Vestlandet

norsk landsdel
(Omdirigert fra «Vestlending»)

Vestlandet er en landsdel som omfatter de tre fylkene Møre og Romsdal, Vestland og Rogaland.[6] Frem til 1900-tallet inngikk også Agder, som nå regnes som en egen landsdel (Sørlandet), i landsdelen Vestlandet.[7] De tre fylkene samarbeider i Vestlandsrådet. Vestlandet har 22 byer og består av 92 kommuner fordelt på 15 distrikter. De største byene i landsdelen er Bergen (281 000 innbyggere i kommunen i 2019), Stavanger (134 000), Sandnes (77 000), Ålesund (48 000) og Haugesund (37 000). Tettstedet Bergen har 257 000 innbyggere, som gjør det til Norges nest største. Stavanger/Sandnes regnes som ett tettsted med 225 000 innbyggere (tredje største i Norge).[8]

Vestlandet

Kart over

FylkerMøre og Romsdal
Vestland
Rogaland
Kommuner121
StatusLandsdel i Norge
Areal58 582[1] km²
Befolkning1361492[2] (2016)
Største byerBergen, Stavanger
Høyeste punktStore Skagastølstind[3] 2 406 moh
Dypeste innsjøHornindalsvatnet[4] 514 m
Største øyOsterøy[5] 330 km²
Største isbreJostedalsbreen 487 km²
Lengste elvDriva 150 km
Lengste fjordSognefjorden 204 km
Kart
Vestlandet
60°53′16″N 6°43′25″Ø

Vestlandet har 26,1 % av folketallet og 18,1 % av arealet i fastlands-Norge (Norge utenom Svalbard, Jan Mayen og Dronning Maud Land).

Navn rediger

I 1308 ble den gamle ordningen med lendmann fra kongens hird avskaffet, og den gamle fylkesvise inndelingen av Norge ble erstattet av en sysselinndeling. I senmiddelalderen og i unionstiden med Danmark frem til 1660 ble sysselordningen gradvis avløst av et system med len: Båhus, Akershus, Bergenhus og Trondhjem. Bergenhus hovedlen omfattet fra midten av 1540-årene Nord-Norge. Trondhjem ble også underlagt regionaladministrasjonen i Bergen. Til sammen utgjorde de to hovedlenene det nordenfjellske Norge, alt vest og nord for Langfjella. Norge øst for Lista og sør for Dovre til Båhuslen, ble regnet til det sønnenfjellske Norge.

Til 1700-1800-tallet ble området fra Jæren til Nordfjord regnet for å ligge «nord i landet», man reiste «nord over fjellet» og der bodde det «nordmenn» som reiste langs «nordmannavegar» over Hardangervidda. Folk fra Østlandet ble på samme måte kalt «austmenn». Eilert Sundt skrev at på kysten gikk skillet mellom austmenn og nordmenn ved Egersund. Erik Pontoppidan var en av de første til å omtale «vestenfields» som en egen del av det nordafjeldske og Pontoppidan noterte seg blant annet den store forskjellen i klima mellom øst og vest. Hans Strøm brukte den gamle inndelingen der Vestlandet var «nordafjells». Jens Edvard Kraft beskrev det vestafjelske som en egen landsdel, og William Thrane skrev at det «vestenfjeldske» besto av mesteparten av Christiansand stift (som da besto av Agder, Rogaland og de indre delene av Telemark[9]) og hele Bergen stift. Christian Magnus Falsen brukte i 1822 «vestlandet» mest om Agder og Jæren. Ivar Aasens ordbøker fra 1850 og 1873 bruker vestlending og Vestlandet omtrent som i dag.[10] Frem til 1913 ble den planlagte og delvis utbygde jernbanen Christiania-Stavanger omtalt som Vestlandsbanen.[11] Vestlandske Tidende kom ut i Arendal til 1966 da den skiftet navn til Sørlandske Tidende.

«Norge» ble i Ottars beretning brukt om kysten fra Agder og nordover til Hålogaland.[12]

Fra 1. januar 2020 er Vestland navnet på det nye fylket bestående av tidligere Hordaland og Sogn og Fjordane fylker,[13] hvilket tilsvarer det historiske Bergenhus amt.

Utstrekning og inndeling rediger

Distriktene Dalane og Nordmøre regnes enkelte ganger ikke med i landsdelen Vestlandet.[trenger referanse]

Tvers gjennom Møre og Romsdal går en av Norges mest markante kulturgrense, en grense som er skillelinje mellom det trønderske og det vestlandske i folkelig kultur.[14] Denne viser seg på flere måter, som en dialektgrense tvers over øya Midøy og som et skille i byggeskikk og matskikker.[trenger referanse] Historisk var grensa mellom Sunnmøre og Romsdal fogderierbispedømmegrense mellom Nidaros og Bjørgvin bispedømmer helt opp til 1983 da Møre bispedømme ble opprettet med Molde som bispedømmesete. Kjartan Rødland trekker den kulturelle grensen ved Surnadal i nord og Boknafjorden i sør.[14]

Agder var en del av Vestlandet frem til 1902, da forfatterne Vilhelm Krag og Gabriel Scott lanserte begrepet Sørlandet for dette området som en egen landsdel.[14] Vilhelm Krag foreslo i en artikkel i Morgenbladet 16. mars 1902[15] at området fra Grenland til Boknafjorden[trenger referanse] skulle kalles Sørlandet – et område som omfatter mer enn dagens Agder fylke. På den tiden var Sørlandet ingen egen landsdel; området ble regnet som del av Vestlandet.

