Flora (kommune)

tidligere kommune i Sogn og Fjordane

Koordinater: 61°36′1″N 5°2′15″Ø

Flora
Tidligere norsk kommune

Våpen

Kart over Flora Tidligere norsk kommune

LandNorge Norge
FylkeSogn og Fjordane
InnbyggernavnFloraværing
Avviklet31. des. 2019
Adm. senterFlorø
Areal693,0601719546783 kvadratkilometer[1]
Befolkning11 923 (2016)
Bef.tetthet17,2 innb./kvadratkilometer

Flora
61°36′00″N 5°02′00″Ø

Flora var en kommune i Sogn og Fjordane. Kommunen ble opprettet 1. januar 1964 ved sammenslåing av de tidligere kommunene Kinn, Florø, Eikefjord, Bru (unntatt området sør for Førdefjorden) samt mindre deler av Bremanger og Vevring. Kommunen var den nest største kommunen i tidligere Sogn og Fjordane fylke når det gjelder folketall, men arealmessig lå den på ellevteplass. Kommunen lå helt ute ved kysten av fylket, og grenset i nord mot Bremanger og i øst mot Gloppen og Naustdal. Sør for Førdefjorden ligger Askvoll. Stortinget vedtok 8. juni 2017 at Flora kommune slås sammen med Vågsøy kommune fra 1. januar 2020, i tråd med vedtak i Flora bystyre og Vågsøy kommunestyre. Navnet på den nye kommunen blir Kinn kommune .[2]

Demografisk utviklingRediger

Innbyggere i Flora (i 1000)

PolitikkRediger

Kommunevalget 2015Rediger

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 35,1 +2,4 1963 11 -1 4
Høyre 21,2 - 14,4 1183 7 -6 2
Samlingslista 14,2 + 14,2 794 5 +5 1
Venstre 8,7 - 5,9 487 3 -2 1
Sosialistisk Venstreparti 4,4 + 0,5 248 1 0 1
Kristelig Folkeparti 4,4 + 0,3 245 1 0 1
Senterpartiet 3,8 +1,1 212 1 0 0
Fremskrittspartiet 3,7 -1,5 204 1 -1 1
Miljøpartiet De Grønne 3,6 +3,6 199 1 +1
De Kristne 0,9 +0,9 52 0 0
Valgdeltakelse/Total 62,9 % 5616 31 11
Ordfører: Ola Teigen (Ap) Varaordfører: Jan Henrik Nygård (V)

Kilde:Regjeringen.no - kommunevalget 2015[død lenke]

GeografiRediger

Flora er den nest folkerikeste kommunen i fylket, etter Førde. Kommunen strekker seg fra Ålfotbreen i øst til havet i vest. Her er en skjærgård med et mylder av små og store øyer og et innland med brusende elver, vakre fjelltopper og stille vann. Kommunen er et eldorado for naturopplevelser, båtliv, jakt og fiske.

ByerRediger

Byen Florø ble grunnlagt i 1860 på nordvestsiden av Brandsøya. Den vestre delen av øya, med byen inkludert, ble imidlertid på kunstig vis skilt fra den østre ved utgravingen av Kanalen allerede på 1800-tallet (1872–1873).

De mest karakteristiske geografiske særtrekk vestenfor Kanalen er de to åsene; Store- og Lille-Åsen, samt to små innsjøer; Store- og Lillevannet. I dag ligger både åsene og sjøene så å si midt i byen, og utgjør et idyllisk rekreasjonsområde (herunder også Idrettsparken).

Havna i Florø fikk et viktig løft allerede i 1895 da moloen fra fastlandet til Fugleskjæret ble utbygget. Havnebassenget ble dermed i stor utstrekning skjermet mot havets eksponering.

Øysamfunn og bygdelagRediger

Fjorder og vassdragRediger

NorddalsfjordenRediger

EikefjordenRediger

HøydalsfjordRediger

BrufjordRediger

VevringsfjordRediger

FjellRediger

Alle de høyeste toppene reiser seg lengst nordøst i Flora kommune. Starter man i Sunndalen eller Grøndalen kan man i prinsippet følge høydedragene nordover til Blåbrebu. Deretter må turen gå vestover nord ved kommunegrensa, og komme ned igjen ved Norddal. Da har man fått med seg de 14 høyeste toppene.

