Åpne hovedmenyen
Arnvid Lillehammer
Født5. oktober 1943 (75 år)
Sauda
Beskjeftigelse Arkeolog, historiker
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Stavanger Aftenblads kulturpris (1987)

Arnvid Lillehammer (født 5. oktober 1943 i Sauda) er mag.art. i nordisk arkeologi, og historiker. Han har vært ansatt ved Stavanger Museum, Arkeologisk museum i Stavanger, Høyskolen i Stavanger og Universitetet i Stavanger.

Lillehammer har utgitt en rekke bygdebøker og skrevet en rekke artikler, i hovedsak avgrenset til Rogaland. Han har også skrevet første bind i Aschehougs Norgeshistorie.

Han har vært leder av Rogaland historie- og ættesogelag.

BibliografiRediger

Et utvalg Arnvid Lillehammers publikasjoner:

  • Skagen 3 og Stavanger i mellomalderen, Frá haug ok heiðni, nummer 2, Stavanger, 1969.
  • Arkeologiske bidrag til Stavangers mellomalderhistorie, Stavanger Museums årbok, 1971.
  • Arkeologiske bidrag til Stavangers mellomalderhistorie, 1972.
  • Norske borger og forsvarsanlegg frå jarnalderen: ei oppsumering, Stavanger Museums årbok, 1972.
  • Stavanger by ikkje så gammals som før tenkt? Stavanger Aftenblad, 20. desember 1971.
  • Soga om Sauda, bind 1, 1973.
  • Soga om Sauda, bind 2, 1974.
  • Ei keltisktidgrav frå det sentrale Jæren, Stavanger Museums årbok, 1975.
  • Bygdebok for Karmøy: Torvastad, 1979.
  • Ei slekt på Runestad gjennom 400 år, Ætt og heim, 1980.
  • Russefiske og pomorhandel: nyfunne russiske dokumenter til belysning av russefiske og russehandelen i Nord-Norge i det 18.århundre, Forskningsnytt, 1980.
  • Rogaland ættesogelag: eit 40-årsjubileum, Ætt og heim, 1980.
  • Korleis Giske-namnet kom til Ryfylke, Ætt og heim, 1981.
  • Åkerbruk og husdyrhald på Finnøy på 1600- og 1700-talet, Frá haug ok heiðni, 1981.
  • Bronsealder på Kårstø? Frá haug ok heiðni, 1981.
  • Bygdebok for Karmøy: Skudenes og Skudeneshavn, 1982.
  • Om kjeldene og framfinninga av dei: samandrag av ei førelesning på bygdesogeseminar 4. oktober 1984, Ætt og heim, 1984.
  • Då Nedstrand var som ein hovudstad i Ryfylke: om tollbua på Nedstrand, Frá haug ok heiðni, 1984.
  • Ei øydegrend i Bjerkreim: seks øydegardar ved Vigeså, Frá haug ok heiðni, 1985.
  • Eit dalføre blir folkesett: eit riss av busetnadsutviklinga i Suldal frå isen trakk seg tilbake til Svartedauen herja dalføret, Frá haug ok heiðni, 1986.
  • Nottå og Gloppe – to gamle handelssentra ved Karmsundet, Frá haug ok heiðni, 1987.
  • Skottehandelen og Rogaland: by mot land på 1600-talet, Ætt og heim, 1987.
  • Time – dei eldste spor etter menneske, Frá haug ok heiðni, 1988.
  • Slekta Huus på Sand, 1989.
  • "Beboernes vigtigste næringsvei er jordbrug og fædrift": Finnøy gjennom 600 år: 1200-1800, Frá haug ok heiðni, 1989.
  • Rogalendinger og egder i vesterveg, Frá haug ok heiðni, 1990.
  • Stikk i Rennesøyhistoria, Frá haug ok heiðni, 1990.
  • Slektsgransking gjennom kvinneledd: seks kvinner, seks biografiar: ei prosaskisse, Heimen, 1991
  • Fra jeger til bonde: inntil 800 e.Kr Aschehougs Norgeshistorie, bind 1, 1994.
  • Lingvong – eit kongerike, Årbok Stavanger turistforening, 1997.
  • Sagskurd og skottar langs fjordane på 1600-talet, Årbok Stavanger turistforening, 1997.
  • Med utsyn frå Skaulen, Årbok Stavanger turistforening, 1997.
  • Dei politiske folkemøta, Sauda sogelag, årsskrift, 1998.
  • Jernalderen i Time, Frá haug ok heiðni, 1999.
  • Rapport om forprosjektet mellomalderbyen Stavanger, 2000.
  • Ingrid Torkjellsdotter og Hadle Torbjørnsson på Vandvik: jordegodset og ættetilhøva deira, Ætt og heim, 2000.
  • Soga om Sauda, bind 4, 2002.
  • Huslydane på Jonegarden (bnr. 1) på Hustveit gjennom hundreåra, Folk i Ryfylke, 2005.
  • Grisilla og folket hennar: eit genealogisk bidrag til historia om det reisande folket, Norsk slektshistorisk tidsskrift, 2005.
  • Kari med kjeften, Per hesteskjerar og slektstilhøva deira: endogami som etnisk markør hos det reisande folket? Norsk slektshistorisk tidsskrift, 2007.
  • Valentin Olsen Blomsterberg - reisande eller soldat? Norsk slektshistorisk tidsskrift, 2018.