Hornindalsvatnet

innsjø i Sogn og Fjordane

Hornindalsvatnet er en innsjø i Stad og Volda kommuner. Med sin maksimale dybde på 514 m er den Europas dypeste innsjø. Største dyp er mellom Holmøyane og Navelsaker. Gjennomsnittlig dybde er 237 m. Innsjøens dypeste punkt er 462 m under havoverflaten ved målinger foretatt i 1931. Innsjøen har et volum på 12,06 km3 som er det fjerde største volumet i en norsk innsjø. Innsjøen har tilsig fra et nedbørsfelt på 378 km2 og ble regulert i 1964.[3][4][5] Det er den største naturlige innsjøen på Vestlandet.[6] Innsjøen har avløp til Nordfjorden gjennom Eidselva.

Hornindalsvatnet
Hornindalsvatnet.jpg
Hornindalsvatnet sett fra Grodås
LandNorge Norge
FylkeVestland, Møre og Romsdal
KommuneStad, Volda
Areal 50,76 km²[1]
Høyde 53 moh.[1]
Lengde 24 km
Bredde 3,3 km
Dybde514 m (maks)[2]
237 m (snitt)[2]
Volum12,06 km³ [2]
Nedbørfelt 381,68 km²[2]
TilløpHorndøla, Sindreelva, Vikaelva, Melheimselva (Heggjadalselva)
UtløpEidselva
Posisjon
UTM-koord.32V 351495 6867687

Hornindalsvatnet
61°56′N 6°19′Ø

GeografiRediger

Innsjøen er 24 kilometer lang og 3,3 kilometer på det bredeste. Med et gjennomsnittlig årlig avløp på 729 millioner m³ tar det teoretisk 16,5 år før alt vannet er skiftet ut[2] (eldre kilder oppgir 40 år[7]). Vannet i innsjøen er helt klart og uten den grønnaktige fargen som i andre innsjøer i Nordfjord (for eksempel Oldevatnet) fordi det ikke har tilførsel av smeltevann fra isbreer.[8] Mens andre innsjøer i Nordfjord har en sikt på 2 til 6 meter om sommeren, har Hornindalsvannet over 20 meter sikt.[7]

Før siste istid gikk trolig fjorden til Grodås. På slutten av siste istid (yngre dryas) rykket isbreen frem og gikk trolig til Nordfjord til vestenden (utløpet) av innsjøen og bygget opp en stor breelveslette av grus (israndavsetninger) ved Nor omkring 15 meter over daværende havnivå (nå 55 meter). Mot det nåværende Nordfjordeid ble det avsatt tykke lag av leire under daværende havnivå.[8][9] Amund Helland målte vannet til 486 meters dybde i 1870-årene.[7] I 1931 ble innsjøen loddet til 514 meter fra dampbåten Dølen og det ble da konstatert at den er dypest i Europa.[10] Fjellsidene rundt går stort sett bratt ned i vannet. Innsjøen ble sjelden helt islagt før i slutten av januar, og det skal ha forekommet at isen ble liggende til slutten av mai.[7] Hornindalsvatnet er relativt næringsfattig.[11]

 
Hornindalsvatnets plassering mot øst i Nordfjord

Vannet har god fiskebestand, med røye, ørret, ål og laks.[7] Laksen og ålen kommer opp fra Nordfjorden og videre opp Eidselva og opp i Hornindalsvatnet. Røya vandrer fra dypere lag av vannet og inn til sanddynene ved Grodås for å gyte. Ørreten går opp i Horndøla og andre mindre elver og bekker.

I senere tid[når?] har de fleste bostedene rundt vannet blitt knyttet opp mot et moderne renseanlegg, noe som gjør at den største kilden til urenheter i vannet nå kommer fra landbruket og fra nedbør.

SamferdselRediger

 
Innsjøen sett fra fjelltoppen Storehornet

I 1880 kom den første dampbåten til Hornindalsvatnet. Dampbåten «Dølen» ble trukket med 100 hester og håndkraft fra fjorden ved Nordfjordeid. Arbeidet tok seks uker, og til sammen 600 mann deltok i arbeidet.[8] Dølen ble i 1916 kappet i to og forlenget med et par meter for å håndtere den økende trafikken.[7][12] «Dølen» ble bygget i 1868 og hadde gått en tid på Sørlandet. Båten hadde omkring 15 anløpssteder rundt innsjøen.[10] «Dølen» gikk i rute til 1952, da ble «Honndølen» satt inn og den tjente til 1974. Nordfjordeid ligger på eidet mellom fjorden og innsjøen. Grodås ligger ved innsjøens innerste ende der den egentlige Hornindalen munner ut.[8] I 1997 ble en ny Dølen tatt i bruk til charterturer på innsjøen.[10]

E39 og riksvei 15 går i felles trase langs sørsiden av innsjøen, E39 går også rundt østenden i felles trase med fylkesvei 60. På nordsiden går fylkesvei 664 til Otterdal, flere kilometer av denne veien ble vasket bort under orkanen Dagmar i 2011.[13] Vegen til Otterdal ble opprinnelig anlagt i 1964-1965 samtidig med vegen til Navelsaker. Masse fra driving i av Kjøshammartunnelen (1967-1969) ble brukt til å lage veifylling over Kjøspollen for nåværende E39/fylkesvei 60.[14]

På 1970-tallet ble Kjøsapollen i østenden av Hornindalsvatnet stengt av etter bygging av Kjøs Bru. Bare en liten passasje midt på brua knytter pollen sammen med resten av innsjøen. Dette har gjort at Kjøsapollen er begynt å gro til.[trenger referanse] Fyllingen over sundet mellom pollen og innsjøen er 120 meter lang og åpningen mellom pollen og innsjøen er 8x2 meter. På grunn av svingninger i vannstanden i Hornindalsvatnet strømmer det 20 % av tiden vann inn i pollen fra innsjøen, dette kan skyldes egensvingninger i Hornindalsvatnet med om lag 1 time bølgeperiode. Pollen er 1600 meter lang med største dybde 28 meter, under broen er det om lag 2 meter dypt. Innenfor veifyllingen har det til dels vært dårlig vannkvalitet med mye fosfor noe som trolig skyldes tilførsel av næringssalter.[15]

Hornindalsvatnet maraton blir årlig arrangert i slutten av juli.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 13. juni 2015
  2. ^ a b c d «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase – Dybdekart. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 13. juni 2015
  3. ^ Arne Tollan: Vannressurser, Universitetsforlaget 2002. ISBN 82-15-00097-5
  4. ^ NVE: Dybdekart for Hornindalsvatnet
  5. ^ Østrem, Gunnar mfl (1984). Dybdekart over norske innsjøer: et utvalg innsjøkart utarbeidet ved Hydrologisk avdeling. Oslo: Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen. ISBN 8255403922. 
  6. ^ Os, Edvard (1953). Eid og Hornindal. Oslo : Brødr. Jørgensen. s. 12. 
  7. ^ a b c d e f Nordfjord i tekst og billeder. Oslo: Kjenn ditt land. 1936. 
  8. ^ a b c d Tveit, Olav Jakob (1998). Indre Nordfjord. Oslo: Lunde. ISBN 8252031609. 
  9. ^ Indre Nordfjord: geologi og landskap. Oppstryn: Jostedalsbreen nasjonalparksenter. 1995. 
  10. ^ a b c Frislid, Ragnar (2000). Med båt bak alle blåner. [Oslo]: Landbruksforl. ISBN 8252924611. 
  11. ^ Eie, Jon Arne (1996). Elver og vann: vern av norske vassdrag. Oslo: I samarbeid med Norges vassdrags- og energiverk. ISBN 8250422414. 
  12. ^ Lillestøl, Karl (1937). Hornindal herad gjenom hundrad år, 1837-1937. Sandane: [s.n. 
  13. ^ «Her vaska "Dagmar" vekk vegen». NRK (norsk). 27. desember 2011. Besøkt 3. mai 2017. 
  14. ^ Lødemel, Halfdan (1987). Hornindal kommune 1937-1987. [Grodås]: [Kommunen]. 
  15. ^ Golmen, Lars og Einar Nygaard (1997): Riksveg 60 Kjøsapollen i Hornindal. Vurderinga av kulvert og vassutskifting. Rapport LNR 3643-97. NIVA-Norsk institutt for vannforskning. Pollen får vanntilførsel hovedsakelig i Sindreelva i det sørøstlige hjørnet.

Eksterne lenkerRediger