Lodalskåpa
Lodalskåpa er et fjell på grensen mellom Stryn og Luster kommuner i Vestland. Det er en nunatak på Jostedalsbreen med en høyde på 2 083 meter over havet. Lodalskåpa er Breheimens nest høyeste topp etter Tverrådalskyrkja, og det høyeste punktet i Stryn. Lodalskåpa og Brenibba er de to eneste fjellene over 2 000 meter på Jostedalsbreen.
| Lodalskåpa | |||
|---|---|---|---|
 Lodalskåpa sett fra Bohrsbreen | |||
| Andre navn | Vestlandsdronninga, Kåpa | ||
| Høyde | 2 082,9 moh.[1] | ||
| Primærfaktor | 794,9 m[1][a] | ||
| Sekundærfaktor | 26 km[2][b] | ||
| Land | Norge | ||
| Fylke | Vestland | ||
| Kommune(r) | Luster, Stryn | ||
| Område | Jostedalsbreen | ||
| Fjellrekke | De skandinaviske fjellene | ||
| Førstebestigning | 1820 av Christian Bohr eller 1844 av lokale bønder[3] | ||
| Kartblad | 1418 IV Lodalskåpa | ||
Posisjonskart   Lodalskåpa Lodalskåpa (Vestland) | |||
 Lodalskåpa 61°47′26″N 7°12′16″Ø | |||
| UTM-koord. | 32 V 405318 6852168 | ||
Den utvilsomt vanligste adkomsten er fra Bødalssetra i Bødalen på vestsiden av Jostedalsbreen, innerst i Bødalen ved sørenden av Lovatnet ved Loen. Trolig ble Lodalskåpa første gang besteget i 1844, men dette er omdiskutert.[4]
3. august 1820 kom to studenter, B.M. Keilhau og Christian Boeck til Øyastølen øverst i Jostedalen. Noen uker tidligere hadde topografen Christian Bohr, som i 1819 målte opp Hurrungane, tatt seg opp på Lodalsbreen og nådd opp til Veslekåpa: «Man har ofte bare et sleipt fotfeste mellom seg og døden. Det første feiltrinn her er det siste i livet...» Bohr mente dette kunne være Norges høyeste fjell, og inspirert av disse ord besluttet Keilhau og Boeck å prøve å bestige Lodalskåpa, selv om jostedølene forsikret dem at ingen dødelig ennå hadde lykkes, og ifølge «almuens overtro» måtte heller ingen ta seg opp dit.[5]
Kameratene fikk forsideplass på Morgenbladet 27. august 1820 med sin historie Fjeldsituation og Livsfare. De hadde tatt ruten opp til Stordalen 3. august og overnattet i en liten hytte beregnet på dem som la veien over breen til Nordfjord. Etter bjørkeskogen kom de ut på hard, snøfri is, der de kunne hogge trinn med øks. Etter fire timers strev stod de på breens topp, der en smeltende bre utløste en lavine. De mente de stod på trygg avstand, men plutselig kom to svære steinblokker mot dem og sneiet Keilhaus hode. Boeck ble truffet og feid bort. Men snart var han tilbake, nokså uskadet, reddet av barometeret han bar på ryggen, og som var fullstendig knust. Veiviseren deres bebreidet dem risikoen de hadde tatt, og de ga opp å bestige Lodalskåpa, men kom iallfall i avisen. Jens Esmark fikk instrumentet sitt knust tilbake; han var Keilhaus hovedlærer. Inspirert av de tyske Riesengebirge («Kjempefjellene», «Risefjellene») foreslo Keilhau noen år senere å kalle området Jotunfjeldene – etter jotnene i norrøn mytologi, også kalt «riser» eller «bergriser». I 1862 omdøpte Aasmund Olavsson Vinje Jotunfjeldene til Jotunheimen.[6]
William Cecil Slingsby forsøkte å finne ut hvem som først hadde besteget Lodalskåpa. I 1884 skrev han at det var en «Gabriel Rustøy», som sammen med en kamerat og en kar fra Innvik hadde nådd toppen i 1844. Senere endret navnet på førstebestigeren til «Kristen Rustøen». I 1895 hevdet Kristian Magdalon Bing at Gabriel Knutsen Bødal, Jon Samuelsen Bødal og Ole Arnesen Dragesæt fra Innvik hadde besteget fjellet, men på andreplass, for han mente Bohr hadde vært først i 1820. Nok en topograf, Amund Helland, skrev i 1901 at førstebestigerne var en «Gabriel Grustøen» og to andre nordfjordinger. Det går igjen at tre menn fra Nordfjord besteg fjellet i 1844, men om Bohr nådde toppen, var han den første,[7] slik han selv mente. Men det er mulig at han ikke kom lenger enn til Veslekåpa.[8]
Diverse kartmålere og William Slingsby besteg Lodalskåpa i 1860-årene. 30. august 1889 gikk Slingsby, alpinisten Geoffrey Hastings og en ukjent mann de traff på i Jostedalen, opp Lodalsbreen. Uheldigvis ble den ukjente «voldsomt hysterisk og forble i den tilstanden rundt 16 timer». Klatringen var vrang, og mørket satte inn, så gruppen tilbrakte 8 nattetimer på en fjellhylle, fanget av uvær med vind og snø. Med den hysteriske ukjente kom de seg likevel til topps dagen etter, og fulgte så den vanlige ruten ned igjen til Bødalssetra.[9]
Fotnoter rediger
- ^ Lodalskåpas referansesadel ligger på vannskillet mellom Sprongdalen og Sprangdalen. Sadelhøyden er 1288 moh.
- ^ Avstand til Tverrådalskyrkja.
Referanser rediger
- ^ a b «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. 3. desember 2015. Besøkt 8. oktober 2015.
- ^ «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. 30. januar 2014. Besøkt 3. juli 2015.
- ^ André Horgen: Førstebestigningen av Lodalskåpa
- ^ André Horgen: Førstebestigningen av Lodalskåpa
- ^ Claus Helberg: Til fots i fjellet (s. 198), 1993, ISBN 82-90339-35-6
- ^ [1] Geir Hestmark: «Jotunfjeldene», geo365.no
- ^ André Horgen: Førstebestigningen av Lodalskåpa
- ^ G. Bohr om Jostedalen (1820), Jostedalen historielag
- ^ Claus Helberg: Til fots i fjellet (s. 198)