Lenger sør i kommunen ligger Håsteinsmassivet og Skålefjell. Disse danner slutten på et sammenhengende fjellområde som strekker seg helt fra Jotunheimen.

Mindre men mye besøkte topper i kommunen: Hatlesetnipa, Strandanipa, Skålefjell, Brandsøyåsen.

SkolerRediger

NedlagteRediger

KulturRediger

Flora kommune fikk i 2006 tittelen "Internasjonal kommune" av Kommunenes Sentralforbund og Fredskorpset. Flora fikk tittelen for sitt brede internasjonale engasjement bl.a. i Nkhotakota, Malawi og Kelme i Litauen. Kronprins Haakon overrakte prisen til ordføreren 5. september i Flora samfunnshus under arrangementet "Der mennesker møtes". Kronprinsessen deltok også på arrangementet. Det brede engasjementet med Kelme og Nkhotakota involverer ikke bare kommunen som organisasjon, men også lag og institusjoner som Florø Rotary, elevrådet ved Flora videregående skole, flere FK-arbeidsplasser m.m.

DialektRediger


Problemer med å lytte til denne filen? Se Hjelp:Multimedia.


Problemer med å lytte til denne filen? Se Hjelp:Multimedia.


Problemer med å lytte til denne filen? Se Hjelp:Multimedia.


Problemer med å lytte til denne filen? Se Hjelp:Multimedia.


Problemer med å lytte til denne filen? Se Hjelp:Multimedia.

NæringslivRediger

I et halvt hundreår var det store skipsverftet bærebjelken i Flora-samfunnet. Fra midten av 1980-tallet har Florø vært «oljebyen» med fylkets eneste oljebase. Florø by ble grunnlagt i 1860, og var senter for de eventyrlige sildefiskeriene. I de siste årene har Florø fått en sentral plass i norsk oppdrettsnæring. Bjørn Hollevik er leder av Flora Industri- og Næringsforening og er en markant person i den næringspolitiske debatten i Flora.

TusenårsstedRediger

Kommunens tusenårssted er det nye torget. Kommunen arrangerte først en markering 1. januar 2000 og hadde en ny stor torgfest med åpning av det nye torget 14. mai 2005. Torget er i bruk ved en rekke små og store arrangementer.

Kjente floraværingerRediger

FortidsminneRediger

StakaldnesetRediger

Diabasgruvene er trolig Norges eldste industrisamfunn. På halvøya som stikker ut mellom Eikefjorden og Høydalsfjorden ligger Stakaldeneset. Du ser neset fra riksvei 5, like vest for Sundefjelltunnelen. Her oppdaget amatørarkeologen Svein Brandsøy i 1978 eit steinbrudd fra steinalderen. I ei dyp renne som går tvers over neset i 600 meters lengde, fant han rester etter gruvedrift på den grågrøne steinarten diabas, som ble benyttet til redskap av steinalderfolket. Både i selve gruva, ved stranda og i andre lokale verksteder m.a. i Brandsøy har en funnet mengder av steinavslag og rester etter vraka redskapsemner. Virksomheten har hatt stort omfang, og kan med rette kalles Norges første og avgjort lengstlevende industrisamfunn. Før dette funnet, regnet en med at bosetterne langs norskekysten fikk grønsteinsemnene sine bare fra et steinbrudd på Bømlo. Nå viste det seg at diabastypen fra bruddet på Stakaldeneset hadde vært i omsetning langs hele Vestlands- og Trøndelagskysten for 8-9000 år siden og fram til ca. 2000 år f.Kr. For at han oppdaget steinaldergruva fikk Svein Brandsøy Fylkeskulturprisen i 1985.

AusevikaRediger

Ausevika helleristningsfelt ligger på sydsiden av Høydalsfjorden.

Andre severdigheter i kommunenRediger

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Arealstatistikk for Norge». Statens kartverk. 27. februar 2018. 
  2. ^ «Flora og Vågsøy slått saman». Besøkt 9. juni 2017. 

Eksterne lenkerRediger