Folketro

(Omdirigert fra «Overtro»)

Folketro er magiske og mytiske forestillinger med opphav i folkelige tradisjoner og forklaringer og troen på fenomener og vesener som ikke har blitt godtatt av etablerte religiøse dogmer eller vitenskap.

Folketro er magiske og mytiske forestillinger som bryter med oppfatninger i religiøse samfunn eller etablert vitenskap.[1] Folketroen forteller for eksempel om lykkebringere som hestesko over døra og firkløvere.

Betegnelsen «folketro» har blitt brukt som eufemisme istedenfor det negativt ladde begrepet «overtro», det vil si trosoppfatninger som strider mot den rådende religionen selv om oppfatningene er del av den etablerte folkereligiøsiteten. I dag er det vanlig å skille begrepene klarere og si at «folketro» er knyttet til forestillinger og skikker som er blitt akseptert i sin samtid,[1] mens det nedsettende «overtro» tydeligere bryter med den etablerte oppfatningen av fornuft,[2] omtrent som en kan skille mellom «religion» og «magi».

Folkelige kunnskapstradisjoner rediger

Folketro er nært knyttet til folkelige kunnskapstradisjoner som er overført muntlig, for eksempel etnomedisin og folkeminner. Folketro bør studeres som en del av et slikt større sakskompleks. Det er dessuten noen elementer som setter folketroen i en særstilling. Som oftest er kun bruddstykker av den folkelige tradisjonen bevart, slik at få eller ingen kjenner den egentlige bakgrunnen for oppfatningen. Mens folkeminnet tar sterkere farge av etnisk tilknytning og nasjonale særegenheter, sprer folketroen seg, som esoterisk kunnskap, ofte forvansket, men likevel mer direkte over kulturgrensene. Disse to tingene henger sammen; esoterisk kunnskap, som også spres via avskrifttradisjoner, og manglende kulturhistorisk kontekst, noe som gjør at folketro ofte kan flettes rett inn i en annen kultur enn den opprinnelige.

Skikkelser rediger

 
Det humoristiske «Julereia» (1922) av Nils Bergslien viser et feststemt følge av underjordiske, vetter, nisser, trollkjerringer, drukkenbolter, drapsmenn og annet pakk gjennom et norsk gårdstun julenatta. Opptoget er en variant av oskoreia og trolig knyttet til tradisjonen med å gå julebukk som en lystig feiring fra gård til gård.
 
Svarte katter er i noen kulturer tegn på uflaks og uhell.

Troen på mytiske skikkelser er en vanlig form for folketro. Historisk finner man at forskjellige folk og kultursfærer har sine egne skikkelser, men over tid har mange av disse blitt tatt opp på andre steder.

Slik tro kan i mange tilfeller gi seg utslag i handlemåter eller frykt for å utføre visse handlinger. Det er for eksempel vanlig med ritualer for å blidgjøre slike vesener, som å advare før man heller vann på bakken slik at «småfolket» kan flytte seg, eller å sette ut grøt på låven.

Skikkelser fra folketroen kan være både gode og onde. Det er vanlig at de gode skikkelsene sies å kunne bli rampete eller til og med farlige dersom man krenker dem.

I Norge rediger

Norge har en rik tradisjon for slike skikkelser, for eksempel troll, tusser, vetter, huldra, draugen, nøkken og nisser. I moderne tid er slike vesener, særlig ulike former for trollpakk, levende skildret av kunstnere som Theodor Kittelsen.

Handlinger rediger

Utover handlinger knyttet til forholdet mellom mennesker mytiske skikkelser, er det også andre handlinger som inngår i folketroen. Disse er som oftest knyttet til en oppfatning av at de kan bringe flaks eller avverge uflaks. Mange slike handlinger er knyttet til viktige hendelser i livet, som barnefødsler og bryllup. Oppfatninger som fortsatt er vanlige i svært mange land er at man må unngå at brudgommen ser bruden i brudekjole før bryllupet, eller at man kan oppnå hell i terningspill ved å kysse terningene før man kaster.

Lykkebringere rediger

Lykkebringere, amuletter og talismaner inngår ofte i overtroen. Dette er gjenstander som kan bringe flaks eller avverge uflaks. Blant de mest kjente gjenstandene i den vestlige verden er hestesko og harelabb.

Værtegn rediger

Folketroen omfatter en rekke værtegn, som

  • «Mye rognebær gir mye snø»
  • «Spretter ask før eik, steik – spretter eik før ask, plask»
  • «Mai kulde gjør bondens lader fulle»

Enkelte slike værtegn har vist seg å ha hold i virkeligheten:

  • «Ei morrasur kjerring gir en frydefull dag» (morgentåke etterfølges ofte av pent vær)
  • «Austa glette gir våt hette; vesta klare vil lenge vare» (iallfall på Østlandet kommer oppklarning etter regnvær ofte med vestlig vind)

Folketro og religion rediger

 
Kinesisk folkereligion omfatter en stor, ikke-institusjonalisert og uensartet samling av riter og religiøse forestillinger. Bildet viser en statue av en Taizu-guddom i et tempel i Maoming i Guangdong.

Innen mange religiøse retninger finner man elementer av folketro som har blitt innlemmet som en del av den religiøse praksis. Det er ikke uvanlig at det finnes en offisiell oppfatning og en folkelig oppfatning som går på tvers av hverandre.

Samtidig er det slik at mange former for religiøs praksis vil utenfra bli sett som uttrykk for folketro, mens de egentlig har andre opphav.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Alver, Brynjulf: folketro i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 10. desember 2021 fra https://snl.no/folketro
  2. ^ overtro i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 10. desember 2021 fra https://snl.no/overtro

Eksterne lenker rediger