: National Archives and Records Administration (NARA)

Utdypende artikkel: Opphavet til befolkningen i Norge

Utdypende artikkel: Norges historie

DNA-studier viser at befolkningen i Norge og andre skandinaviske land i liten grad stammer fra jeger-/sankerfolk som trolig først befolket området etter istiden. Disse jeger-/sanker-folkene er nærmere beslektet med dagens befolkning i områdene øst for Østersjøens mens befolkningen i Norge for en stor del stammer fra bonde-folkeslag og jordbruksfolk fra Europas sørligere breddegrader.[52] I Søgne er det funnet 9500 år gamle benrester av mennesker som ifølge DNA-analyser trolig innvandret fra den iberiske halvøy, dette var trolig den først innvandring til den skandinaviske halvøy etter istiden. Omkring 1000 år senere innvandret mennesker fra nordøst fra det som nå er Ukraina og gjennom dagens Russland og over Nordkalotten og nedover norskekysten. Dette skjedde trolig mens de skandinaviske innlandet var dekket av iskappe som var praktisk umulig å krysse. Disse to innvandringsbølgene skapte store genetiske forskjeller mellom norskekysten og Sverige. Innvandrerne fra Iberia hadde blå øyne og var relativt mørke i huden, mens innvandrerne gjennom den nordøstlige ruten hadde lys hud og forskjellige øyefarger. Genene fra disse første bosetterne er svært oppblandet med senere innvandringsgrupper til Skandinavia.[53][54]

En undersøkelse av mitokondrielt DNA og Y-kromosom hos norsk menn på sesjon avdekket 80 % overlapp med befolkningen i Vest- og Sentral-Europa, særlig Tyskland samt Tsjekkia og Kroatia. De resterende overlapper med Øst-Europa på en måte som tyder på en unik innvandringshistorie. Resultatene tyder på at Norge i stor grad var befolket av folkeslag som var til stede i Europa i paleolitikum og at det var en del innvandring av finsk-ugrisk talende folkeslag til Nord-Skandinavia for rundt 5000 år siden. Befolkningen i Norge og Sverige har ifølge denne undersøkelsen svært lik genetisk bakgrunn, mens den samiske og finske befolkningen har en helt ulik genetisk historie.[55]

Etter den siste istid for 9–10 000 år siden ble det skandinaviske landområdet befolket av jegere og samlere. For omkring 6 000 år siden innvandret deretter jordbrukere, muligens fra Sør-Europa eller svartehavsområdet, til Skandinavia. Først ble Danmark befolket, deretter Sverige og Norge. Jeger og samler-folkeslaget ble utryddet eller gikk opp i jordbruksbefolkningen. Med dyrehold og jordbruk følger bofasthet, samhold, innovasjon, organisert krigføring og sykdommer med. Derifra utviklet det seg blant annet aggressive krigerkulturer, som viking-kulturen. Vikingene bedrev nybygging, plyndring, militære ekspedisjoner og handelsvirksomhet langs kyster og elver vestover, sørover og østover i Europa fra omkring år 800 og frem til slutten av 1000-tallet, og befolket i stor grad Færøyene og Island.

Rundt år 1000 ble de daværende nordmenn omvendt til kristendommen og kongeriket Norge oppsto ved samling av flere småkongeriker. Etter svartedauden på 1300-tallet og styre under Danmark ble dansk det offisielle skriftspråket i Norge fram til løsrivelsen i 1814. Tysk var også et viktig språk i de Hansa-pregede områdene på vestlandet i denne perioden. 1800-tallet var også sentral i nasjonaliseringen av Norge og mye av ideene om nordmenn og om den norske folkesjelen ble født i denne perioden, herunder romantiseringen av vikingtiden og den norske naturen.[trenger referanse] Som et av de aller fattigste landene i Europa,[omstridt – diskuter] var det på denne tiden også en massiv utvandring av nordmenn til USA.[omstridt – diskuter][trenger referanse] På slutten av 1900-tallet fikk Norge en nevneverdig økning i innvandringen (annet enn fra naboland), da først fra Italia og Pakistan, og etterhvert fra en rekke ikke-europeiske sørlige land og fra Øst-Europa. Kombinert med en oppgang i økonomi og levestandard fra slutten av 1900-tallet har dette skapt betydelige endringer i nordmenns levemåte og kultur.[klargjør][trenger referanse]

Nordmenn og norskættede utenfor Norge

rediger

Antallet personer med aner i Norge rundt om i verden er vanskelig å fastslå eksakt. Enkelte[hvem?] hevder at det finnes så mange som 9,5 millioner mennesker av antatt etnisk norsk opprinnelse (se boks).

Vel så vanskelig er å fastslå antallet utvandrete nordmenn og etterkommere som fremdeles praktiserer norsk språk og kultur og således kan kalles norske, men i USA antas det i dag å bo opp mot 80 000 personer som snakker norsk, hvorav i hvert fall halvparten er nyankomne innvandrere (dvs. født i Norge).[trenger referanse]

Det finnes først og fremst tall over norske statsborgere bosatt i andre land, totalt rundt 160 000. En betydelig del av disse kan antas også å være etnisk norske, avhengig av definisjonen.[trenger referanse]

Land med flest bosatte norske statsborgere

rediger

Nordmenn og norskættede i USA

rediger

Utdypende artikkel: Norskamerikanere

«Norskamerikanere» er statsborgere i USA av norsk opprinnelse. Ved den amerikanske folketellingen i 2000 ble det registrert 4,5 millioner med deler av norske aner i Amerika[60].

Norske immigranter slo seg ned i USA hovedsakelig i midtvesten i andre halvdelen av 1800-tallet og de første tiårene i det tyvende århundre. I utgangspunktet har det for eksempel vært over 1 million mennesker i USA som snakket norsk som morsmål på begynnelsen av 1900-tallet. Etter det sank antallet som følge av amerikanisering. Mange av deres etterkommere betegner seg som nordmenn og har et sterkt bånd til Norge, i mange tilfeller mer enn nordmenn i Norge, til tross for at kun mellom 50 – 80 000 av disse har norsk som morsmål og slik kan anses som norske i språklig forstand. Det finnes heller ikke lenger noen norskspråklig avis i USA, selv om det tidligere har vært hundretalls av dem i Øvre Midtvesten, og 600 000 hjem fikk norske aviser. Det har også vært 3 000 lutherske kirker som har brukt norsk som hovedspråk, mens det nå er to igjen, i Minneapolis og Chicago.

Det genetiske utgangspunktet har også blitt blandet ved at etniske nordmenn som har innvandret til USA ikke utelukkende har fått barn med andre nordmenn. En antatt norskamerikaner kan derfor når det gjelder stykket ha en kombinasjon som tilsier at de genetisk har nærere tilknytning til andre regioner.

Se også

rediger

Litteratur

rediger
 
Norske sportssupportere under Tour de France 2011 iført overdrevne, norske nasjonalsymboler som vikinghjelm med horn og korsflagg.

Referanser

rediger
  1. ^ «Befolkning». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2024. Besøkt 29. februar 2024. 
  2. ^ «Statistikkbanken: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre». Statistisk sentralbyrå. Besøkt 29. februar 2024. 
  3. ^ SCB.se – Tabeller över Sveriges befolkning 2005 Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine. (Statistiska centralbyrån: Folkmängd efter födelseland 1900–2005 s. 18) (Besøkt 21. juli 2012)
  4. ^ https://joshuaproject.net/people_groups/14045/EC
  5. ^ a b Brevet fra Språkrådet
  6. ^ U.S. Census Bureau: "Ancestry: 2000 – Census 2000 Brief", artikkel av Brittingham og de la Cruz fra 2004
  7. ^ "Norsken lever, i USA", reportasje fra Språkteigen, NRK P2.
  8. ^ Se artikkelen Pomorhandel i avsnittet: Mer enn et handelssamkvem
  9. ^ Episode av språkteigen opprinnelig sendt 18. oktober 2009.
  10. ^ Orning, Hans Jacob: En vestlandskonge? Klassekampen, 18. februar 2013.
  11. ^ Jón Viðar Sigurðsson, Det norrøne samfunnet. Pax forlag, Oslo 2008, s. 13. ISBN 978-82-530-3147-7
  12. ^ Brandlien, Bjørn i Klassekampen, 5. oktober 2015, s. 11.
  13. ^ a b Helle, Knut: Ei soge om Vestlandet. Kapittel 1, bind 1 av Vestlandets historie (redigert av Knut Helle). Bergen: Vigmostad og Bjørke, 2006.
  14. ^ Ivar Aasen: Ordbog over det norske Folkesprog Oslo: Samlaget, 2000. Første gang utgitt 1850.
  15. ^ Hjalmar Falk og Alf Torp: Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog. Kristiania: Aschehoug, 1903 (faksimileutgave ved Ringstrøms antikvariat, 1991).
  16. ^ Salomonsen, Joseph (30. oktober 2009). «Nyanser i integreringspolitikken». Stat & Styring (på norsk). 19 (3): 48–49. ISSN 0803-0103. doi:10.18261/ISSN0809-750X-2009-03-23. Besøkt 15. november 2023. 
  17. ^ «For nordmenn». Norgesportalen (på norsk). Besøkt 15. november 2023. 
  18. ^ a b Godzimirski, Jakub M. (22. desember 2011). «Diasporaer og norsk utenrikspolitikk». Internasjonal Politikk. 69 (4): 579–615. ISSN 1891-1757. doi:10.18261/ISSN1891-1757-2011-04-03. Besøkt 15. november 2023. «Norske interesser er omtalt utførlig i Meld. St. 15 (2008–2009). Imidlertid nevnes diasporaer kun fire ganger i det 178 sider lange dokumentet. Når det gjelder forholdet til den nye voksende norske diaspora i utlandet, satser den norske stat, i motsetning til den tyske eller ungarske, på en formell statsborgerskapsbasert tilnærming og ikke på det etniske prinsippet. Forstått slik er alle norske statsborgere nordmenn, uansett hvor i verden de måtte befinne seg og uansett deres tidligere statsborgerskap og nasjonalitet.» 
  19. ^ Tidens leksikon. Oslo: Tiden. 1976. ISBN 8210009257. 
  20. ^ Tvedt, Hans Andreas (23. august 2023). «Ola og Kari Nordmann». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 15. november 2023. 
  21. ^ Finn Hødnebø (1967). Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid. no: Gyldendal. s. 334. 
  22. ^ Orupabo, Julia (3. februar 2021). «Spranget fra hvem somer rasist, til når , hvor og hvordan». Tidsskrift for samfunnsforskning (på norsk). 62 (1): 116–120. ISSN 0040-716X. doi:10.18261/issn.1504-291X-2021-01-10. Besøkt 15. november 2023. «Nyere studier illustrerer hvordan arbeidsgivere foretrekker innvandrere og styrer unna nordmenn i tradisjonelle arbeiderklasseyrker (Orupabo & Nadim, 2020; Friberg & Midtbøen, 2017). Mens nordmenn oppfattes som late og upålitelige, blir innvandrere oppfattet som arbeidsvillig attraktiv arbeidskraft.» 
  23. ^ Flaten, Hilde (2000). Etnisk mangfold i arbeidslivet. Utlendingsdirektoratet, Integreringsavdelingen. ISBN 8242703620. 
  24. ^ a b Tønnesson, Stein (14. februar 2012). «Historiske anfektelser». Norsk antropologisk tidsskrift (på norsk). 23 (1): 48–54. ISSN 0802-7285. doi:10.18261/ISSN1504-2898-2012-01-07. Besøkt 15. november 2023. 
  25. ^ Furseth, Inger (17. september 2019). «Den norske kirke for «nordmenn»?: Et sosiologisk blikk på immigranter og kirke». Kirke og Kultur (på norsk). 124 (3): 280–290. ISSN 0023-186X. doi:10.18261/issn.1504-3002-2019-03-08. Besøkt 15. november 2023. 
  26. ^ Massao, Prisca Bruno; Skogvang, Bente Ovedie (3. februar 2023). «Rasialisering, hvithet og norskhet: Nasjonal identitetsdannelse i og gjennom idrett». Norsk sosiologisk tidsskrift (på norsk). 7 (1): 41–57. ISSN 2535-2512. doi:10.18261/nost.7.1.4. Besøkt 15. november 2023. 
  27. ^ Hustad, Jon (10. mai 2016). «Eit svar på kvifor eg er motstandar av innvandring». Plan (på norsk). 48 (2): 10–15. ISSN 0805-083X. doi:10.18261/ISSN1504-3045-2016-02-03. Besøkt 16. november 2023. 
  28. ^ Bakkevig, Trond (18. april 2005). «Folkekirken og statens verdigrunnlag». Kirke og Kultur (på norsk). 110 (1): 51–56. ISSN 0023-186X. doi:10.18261/ISSN1504-3002-2005-01-06. Besøkt 15. november 2023. «Det gikk an å være nordmann uten å tilhøre statskirken. Slik hadde det egentlig lenge vært, men både da og nå har vi etniske nordmenn en tendens til å overse at Norge alltid har vært et flerkulturelt land. Før tvangskristningen av samene var vi også et flerreligiøst land. Ved den innvandring som skjøt fart på nittensyttitallet, ble dette svært synlig. Innvandrere til Norge er hverken nordmenn eller lutheranere. De er stort sett enten muslimer, katolikker eller ortodokse.» 
  29. ^ Andersen, John Roger; Bjørhusdal, Eli; Nesse, Jon Gunnar; Årethun, Torbjørn, red. (9. juni 2017). Immateriell kapital: Fjordantologien 2017 (på norsk). Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-02815-6. doi:10.18261/9788215028163-2017-04. «Da Tayyba kom til Oslo, var det svært få innvandrere i Norge. Det var både lettere og vanskeligere enn i dag, sier hun. Hun opplevde sjelden rasisme, samtidig som nordmenns kunnskap om islam og muslimske innvandrere var fraværende.» 
  30. ^ a b Bjerke, Aksel M. (30. september 2011). «Muhammad og norsk folkeskikk». Kirke og Kultur (på norsk). 116 (3): 147–158. ISSN 0023-186X. doi:10.18261/ISSN1504-3002-2011-03-04. Besøkt 15. november 2023. 
  31. ^ Hvidsten, Andreas H.; Thorsen, Dag Einar (september 2017). «Populisme som samtidsdiagnose og faresignal». Agora. 1 (på norsk). 35: 327–338. ISSN 0800-7136. doi:10.18261/ISSN1500-1571-2017-01-16. Besøkt 15. november 2023. 
  32. ^ Paine, Robert (10. januar 2006). «En hyllest til Harald Eidheim». Norsk antropologisk tidsskrift (på norsk). 16 (4): 194–201. ISSN 0802-7285. doi:10.18261/ISSN1504-2898-2005-04-03. Besøkt 15. november 2023. «Han påviser at «en voksende offentlig opinion i Norge forstår at det ydmykende og kulturelt ødeleggende formynderiet må bli nedtrappet, og at en relasjon bygd på etnisk likeverd mellom samer og nordmenn må etableres» (Eidheim et al. 1985:168).» 
  33. ^ Hovland, Arild (1999). Moderne urfolk. no#: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. ISBN 8278940800. 