Ifølge en annen sørlandsforfatter, Gabriel Scott, er det egentlige Sørlandet kun en kyststrime som strekker seg fra Åna-Sira i vest til Oksefjorden ved Tvedestrand i øst, og som i nord har en grense som bukter seg opp og ned fra 30 til 50 km inn i landet.[trenger referanse]

Valdres og Hallingdal var fra ca. 1125 til 1632 en del av Stavanger bispedømme. Valdres og Hallingdal var også omfattet av Gulatingsloven.[16] I sagaen om Egil Skallagrimson fremgår det at Gulatinget omfattet Firðafylki, Sygnafylki og Horðafylki, det vil si Sogn og Fjordane, og Hordaland. I Historia Norgvegiæ fra 1100-tallet er i tillegg Sunnmøre, Valdres, Hallingdal, Rogaland og Agder nevnt. Magnus Lagabøtes landslov nevner også Setesdalen og Bygland som del av Gulatingets område.[17]

Vestlandet er kjent for sine vakre og særpregede byer og sin ville natur med fosser og breer, høye fjell og dype fjorder, og et natur- og kulturlandskap som ofte forbindes med nasjonalromantikken. Dette skildres i den kjente hyllestsangen Å Vestland, Vestland.

Landsdelen var tidligere inndelt i følgende fogderier: Nordmøre fogderi, Romsdal fogderi, Søndmøre fogderi, Sønd- og Nordfjord fogderi, Sogn fogderi, Nordhordland fogderi, Hardanger og Voss fogderi, Søndhordland fogderi, Ryfylke fogderi og Jæderen og Dalene fogderi.

Gulatings rettsområde gikk fra Agder til Sunnmøre.

Geografi rediger

 
Store Skagastølstind (2405 moh.) i Hurrungane er vestlandets høyeste fjell, og Norges tredje høyeste.
 
OrrestrandaJæren.
 
Lovatnet er en av mange dype innsjøer i forlengelsen av fjordene, særlig i Nordfjord. Innsjøen er farget av smeltevann fra Jostedalsbreen som skimtes i bakgrunnen.
 
Fjordhesten er en vestnorsk hesterase som er nært beslektet med Islandshesten.

Utdypende artikkel: Vestlandets geografi

Landformer og geologi rediger

Se også: Norges geologi

Vestlandet har en svært varierende natur, fra høyfjellsområdene som hever seg mot øst, og senker seg mot fjorder og øyer langs kysten. Elvene har ofte bratte, korte løp med høye fosser, men på fjellvidda er elvene lange, slake og meandrerende. Ytterst ved kysten har elvene korte, slake løp med grunne fjordsjøer. Det er spredt jordbruk i hele regionen. Viktigste jordbruksområde er i sør med Jæren som også er et av Norges viktigste jordbruksområder. Nesten alle byene ligger langs kysten. Her bor også de fleste menneskene. Fjellkjeden som kjennetegner landskapet, startet sin historie for 425 millioner år siden, da Norge kolliderte med Grønland. Deler av Vestlandet ble presset ned mot 100 kilometers dyp under Grønland, samtidig som andre bergarter ble skjøvet inn over Norge. Fjellkjeden som ble presset til værs, må ha minnet om Himalaya, men er siden slitt ned til det vi ser i dag.[18] Nord for Stad danner strandflaten de største flate områdene og med gode muligheter for jordbruk, blant annet på øyene Gossen og Smøla og på myrflatene i Fræna.[19]

Landskapet i Rogaland nord til Boknafjorden har mer til felles med Agder enn med områdene lenger nord på vestlandet. Store deler av Nordmøre minner om trøndersk landskap. Vestlandet nord for Stavanger er preget av fem eller seks store fjorder som skjærer dypt inn i landet. Sognefjorden er dypest med 1300 meter og lengst med 200 km. Fjellene når opp til over 2000 moh. Vest for vannskillet ligger de store isbreene Jostedalsbreen, Hardangerjøkulen og Folgefonna, vest for vannskillet er fjellene til dels ville som Hurrungane, Romsdalsalpene og Vossefjella. Fjellene langs vannskillet mot østlandet kalles Langfjella og har store fjellplatåer som Hardangervidda.[20]

På vestlandet går daler og fjorder ofte parallelt med kysten eller vinkelrett på denne. På vestlandet anes restene av en fjellvidde som spisse tinder eller bratte, smale fjell. Dalene rett vest for vannskillet er som regel betydelig brattere enn i øst og har form som elveeroderte V-daler, mens lavere mot fjorden er dalene ofte slakke, breeroderte U-daler. Fjordene er undersjøiske fortsettelser av dalene.[21][22] Flere innsjøer litt over havnivå er fortsettelser av fjordene og var en del av fjorden før landhevingen etter siste istid. Hornindalsvatnet er den største innsjøen på vestlandet og den dypeste i Europa. Størstedelen av Hornindalsvatnets vannmasse er under havnivå.[23][24][25] Mofjorden var en innsjø like over havnivå der elven i 1743 grov seg gjennom eidet slik at det ble en del av Romarheimsfjorden.[26]

Ferskvann og is rediger

 
Tyssestrengene ved Tyssedal, en av mange fosser som er blitt tørrlagt etter kraftutbygging. Fjellformasjonen Trolltunga til høyre. Fotografert fra Ringedalsvatnet av Axel Lindahl (1880–1890).

Vestlandet ligger vest for Norges hovedvannskillet og elvene er generelt korte og til dels bratte med stor vannføring på grunn av rikelig nedbør.[22] Vestlandets vassdrag er rike på til dels høye fosser med blant andre Mardalsfossen og Vettisfossen er kjent for sine høye, frie fall. Fossene på østlandet er lavere, men med større vannføring.[27] Flere av verdens høyeste fosser finnes på vestlandet (så mye som fem av de ti høyeste ifølge noen beregninger) og det er flere fosser med over 600 meter fall. En lignende kombinasjon av vassdrag og landformer som den finnes stort sett bare i New Zealand, deler av Alaska og Chile.[28]

Vestlandets landformer er preget av at berggrunnens høyeste deler ligger relativt nær fjordene og Atlanterhavet. Dalene rett vest for vannskillet er som regel bratte (og betydelig brattere enn øst for vannskillet) og har form som elveeroderte V-daler. Lavere mot fjorden er dalene ofte slakke, breeroderte U-daler. Den store høydeforskjellen over kort avstand (blant annet i forbindelse med hengende daler) og store nedbørsmengder gir gunstige forhold for vannkraftproduksjonen på Vestlandet.[22][29]

