Tusse eller tuss, i flertall tusser, er i mange norske bygder navn på noen av de vanligste overnaturlige vesnene eller vettene i norsk folketradisjon, nemlig huldrefolket, også kalt «de underbuans» eller «underjordiske». Norrønt þurs eller þuss betyr 'troll'.[1]

«Tussefolk», postkort av eventyrtegneren Theodor Kittelsen (1857–1914) utgitt 1908
«Tussebryllup», postkort av Th. Kittelsen utgitt ca. 1948.

Tussene har et liv som gjenspeiler menneskenes skikker. Mennene, kalt huldrekaller, tusseladder og annet, blir i folketroen ofte framstilt som kortvokste, grå- eller blåkledte[1] gubber, mens huldrene blir skildret som vakre kvinner med kuhale og innhul rygg. Tussene bor under jorda, men gjerne nær mennesker i tilknytning til gårder og særlig setre. Mange sagn forteller om samkvem med mennesker, ofte til gjensidig nytte.[1]

Da man ennå drev med seterdrift var det god skikk å banke på seterdøra ved ankomst for sesongen og spørre om man fikk bo der den sommeren. Gjorde man ikke det, kunne huldrefolket hevne seg ved å gjøre buskap syk, eller gjøre ugagn og hærverk på gods og gård.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger