Nordlending er betegnelsen på personer som kommer fra landsdelen Nord-Norge.

Enkelte oppfatter dette som et upresist begrep, og mener at kun de som kommer fra Nordland kan kalles nordlendinger, mens folk fra Troms omtales som tromsværinger og de fra Finnmark som finnmarkinger.

Bokmålsordboka støtter begge definisjonene av ordet nordlending.[1]

Tove Bull, professor i nordisk språkvitenskap, mener ordet nordlending er historisk forankret og at det derfor ikke kan tas patent på. Hun har sagt at «Det er et allment ord som har historisk forankring. Ordet Nord-Norge er relativt nytt begrep. Det samme kan vi si om fylkesinndelingen. Ordet nordlending eksisterte før disse var på plass».[2]

I gamle dager var det et klart skille mellom Nordlandene (dagens Nordland og Troms fylker) og Finnmarken (dagens Finnmark fylke). Nordlandene var opprinnelig en rekke smålen mellom Trøndelag og finnenes mark. Disse ble i 1604 samlet i Nordlandenes len, senere Nordlandenes amt. Det er herfra demonymet nordlending stammer fra. Således var en nordlending fra Nordland eller Troms. I nyere tid har begrepet blitt utvidet til å også gjelde finnmarkinger.

Før og under rikssamlingstiden var Nordlandene en del av et kongedømme av navnet Hålogaland. Folket kaltes da håløyger. Denne betegnelsen er for lengst gått ut av bruk og har i dag bare historisk relevans.

Betegnelsen nordlending er utstrakt i bruk, blant annet hos Nordlændingernes Forening av 1862. Avisa Nordland og Nordlys deler ut hver sin pris under navnet Årets nordlending.[3]

Referanser rediger