Klima rediger

Se også: Norges klima

Vestlandet har fuktig, mildt klima i ytre og midtre strøk, og tørrere klima med kaldere vintre og varme somre på indre strøk. De våteste områdene får 3000 mm nedbør årlig, mens de tørreste (som Lærdal) får omkring 500 mm i årsmiddel. Ved Leikanger er det for eksempel halvparten så mye nedbør som ved Lavik, mens de ytre øyene har noe mindre nedbør. Været er særlig påvirket av lavtrykk og mild, fuktig luft fra Atlanterhavet. I høytrykkssituasjoner med påvirkning av kald luft fra øst kan de bli svært kaldt på for eksempel Voss, mens ytre strøk kan være 10 til 15 °C høyere.[30]

Sør-Norge er dominert av Langfjella som skiller vestlandet fra østlandet. Den dominerende vindretning er fra sørvest og vest, noe som skaper store nedbørmengder på vestlandet. Mest ekstremt er området ved Ålfotbreen med en årlig nedbørnormal på 5600 mm.[31] På grunn av lav lufttemperatur er fordampningen i Norge moderat hele året, og minst i områdene med mest nedbør. Bare en tidel av nedbøren fordamper i høyfjellsstrøkene på vestlandet. Lite fordampning gjør det mulig å utnytte mer av nedbøren til vannkraft.[32][33]

Vegetasjon rediger

Blankburkne er eksempel på en art som i Norge hovedsakelig finnes på vestlandet. Bjønnkam har også særlig stor konsentrasjon på vestlandet. Denne særpregede vegetasjonen avhenger særlig av milde vintre og hyppig nedbør.[30]

Historie rediger

 

 

Å Vestland, Vestland! Når eg ser deg slik
med fagre fjell og fjord og tronge vik,
det stig i all sin venleik stort og vilt,
og atter møter meg så mjukt og mildt.

Tore ØrjaseterSigurd Førsund "Å Vestland, Vestland" 

.
 
Trollfeltet er også en del av Vestlandet, der det blir pumpet olje og gass til Kollsnes i Hordaland. Det er ikke uten grunn Stavanger i dag er Norges oljehovedstad.
 
Fiskeværet Ona utenfor Molde

Første bosetning rediger

Norges historie begynner på Vestlandet, spesielt i Rogaland. Utgravinger og helleristninger forteller oss at det var i Rogaland de første menneskene i Norge bosatte seg da isen trakk seg tilbake etter siste istid for ca. 10 000 år siden. Det finnes en rekke spor fra steinalderen i Rogaland. De foreløpig eldste sporene etter mennesker er funnet på en boplass på GaltaRennesøy, like ved ferjeterminalen Mortavika og på Viste på Randaberg. I begynnelsen har det nok vært korttidsbesøk av folk sørfra som jaktet langs kysten. Man antar at menneskene kom fra Nordsjølandet, eller Doggerland, et landområde mellom Danmark og England som forsvant da isen trakk seg tilbake og havnivået steg. Folket som holdt til her måtte nå finne nytt land. Noen trakk seg sydover igjen, mens en del passerte Norskerenna (som var betraktelig smalere enn nå) i sin jakt på reinen og nytt land.

Vikingtid og maktsenter rediger

Landsdelen omfatter størstedelen av virkeområdet for det gamle Gulatinget, som ble etablert rundt 900. Gulatingsloven delte Vestlandet inn i fylker, som bestod av de tidligere småkongedømmene som eksisterte i området før rikssamlingen på 800-tallet og som deretter ble omgjort til jarledømmer. Disse var Sunnmørafylke (Sunnmøre), Firdafylke (Fjordane), Sygnafylke (Sogn), Hordafylke (Hordaland), Rygjafylke (Rogaland) og Egdafylke (Agder).[34]

Bergen rediger

Bergen er landsdelens største by og uoffisielle hovedstad.[35] Bergen var hele Norgesveldets hovedstad til 1314, fast samlingsplass for Gulatinget fra 1300, største by i Norden på 15- og 1600-tallet og i Norge frem til 1830-tallet, og er i dag Norges nest største by etter Oslo. Bergen var også eksporthavn for Vestlandet og Nord-Norge i mange hundre år og samtidig administrasjonsby for disse landsdelene, og inngikk i perioden 1350-1750 i det mektige Hansaforbundet. Bergen var et eget fylke fra 1831 til 1972, da byen ble innlemmet i Hordaland.

Infrastruktur rediger

 
Storseisundet bru er den lengste brua på Atlanterhavsveien. Dette er et eksempel på vestlandsk veibygging.

Hurtigruten trafikkerer fortsatt havnene fra Bergen og nordover. Hurtigbåter står for en del av passasjertrafikken langs kysten mellom Bergen og Stad, og langs Mørekysten til Trondheim.

  går nord-sør langs Vestlandet og den strekker seg tvers gjennom alle de tre fylkene på Vestlandet. Den har syv ferjestrekninger.   Går nord-sør parallelt med E39 litt lenger inn i landet. Viktige stamveier øst-vest er   og  , etterfulgt av  ,  ,   og  . Bergen fikk fergefri veiforbindelse med Østlandet i 1991, Ålesund i 1946 med det som nå er E136.[36]

Rundt storbyområdene i Hordaland og Rogaland er det motorveier som dominerer de store veiene. Det er også i de siste årene blitt planlagt en god del med nye veier, tunneler og broer som også skal erstatte fergesamband.

Bergensbanen går mellom Bergen og Oslo og er den mest trafikkerte jernbanestrekningen i Norge.[trenger referanse] Bergensbanen åpnet i 1909 og ga for første gang en fast forbindelse over land mellom Østlandet og Bergen.[20] Lenger sør ligger Sørlandsbanen, som går mellom Oslo og Stavanger. Raumabanen er eneste jernbanestrekning i Møre og Romsdal, mens Flåmsbana er eneste i Sogn og Fjordane. Den nedlagte Hardangerbana ga jernbaneforbindelse til Voss med Bergensbanen.

Den største flyplassen på Vestlandet er Bergen lufthavn, Flesland – som har blitt kåret til Europas beste flyplass.[37][38] Flesland åpnet i 1954, og på 1960-tallet ble det anlagt kortbaneflysser nord for Bergen og på Stord.[20] De andre flyplassene i regionen er Stavanger lufthavn, Sola, Ålesund lufthavn, Vigra, Haugesund lufthavn, Karmøy, Molde lufthavn, Årø, Kristiansund lufthavn, Kvernberget, Florø lufthamn, Sogndal lufthamn, Haukåsen, Førde lufthamn, Bringeland, Ørsta/Volda lufthamn, Hovden, Sandane lufthamn, Anda og Stord lufthavn, Sørstokken.

Demografi rediger

Vestlandet har 1 314 265 innbyggere 1. oktober 2012, noe som tilsvarer 26,1 % av befolkningen i Norge. I 1769 var andelen høyest med 26,7 %, i 1930 lavest med 24,6 %. Befolkningstettheten er minst i de indre fjordstrøk med 2 til 5 innbyggere/km² og største på kysten med opp mot 100 innbyggere/km² der også byene ligger. I Hordaland bor 75 % av innbyggerne innenfor pendleravstand til Bergen sentrum.[14]

Befolkningsutvikling rediger

Vestlandet hadde 27,2 % av landets totale befolkningsvekst i perioden fra 2001 til 2009.[trenger referanse] Fra 1980 har sysselsettingen vokst i ytre strøk og gått ned i indre strøk. Fra 1980 til 2000 var veksten særlig sterk i og rundt Stavanger, Haugesund, Bergen, Ålesund og Ulsteinvik. Med unntak av Jæren, Sunnhordland og Surnadal har jordbruket liten betydning for sysselsettingen. I Egersund, Sunnhordland, Sunndal, Ulstein og Årdal har industrien særlig stor betydning for sysselsettingen (per år 2000).[39]

Tabellen under viser befolkningsutviklingen i landsdelen i perioden 1769-2001[40], prognose for anslått folketall i 2030 og prosentandel av Norges befolkning.[41]

År Folketall Prosent
1769 193 259 26,7 %
1801 230 051 26,0 %
1855 392 588 26,3 %
1901 560 765 25,0 %
1950 811 411 24,9 %
2001 1 169 828 25,8 %
2030 1 525 853 26,1 %

Innvandring rediger

8,2 % av befolkningen er per 1. januar 2009 innvandrere eller født av to utenlandskfødte foreldre, noe som tilsvarer 102 477 mennesker. Disse utgjør 20,2 % av innvandrerbefolkningen i Norge. Til sammenligning bor 26,6 % av den etnisk norske delen av folket i landsdelen. Blant innvandrerne på Vestlandet kom 9 169 fra Norden, 15 344 fra Vest-Europa ellers, 29 674 fra Øst-Europa, 9 883 fra Afrika, 30 677 fra Asia med Tyrkia, 2 524 fra Nord-Amerika, 4 752 fra Sør-Amerika og 454 fra Oseania.[42]

Fylker rediger

Vestlandet består av tre av landets elleve fylker. Tabellen under angir fakta om hvert av disse fylkene (pr. 1. april 2014).

Fylke Adm. senter Største by Innbyggere (2014) Areal (km²)
 Vestland Bergen Bergen 631 594 33 864,28 km²
Sogndal
  Rogaland Stavanger Stavanger 473 525 9 376,63
  Møre og Romsdal Molde Ålesund 266 858 15 099,65
Totalt Bergen 1 371 961 58 532,14 km²

FylkeskommunenVestland består fra 1. januar 2020 av sammenslått Hordaland og Sogn og Fjordane.

Befolkningsutvikling rediger

Tabellen viser befolkningsutviklingen i distriktene på Vestlandet i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene fra 2002[43] og folketall 1. januar 2018.[44]

 
Vestland er det viktigste fruktfylket i Norge. Her dyrkes 40 % av eplene og pærene i landet og 70 % av kirsebærene, her fra epledyrking i Lofthus. Men på Vestlandet som helhet produseres rundt 80 % av eplene og pærene og 90 % av kirsebærene.
Distrikter 1769 1801 1855 1900 1950 2018 Tidl. Fogderier
Nordmøre 16 107 21 284 35 265 49 506 58 333 61 772 Nordmør fogderi
Romsdal 11 287 13 606 22 182 28 907 42 725 60 556 Romsdal fogderi
Sunnmøre 21 934 22 435 32 835 57 724 90 378 144 528 Søndmør fogderi
Fjordane 24 716 28 116 43 093 52 012 57 722 72 775 Sønd- og Nordfjord fogderi
Sogn 19 366 24 483 38 402 37 026 39 956 37 455 Sogn fogderi
Nordhordland 10 337 11 808 19 935 28 432 31 979 46 822 Nordhordland fogderi
Bergen 18 827 24 136 37 015 94 485 162 381 279 792 Nordhordland fogderi
Midthordland 8 561 10 338 17 072 24 123 37 702 98 903 Nordhordland fogderi
Voss 5 617 6 743 9 127 11 484 12 412 14 577 Hardanger og Voss fogderi
Hardanger 8 570 10 030 16 062 17 653 26 706 22 728 Hardanger og Voss fogderi
Sunnhordland 11 845 14 861 27 697 29 594 36 984 59 717 Søndhordland fogderi
Haugalandet 9 648 11 704 27 392 35 766 57 063 100 278 Ryfylke fogderi
Ryfylke 8 888 10 687 20 875 18 852 25 585 33 707 Ryfylke fogderi
Jæren 10 487 12 201 32 771 60 282 115 343 315 249 Jæderen og Dalene fogderi
Dalane 7 069 7 621 12 865 14 919 16 142 24 292 Jæderen og Dalene fogderi
Vestlandet 193 259 230 053 392 588 560 765 811 411 1 373 151
  • Tallene for Haugalandet inkluderer tidligere Ølen kommune i Sunnhordland, som ble innlemmet i Vindafjord kommune på Haugalandet i 2006, etter å ha blitt overført fra Hordaland til Rogaland fylke i 2002.
  • Voss hørte til Nordhordland fogderi, Hardanger til Søndhordland fogderi, og Midthordland var delt mellom Nordhordland og Søndhordland fogderier frem til 1857.

Byer og tettsteder på Vestlandet rediger

 
Bergen
 
Stavanger
 
Sandnes.
 
Ålesund
 
Haugesund

Nedenfor gjengis de største av de totalt 308 tettstedene på Vestlandet, rangert etter innbyggertall 1. januar 2023 (kommune i parentes):[45]

Se også: Liste over norske byer, Tettsteder i Rogaland, Tettsteder i Hordaland, Tettsteder i Sogn og Fjordane, Tettsteder i Møre og Romsdal.

Kommuner på Vestlandet rediger

Vestlandet er inndelt i 121 kommuner:

Nr Kart Fylke Navn Adm.senter Flatemål
km²
Distrikt
1101
 
Eigersund kommune
Rogaland   Eigersund Egersund 432,48 Dalane
1111
 
Sokndal kommune
Rogaland   Sokndal Hauge 294,97 Dalane
1112
 
Lund kommune
Rogaland   Lund Moi 408,42 Dalane
1114
 
Bjerkreim kommune
Rogaland   Bjerkreim Vikeså 650,56 Dalane
1102
 
Sandnes kommune
Rogaland   Sandnes Sandnes 304,39 Jæren
1103
 
Stavanger kommune
Rogaland   Stavanger Stavanger 71,35 Jæren
1119
 
Hå kommune
Rogaland    Varhaug 257,99 Jæren
1120
 
Klepp kommune
Rogaland   Klepp Kleppe 113,49 Jæren
1121
 
Time kommune
Rogaland   Time Bryne 183,19 Jæren
1122
 
Gjesdal kommune
Rogaland   Gjesdal Ålgård 617,95 Jæren
1124
 
Sola kommune
Rogaland   Sola Sola 68,69 Jæren
1127
 
Randaberg kommune
Rogaland   Randaberg Randaberg 24,71 Jæren
1129
 
Forsand kommune
Rogaland   Forsand Forsand 780,05 Ryfylke
1130
 
Strand kommune
Rogaland   Strand Jørpeland 218,13 Ryfylke
1133
 
Hjelmeland kommune
Rogaland   Hjelmeland Hjelmelandsvågen 1 088,82 Ryfylke
1134
 
Suldal kommune
Rogaland   Suldal Sand 1 736,88 Ryfylke
1135
 
Sauda kommune
Rogaland   Sauda Sauda 546,31 Ryfylke
1141
 
Finnøy kommune
Rogaland   Finnøy Judaberg 104,41 Ryfylke
1142
 
Rennesøy kommune
Rogaland   Rennesøy Vikevåg 65,50 Ryfylke
1144
 
Kvitsøy kommune
Rogaland   Kvitsøy Ydstebøhavn 6,29 Ryfylke
1106
 
Haugesund kommune
Rogaland   Haugesund Haugesund 72,67 Haugalandet
1145
 
Bokn kommune
Rogaland   Bokn Føresvik 47,17 Haugalandet
1146
 
Tysvær kommune
Rogaland   Tysvær Aksdal 425,41 Haugalandet
1149
 
Karmøy kommune
Rogaland   Karmøy Kopervik 229,90 Haugalandet
1151
 
Utsira kommune
Rogaland   Utsira Utsira 6,32 Haugalandet
1160
 
Vindafjord kommune
Rogaland   Vindafjord Ølensjøen 620,59 Haugalandet
1211
 
Etne kommune
Hordaland   Etne Etnesjøen 735,27 Sunnhordland
1216
 
Sveio kommune
Hordaland   Sveio Sveio 246,14 Sunnhordland
1219
 
Bømlo kommune
Hordaland   Bømlo Svortland 246,57 Sunnhordland
1221
 
Stord kommune
Hordaland   Stord Leirvik 143,69 Sunnhordland
1222
 
Fitjar kommune
Hordaland   Fitjar Fitjar 142,44 Sunnhordland
1223
 
Tysnes kommune
Hordaland   Tysnes Uggdal 255,12 Sunnhordland
1224
 
Kvinnherad kommune
Hordaland   Kvinnherad Rosendal 1 090,72 Sunnhordland
1227
 
Jondal kommune
Hordaland   Jondal Jondal 247,07 Hardanger
1228
 
Odda kommune
Hordaland   Odda Odda 1 615,89 Hardanger
1231
 
Ullensvang kommune
Hordaland   Ullensvang Kinsarvik 1 398,52 Hardanger
1232
 
Eidfjord kommune
Hordaland   Eidfjord Eidfjord 1 491,47 Hardanger
1233
 
Ulvik kommune
Hordaland   Ulvik Ulvik 720,83 Hardanger
1234
 
Granvin kommune
Hordaland   Granvin Granvin 212,46 Hardanger
1238
 
Kvam kommune
Hordaland   Kvam Norheimsund 616,47 Hardanger
1235
 
Voss kommune
Hordaland   Voss Vossevangen 1 805,81 Voss
1242
 
Samnanger kommune
Hordaland   Samnanger Tysse 269,07 Midthordland
1241
 
Fusa kommune
Hordaland  [?]Bjørnefjorden Osøyro 377,83 Midthordland
1244
 
Austevoll kommune
Hordaland   Austevoll Storebø 117,19 Midthordland
1245
 
Sund kommune
Hordaland   Sund Skogsvåg 99,54 Midthordland
1246
 
Fjell kommune
Hordaland   Fjell Straume 148,12 Midthordland
1247
 
Askøy kommune
Hordaland   Askøy Kleppestø 101,10 Midthordland
1259
 
Øygarden kommune
Hordaland   Øygarden Rong 66,75 Midthordland
1201
 
Bergen kommune
Hordaland   Bergen Bergen 464,71 Bergen
1251
 
Vaksdal kommune
Hordaland   Vaksdal Dale 715,34 Nordhordland
1252
 
Modalen kommune
Hordaland   Modalen Mo 411,99 Nordhordland
1253
 
Osterøy kommune
Hordaland   Osterøy Lonevåg 255,12 Nordhordland
1256
 
Meland kommune
Hordaland   Meland Frekhaug 92,58 Nordhordland
1260
 
Radøy kommune
Hordaland   Radøy Manger 111,45 Nordhordland
1263
 
Lindås kommune
Hordaland   Lindås Knarvik 474,97 Nordhordland
1264
 
Austrheim kommune
Hordaland   Austrheim Årås 57,56 Nordhordland
1265
 
Fedje kommune
Hordaland  [?] Fedje 9,27 Nordhordland
1266
 
Masfjorden kommune
Hordaland   Masfjorden Masfjordnes 556,07 Nordhordland
1411
 
Gulen kommune
Sogn og Fjordane   Gulen Eivindvik 597,21 Sogn
1412
 
Solund kommune
Sogn og Fjordane   Solund Hardbakke 228,24 Sogn
1413
 
Hyllestad kommune
Sogn og Fjordane   Hyllestad Hyllestad 258,91 Sogn
1416
 
Høyanger kommune
Sogn og Fjordane   Høyanger Høyanger 905,41 Sogn
1417
 
Vik kommune
Sogn og Fjordane   Vik Vikøyri 833,33 Sogn
1418
 
Balestrand kommune
Sogn og Fjordane   Balestrand Balestrand 429,67 Sogn
1419
 
Leikanger kommune
Sogn og Fjordane   Leikanger Hermansverk 180,11 Sogn
1420
 
Sogndal kommune
Sogn og Fjordane   Sogndal Sogndalsfjøra 745,83 Sogn
1421
 
Aurland kommune
Sogn og Fjordane   Aurland Aurlandsvangen 1 467,61 Sogn
1422
 
Lærdal kommune
Sogn og Fjordane   Lærdal Lærdalsøyri 1 342,47 Sogn
1424
 
Årdal kommune
Sogn og Fjordane   Årdal Årdalstangen 976,54 Sogn
1426
 
Luster kommune
Sogn og Fjordane   Luster Gaupne 2 706,22 Sogn
1401
 
Flora kommune
Sogn og Fjordane   Flora Florø 693,30 Fjordane
1428
 
Askvoll kommune
Sogn og Fjordane   Askvoll Askvoll 326,17 Fjordane
1429
 
Fjaler kommune
Sogn og Fjordane   Fjaler Dale 416,51 Fjordane
1430
 
Gaular kommune
Sogn og Fjordane   Gaular Sande 581,82 Fjordane
1431
 
Jølster kommune
Sogn og Fjordane   Jølster Skei 670,87 Fjordane
1432
 
Førde kommune
Sogn og Fjordane   Førde Førde 585,64 Fjordane
1433
 
Naustdal kommune
Sogn og Fjordane   Naustdal Naustdal 369,29 Fjordane
1438
 
Bremanger kommune
Sogn og Fjordane   Bremanger Svelgen 832,28 Fjordane
1439
 
Vågsøy kommune
Sogn og Fjordane   Vågsøy Måløy 176,65 Fjordane
1441
 
Selje kommune
Sogn og Fjordane   Selje Selje 226,12 Fjordane
1443
 
Eid kommune
Sogn og Fjordane   Eid Nordfjordeid 469,22 Fjordane
1444
 
Hornindal kommune
Sogn og Fjordane   Hornindal Hornindal 191,61 Fjordane
1445
 
Gloppen kommune
Sogn og Fjordane   Gloppen Sandane 1 031,00 Fjordane
1449
 
Stryn kommune
Sogn og Fjordane   Stryn Stryn 1 377,19 Fjordane
1504
 
Ålesund kommune
Møre og Romsdal   Ålesund Ålesund 98,62 Sunnmøre
1511
 
Vanylven kommune
Møre og Romsdal   Vanylven Fiskåbygd 385,20 Sunnmøre
1514
 
Sande kommune
Møre og Romsdal   Sande Larsnes 93,21 Sunnmøre
1515
 
Herøy kommune
Møre og Romsdal   Herøy Fosnavåg 119,51 Sunnmøre
1516
 
Ulstein kommune
Møre og Romsdal   Ulstein Ulsteinvik 97,18 Sunnmøre
1517
 
Hareid kommune
Møre og Romsdal   Hareid Hareid 82,25 Sunnmøre
1519
 
Volda kommune
Møre og Romsdal   Volda Volda 547,23 Sunnmøre
1520
 
Ørsta kommune
Møre og Romsdal   Ørsta Ørsta 804,43 Sunnmøre
1523
 
Ørskog kommune
Møre og Romsdal   Ørskog Sjøholt 132,36 Sunnmøre
1524
 
Norddal kommune
Møre og Romsdal   Norddal Valldal 943,51 Sunnmøre
1525
 
Stranda kommune
Møre og Romsdal   Stranda Stranda 865,87 Sunnmøre
1526
 
Stordal kommune
Møre og Romsdal   Stordal Stordal 247,07 Sunnmøre
1528
 
Sykkylven kommune
Møre og Romsdal   Sykkylven Sykkylven 337,78 Sunnmøre
1529
 
Skodje kommune
Møre og Romsdal   Skodje Skodje 120,03 Sunnmøre
1531
 
Sula kommune
Møre og Romsdal   Sula Langevåg 58,50 Sunnmøre
1532
 
Giske kommune
Møre og Romsdal   Giske Valderøya 40,83 Sunnmøre
1534
 
Haram kommune
Møre og Romsdal   Haram Brattvåg 261,13 Sunnmøre
1502
 
Molde kommune
Møre og Romsdal   Molde Molde 362,66 Romsdal
1535
 
Vestnes kommune
Møre og Romsdal   Vestnes Vestnes 351,98 Romsdal
1539
 
Rauma kommune
Møre og Romsdal   Rauma Åndalsnes 1 502,14 Romsdal
1543
 
Nesset kommune
Møre og Romsdal   Nesset Eidsvåg 1 046,07 Romsdal
1545
 
Midsund kommune
Møre og Romsdal   Midsund Midsund 94,65 Romsdal
1546
 
Sandøy kommune
Møre og Romsdal   Sandøy Steinshamn 21,42 Romsdal
1547
 
Aukra kommune
Møre og Romsdal   Aukra Aukra 59,07 Romsdal
1548
 
Fræna kommune
Møre og Romsdal   Fræna Elnesvågen 369,73 Romsdal
1505
 
Kristiansund kommune
Møre og Romsdal   Kristiansund Kristiansund 87,37 Nordmøre
1551
 
Eide kommune
Møre og Romsdal  [?] Eide 152,10 Nordmøre
1554
 
Averøy kommune
Møre og Romsdal   Averøy Bruhagen 175,29 Nordmøre
1557
 
Gjemnes kommune
Møre og Romsdal   Gjemnes Batnfjordsøra 381,63 Nordmøre
1560
 
Tingvoll kommune
Møre og Romsdal   Tingvoll Tingvoll 336,76 Nordmøre
1563
 
Sunndal kommune
Møre og Romsdal   Sunndal Sunndalsøra 1 713,44 Nordmøre
1566
 
Surnadal kommune
Møre og Romsdal   Surnadal Skei 1 365,31 Nordmøre
1571
 
Halsa kommune
Møre og Romsdal   Halsa Liabø 300,52 Nordmøre
1573
 
Smøla kommune
Møre og Romsdal   Smøla Hopen 271,91 Nordmøre
1576
 
Aure kommune
Møre og Romsdal   Aure Aure 641,37 Nordmøre

Politikk rediger

Stortingsvalget 2017 rediger

Ved Stortingsvalget 2017 var det 960 950 stemmeberettigede velgere på Vestlandet, som utgjorde 25,5 % av den nasjonale velgermassen. Det ble avgitt 763 467 stemmer totalt. Valgdeltagelsen var dermed 79,4 %. Det ble avgitt 758 800 godkjente stemmer, 4 667 blanke stemmer og 1 516 stemmer som ble forkastet. Høyre ble største part med 27,6 % og Ap nest størst med 22,6 %.:[46]

Stortingsvalget 2013 rediger

Ved Stortingsvalget 2013 var det 932 446 stemmeberettigede velgere på Vestlandet, som utgjorde 25,6 % av den nasjonale velgermassen. Det ble avgitt 735 374 stemmer totalt. Valgdeltagelsen var dermed 78,9 %. Det ble avgitt 731 491 godkjente stemmer, 3 050 blanke stemmer og 833 stemmer som ble forkastet av andre grunner. Høyre ble største parti med 28,9 % av stemmene, Ap ble nest størst med 24,5 %. Valgresultatet ga en borgerlig overvekt på 25,1 prosentpoeng (60,1 % H+Frp+KrF+V, 35,0 % Ap+Sp+SV). Tabellen viser stemmefordelingen:[47]


Fylkesvise valgresultater og resultat for landsdelen samlet:

Fylke[48] Rødgrønne Borgerlige Andre Ap+Sp+SV H+FrP+KrF+V Ledelse
Ap Sp SV H FrP KrF V
Møre og Romsdal 25,2% 8,2% 2,5% 26,2% 20,1% 8,9% 5,6% 3,4% 35,9% 60,8% +24,9
Sogn og Fjordane 28,1% 20,6% 3,4% 19,0% 10,8% 8,1% 6,3% 3,6% 52,1% 44,2% +7,9
Hordaland 24,9% 4,4% 4,9% 31,3% 15,1% 7,7% 5,8% 5,8% 34,2% 59,9% +25,7
Rogaland 22,6% 5,2% 3,3% 30,1% 18,7% 10,6% 4,5% 4,8% 31,1% 63,9% +32,8
Vestlandet 24,5% 6,8% 3,8% 28,9% 16,9% 8,9% 5,4% 4,9% 35,0% 60,1% +25,1
Øvrige Norge 33,1% 5,0% 4,2% 26,1% 16,1% 4,4% 5,2% 5,8% 42,3% 51,8% +9,5
Norge[49] 30,8% 5,5% 4,1% 26,8% 16,3% 5,6% 5,2% 5,7% 40,4% 53,9% +13,5

Vestlandets 43 stortingsrepresentanter ble for perioden 2013–2017 fordelt slik på partiene:

Fylke[50] Rødgrønne Borgerlige Andre Ap+Sp+SV H+FrP+KrF+V Ledelse
Ap Sp SV H FrP KrF V
Møre og Romsdal 2 1 0 2 2 1 1 0 3 6 +3
Sogn og Fjordane 1 1 0 1 0 0 1 0 2 2 Likt
Hordaland 4 1 1 6 2 1 1 0 6 10 +4
Rogaland 3 1 0 4 3 2 1 0 4 10 +6
Vestlandet 10 4 1 13 7 4 4 0 15 28 +13

Fet skrift markerer hvilket parti som har vunnet utjevningsmandatet i hvert av fylkene.

Lokalpolitikk rediger

  • Etter kommunestyrevalget i 2011 bor 67,9 % av innbyggerne på Vestlandet i en kommune med ordfører fra Høyre (jfr. tabelloversikten Norges kommuner).[trenger referanse]
  • Rogaland fylkeskommune styres i perioden 2011-2015 av en koalisjon av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.
  • Hordaland fylkeskommune styres av en koalisjon av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.
  • Sogn og Fjordane fylkeskommune styres av en koalisjon av Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
  • Møre og Romsdal fylkeskommune styres av en koalisjon av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Venstre og Sunnmørslista.