  34. ^ Bjørklund, Ivar (25. mai 2016). ««Er ikke blodet mitt bra nok?» - Om etniske konstruksjoner og identitetsforvaltning i Sápmi». Nytt Norsk Tidsskrift (på norsk). 33 (1-2): 8–20. ISSN 0800-336X. doi:10.18261/issn.1504-3053-2016-01-02-02. Besøkt 15. november 2023. 
  35. ^ Pedersen, Brage Hammeren (20. desember 2017). «Fanget i fortiden?: Majoritetsbefolkningens syn på rom (sigøynere) og deresplass i samtiden». Norsk antropologisk tidsskrift (på norsk). 28 (2): 118–132. ISSN 0802-7285. doi:10.18261/issn.1504-2898-2017-02-04. Besøkt 15. november 2023. 
  36. ^ Harald Eidheim (1999). Samer og nordmenn. Cappelen. ISBN 8245606162. 
  37. ^ Erna Solberg: Om nordmenn og andre menn(esker) Arkivert 21. august 2008 hos Wayback Machine.
  38. ^ a b c Ronald Nolet. «Om identitet og kultur i det moderne samfunn». Høgskolen i Østfold. Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 09.10.2011. 
  39. ^ Reiseguru kritisk til nordmenns reisevaner
  40. ^ Norske nordmenn og Språkrådet Arkivert 1. juli 2016 hos Wayback Machine.
  41. ^ Olav 5 er århundrets nordmann
  42. ^ Nyt Tid: Norsk, norskere, nordmann
  43. ^ a b Sitert fra: Artikkel fra ukeavisen Ny Tid 27. oktober 2006 Adresse: http://www.nytid.no?sk=8&id=3780 hentet 8. desember 2012 fra: http://omod.info/pdfs/271006NyTid.pdf
  44. ^ Se for eksempel Aftensposten, søk på etnisk nordmann i 2006 utgaven [1]
  45. ^ Se for eksempel Dagsavisen søk på språkrådet+nordmann 8. desember 2012 (Hårreisende av Språkrådet, Nødvendig beklagelse, Vi er alle nordmenn, «Ord som sverter», Lomheim la seg flat) http://www.dagsavisen.no/sok?query=språkrådet+nordmann Arkivert 19. august 2014 hos Wayback Machine.
  46. ^ Sitat hentet 8. desember 2012 fra Erna Solbergs blogg publisert 29.des.2006: «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. august 2008. Besøkt 14. februar 2010. 
  47. ^ Sitat hentet 8. desember 2012 fra: Vil ha folkets mening om norsk utenrikspolitikk en artikkel publisert 24. aug. 2007 i Uniforum nettavis for Universitetet i Oslo, ISSN1891-5825 (trykt utgave) ISSN 1991-5833 (nettutgave) http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2007/08/vil-ha-folkets-mening-om-norsk-utenrikspolitikk.html
  48. ^ 1 «folkeslag», «folkegruppe» og «folk» på Store norske leksikon, 2, 3
  49. ^ Lien, B. (2004): Ekteskapsmønstre i det flerkulturelle Norge, Rapporter, No 1 – 2004, Statistisk sentralbyrå. figur side 60. ISBN 82-537-6550-9
  50. ^ Diamond, Jared (November 1994). «Race without color». Discover. 15 (11). 
  51. ^ Rogstad, J. & Haagensen Midtbøen, A. (2009). «Rasisme og diskriminering - Begreper, kontroverser og nye perspektiver» (PDF). Internasjonal migrasjon og etniske relasjoner. Norges forskningsråd. Arkivert fra originalen (PDF) 30. januar 2016. Besøkt 23. januar 2016. «Dermed skulle en kunne forvente at nyrasisme i realiteten refererer til forestillingen om biologiske forskjeller mellom grupper av mennesker og følgelig har et utspring i en rasistisk ideologi. Den språklige overgangen fra ”kultur” til ”rase” vil i så fall bare være en eufemisme – skjønnmaling: Det er egentlig et uttrykk for klassisk rasisme, men blir gjennom språket fordekt som (mer) legitim kritikk av andre menneskers ”kulturelle særtrekk”.» 
  52. ^ Helena Malmström, M.Thomas P. Gilbert, Mark G. Thomas, Mikael Brandström, Jan Storå, Petra Molnar, Pernille K. Andersen, Christian Bendixen, Gunilla Holmlund, Anders Götherström, and Eske Willerslev. Ancient DNA Reveals Lack of Continuity between Neolithic Hunter-Gatherers and Contemporary Scandinavians. Current Biology, 2009; DOI: 10.1016/j.cub.2009.09.017
  53. ^ Günther, T., Malmström, H., Svensson, E. M., Omrak, A., Sánchez-Quinto, F., Kılınç, G. M., ... & Munters, A. R. (2018). Population genomics of Mesolithic Scandinavia: Investigating early postglacial migration routes and high-latitude adaptation. PLoS biology, 16(1), e2003703.
  54. ^ Hansen, Frid Kvalpskarmo (9. januar 2018). «Dette var de første nordmennene». NRK. Besøkt 15. januar 2020. «Analysene viser at Skandinavia ble utsatt for to store innvandringsbølger i tiden etter at isen begynte å trekke seg tilbake. Den første kom fra sørvest. – Dette var mennesker som hadde levd i dagens Spania og Portugal under siste istid og som siden flyttet nordover etter hvert som isen smeltet.» 
  55. ^ Passarino, Giuseppe; Cavalleri, Gianpiero L.; Lin, Alice A.; Cavalli-Sforza, Luigi Luca; Børresen-Dale, Anne-Lise; Underhill, Peter A. (13. august 2002). «Different genetic components in the Norwegian population revealed by the analysis of mtDNA and Y chromosome polymorphisms». European Journal of Human Genetics. 9 (på engelsk). 10: 521–529. ISSN 1476-5438. doi:10.1038/sj.ejhg.5200834. Besøkt 15. januar 2020. «Both mtDNA and Y chromosome polymorphisms showed a noticeable genetic affinity between Norwegians and central Europeans, especially Germans. When the phylogeographic analysis of the Y chromosome haplotypes was attempted some interesting clues on the peopling of Norway emerged. Although Y chromosome binary and microsatellite data indicate that 80% of the haplotypes are closely related to Central and western Europeans, the remainder share a unique binary marker (M17) common in eastern Europeans with informative microsatellite haplotypes suggesting a different demographic history. Other minor genetic influences on the Norwegian population from Uralic speakers and Mediterranean populations were also highlighted. The frequency of the Y chromosome binary defined haplotypes suggests that, at least from the male perspective, the genetic pool of the Norwegians is mainly composed of genes that were present in Europe as early as the Palaeolithic. In fact we do not observe those polymorphisms that were putatively brought to Europe by Neolithic farmers (that is p12f2, M201, YAP+/M357,10). In addition our observation of TAT/M178 lineages at 7% corroborates previous observations,8,17,23 which have been interpreted as a signature of Uralic Finno-Ugric speaking males migrating to northern Scandinavia and Finland about 5000 years ago. The presence of Eu14 in Norway suggests that some admixture between Norwegians and the Finno-Ugric Uralic speakers of Scandinavia (Saami, Finns) has occurred. Interestingly, all the Y chromosome of our sample carrying the TAT/M178 mutations display different attached microsatellite haplotype, suggesting they come from sporadic cases of exchange and not by a single migration of a defined population.» 
  56. ^ Iht. det svenske Statistisk Centralbyrå.
  57. ^ 4300 norske studenter i Australia er ikke medregnet.
  58. ^ 6283 nordmenn er registrert av ambassaden i Berlin.
  59. ^ Ifølge Sjømannskirken bor det 5-7000 nordmenn kun i Stor-London.
  60. ^ folketelling i 2008 Arkivert 23. oktober 2004 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Nordmenn&oldid=24756928»