Jostedalsbreen er en isbre i Vestland fylke, i kommunene Luster, Sogndal, Sunnfjord og Stryn, samt en liten del i Skjåk kommune i Innlandet. Breen dekker et areal på 487 km² og er den største isbreen på det europeiske fastland med et samlet areal på over 480 km². Jostedalsbreen nasjonalpark ble opprettet i 1991 og dekker et areal på 1310 km².

Jostedalsbreen
Briksdalsbreen er en av de mer kjente brearmene av Jostedalsbreen
Geografi
LandNorges flagg Norge
OmrådeLuster, Sogndal, Sunnfjord og Stryn i Vestland, samt Skjåk i Innlandet
Dimensjoner
Areal487 km²
Toppunkt1952 moh.
Bunnpunkt350 moh.
Beliggenhet
Jostedalsbreen ligger i Vestland
Jostedalsbreen
Jostedalsbreen
Jostedalsbreen (Vestland)

Jostedalsbreens høyeste punkt er Høgste Breakulen 1952 moh. Det høyeste fjellet nær breen er Lodalskåpa 2083 moh. Flere brearmer går langt ned i dalene, bl.a. Bøyabreen i Fjærland og Nigardsbreen, begge til ca. 300 moh. På det tykkeste er breen ca. 600 meter. Jostedalsbreen strekker seg over et stort platå i over 1.600 moh. Den har en sammenhengende lengde på vel 60 km og dekker nesten halvparten av nasjonalparken.

Øverst på Jostedalsbreen kan det snø nesten året rundt, og nysnø legger seg på gammel snø slik at underliggende lag gradvis hardner til is som deretter siger nedover. Lenger nede er det varmere, og smeltingen tiltar. Jostedalsbreen har variert sterkt i størrelse siden siste istid. I perioder har den trolig forsvunnet helt. Antagelig begynte den siste gjendannelsen av breen rundt 500 f.Kr. Rundt 1700 var den nokså lik Jostedalsbreen i moderne tid, men i den lille istid på 1700-tallet vokste den voldsomt og raserte flere gårdsbruk i Nordfjord og selve Jostedalen. Senere variasjoner kan ses i endemorene som ble avsatt ved hvert av breens fremstøt. Ved Nigardsbreen er 1875-morenen spesielt synlig. Rundt 1930 strakte breen seg til det nåværende utløpet av Nigardsvannet, som ble dannet under breens raske tilbakegang 1930-67. Tilbakegangen var deretter mye langsommere, og stoppet i starten av 1980-årene. Total tilbakegang i årene 1750-1990 var nesten 5 km. Tidlig på 1990-tallet pågikk en oppbygging av breens nedre deler, slik at den vokste seg tykkere enn på lenge, mens de andre store brearmene ned mot Jostedalen trakk seg tilbake.[1]

Kart
Kart: Jostedalsbreen

Brearmer og utløpere rediger

 
Justedalsbræ i Sogn. Illustrasjon hentet fra Norge fremstillet i Tegninger (1848).

Jostedalsbreen har 28 navngitte brearmer. Fra nordøst og sydover er de største:

Turisme og friluftsliv rediger

 
Jostedalsbreen, Lodalskåpa og Brenibba er de høyeste nunatakene på Jostedalsbreen.

Briksdalsbreen og Nigardsbreen er de mest kjente delene av Jostedalsbreen og besøkes årlig av titusener turister. Det er bygget tre museer og sentre rundt breen; i Jostedalen ligger Breheimsenteret, i Fjærland Norsk Bremuseum, og i Stryn Jostedalsbreen nasjonalparksenter.

Det er en rekke kjente breturer på Jostedalsbreen. Kryssingen fra Tungestølen opp Austerdalsbreen og Kvitesteinsvarden over breen ned til Kattenakken og Briksdal, er blant de mest klassiske breturer i Norge. Turen ble først gått i 1894 av to grupper som ikke kjente til hverandre: William Cecil Slingsby og hans følge, og Kristian Bing og Daniel Sygnesand.

Josten på langs er en moderne klassiker på ski, gjerne gjennomført i mai måned. Den starter gjerne i Erdalen i Stryn eller på Sota seter i Skjåk og følger breen til Flatbrehytta og Fjærland i sør i løpet av ca. tre dager.

Skiturene Loen rundt og Olden rundt er også klassiske skiturer som tar ca. tre dager.

Referanser rediger

  1. ^ Claus Helberg: Til fots i fjellet (s. 193), 1993, ISBN 82-90339-35-6

Litteratur rediger

  • L. Ryvarden og B. Wold: Norges isbreer. Universitetsforlaget 1991.

Eksterne lenker rediger