Referanser rediger

  1. ^ «Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 2014» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2014. Besøkt 27. mai 2014. 
  2. ^ Statistisk sentralbyrå: Folketall 1. januar 2016. Hele landet. Fylker og kommuner.
  3. ^ Statens kartverk: Norges høyeste fjelltopper. 3. desember 2015.
  4. ^ Statens kartverk: Norges største og dypeste innsjøer. 12. februar 2013. Arkivert 7. mai 2016 hos Wayback Machine.
  5. ^ Statens kartverk: Norges største øyer. 4. juni 2014.
  6. ^ NRK (24. november 2010). «Meteorologens lynkurs i geografi». NRK (norsk). Besøkt 18. juli 2017. «I værvarslene betyr «vestlandet» fylkene Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. «Vestlandet sør for Stad» brukes også fordi «Stad» ofte utgjør et værskille. Grovt sett skilles da Møre og Romsdal ut fra fylkene lenger sør. «Vest-Norge» er et litt uklart geografisk begrep og skal derfor ikke benyttes.» 
  7. ^ https://snl.no/Vestlandet
  8. ^ Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune. lest 4.august 2020
  9. ^ Fossen, Christian. «Regionene». www.ntnu.no. Besøkt 25. februar 2017. 
  10. ^ Helle, Knut: «Ei soge om Vestlandet». Kapittel 1, bind 1 av Vestlandets historie (redigert av Knut Helle). Bergen: Vigmostad og Bjørke, 2006.
  11. ^ Hille, L.M. (1892). Vestlandsbanen, Bergensbanen, Romsdalsbanen, Nordlandsbanen. Bergen: Norges Statsbaner. 
  12. ^ Krag, Claus, 2003: "The early unification of Norway." I Knut Helle (red.): The Cambridge history of Scandinavia 1. Prehistory to 1520. Cambridge: Cambridge University Press. 184-201.
  13. ^ https://www.ba.no/politikk/vestlandet/nyheter/hordaland-og-sogn-og-fjordane-blir-vestlandet/s/5-8-678724
  14. ^ a b c d Rødland, Kjartan (1993). Vestlandet - sett fra luften. [Oslo]: Hjemmets bokforl. ISBN 8259012626. 
  15. ^ Andreassen, Jostein (1996). Sørlandet og Vilhelm Krag: tekster. Søgne: J. Andreassen. 
  16. ^ Norrøn kulturhistorie. Oslo: Samlaget. 1974. s. 82. ISBN 8252102468. 
  17. ^ Den eldre Gulatingslova. Oslo: Riksarkivet. 1994. ISBN 8254800367. 
  18. ^ Trond Torsvik: «Kontinentenes dans», P2-akademiet bind XXVII (s. 118), forlaget Transit, Oslo 2003, ISBN 82-7596-150-5
  19. ^ https://snl.no/Møre_og_Romsdal
  20. ^ a b c Rødland, Kjartan (1993): Vestlandet sett fra luften. Hjemmets bokforlag.
  21. ^ Norsk naturleksikon (1978), s. 14.
  22. ^ a b c Holmesland, Arthur m.fl.: Norge, Oslo: Aschehoug, 1973.
  23. ^ Indre Nordfjord: geologi og landskap. Oppstryn: Jostedalsbreen nasjonalparksenter. 1995. 
  24. ^ Os, Edvard (1953). Eid og Hornindal. Oslo : Brødr. Jørgensen. s. 12. 
  25. ^ Tveit, Olav Jakob (1998). Indre Nordfjord. Oslo: Lunde. ISBN 8252031609. 
  26. ^ Bygdebok for Modalen og Eksingedalen. Bind 2. Sogenemnda, 1990.
  27. ^ Norsk naturleksikon (1978), s. 122.
  28. ^ Schandy, Tom (1995). Vern vår natur. [Oslo]: Faktum. ISBN 8254002274. 
  29. ^ Norsk naturleksikon (1978), s. 14.
  30. ^ a b Vestlandet: natur, busetnad, næringsliv. Bergen: I kommisjon hos J. W. Eides forlag. 1957. 
  31. ^ «Cicerone (2005), Sigbjørn Grønås, Dag Kvamme og Roar Teigen» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 22. oktober 2007. Besøkt 16. februar 2020. 
  32. ^ Arne H. Erlandsen, Per Einar Fougli, Carl-Erik Grimstad: Vannets kraft: samfunnsbygger og miljøpåvirker. Norges vassdrags- og energiverk & Energiforsyningens Fellesorganisasjon. ISBN 8243602666
  33. ^ Vidkunn Hveding: Vannkraft i Norge side 12.
  34. ^ Gulatinget.no
  35. ^ «Tre sommerdager med + 25 i Sør-Norge». Dagbladet.no (norsk). 17. juli 2017. Besøkt 20. november 2017. 
  36. ^ Torvik, Arne Inge (2000): Om samferdsel i Møre og Romsdal. Del II: Samfunn og ferdsel. Utgitt av MRF, Molde.
  37. ^ [1]Aftenposten
  38. ^ [2] Arkivert 7. august 2011 hos Wayback Machine.Bergens Tidende
  39. ^ Framtid for Vestlandet? Scenario for Vestlandet 2000-2020. Volda: Møreforsking Volda. 2000. ISBN 8249000587. 
  40. ^ Statistisk sentralbyrå: Historisk befolkningsstatistikk
  41. ^ Statistisk sentralbyrå: Folkemengde per 1. januar, etter fylke og kommune. Registrert 2009. Framskrevet 2010-2030, alternativ MMMM Arkivert 21. august 2009 hos Wayback Machine.
  42. ^ Statistisk sentralbyrå: Innvandrere og norskfødte med innvandrerfordeldre, etter landbakgrunn. Fylke. 1. januar 2009 Arkivert 20. april 2010 hos Wayback Machine.
  43. ^ SSB: Folke- og boligtellingen 2001. Kommune-, bydels- og fylkeshefter.
  44. ^ Statistisk sentralbyrå: Folkemengde 1. januar 2018 i fylker og kommuner.
  45. ^ Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune. 1. januar 2016
  46. ^ «valgresultat.no: Valgresultat for Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal i Stortingsvalget 2017.». Arkivert fra originalen 2. desember 2020. Besøkt 8. mars 2021. 
  47. ^ «regjeringen.no: Stortingsvalget 2013. Resultater for Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal». Arkivert fra originalen 19. februar 2015. Besøkt 9. mars 2015. 
  48. ^ valgresultat.no: Stortingsvalget 2013. Resultater for Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Arkivert 7. oktober 2013 hos Wayback Machine.
  49. ^ valgresultater.no: Stortingsvalget 2013. Landsoversikt. Arkivert 14. november 2013 hos Wayback Machine.
  50. ^ stortinget.no: Representantfordeling etter fylke

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger