Overnaturlige vesener

Overnaturlige vesener er en samlebetegnelse for skapninger som ikke er dyr eller mennesker fra den kjente naturen, men har spesielle egenskaper som er overnaturlige, det vil si bryter med vanlige naturlover, og som forekommer i fortellinger og forestillinger innen religion, mytologi og folketro over hele verden. Begrepet brukes særlig om dyre- og menneskeliknende vesener i myter, legender og sagn, for eksempel guddommer, ånder, demoner, fabeldyr, vetter og spøkelser, men kan også betegne oppdiktede fantasiskikkelser fra eventyr, litteratur, film og populærkultur. Overnaturlige vesener kan være metafysiske og usynlige eller konkrete og personlige. Flere kan også skifte form eller skikkelse. Slike vesener kan dessuten tilhøre generelle typer eller kategorier, eller være enkeltindivider med egennavn.

Alv i moderne tolkning

Innen norsk folketro omtales ofte vesener som troll og nisser, men også hulder, draug, nøkken og andre vesener er en del av folketroen. Handlinger knyttet til forholdet mellom mennesker og mytiske skikkelser er ofte forbunnet med at de fører til ulykke eller bringer flaks. Mange slike handlinger er knyttet til viktige hendelser i livet, som barnefødsler og bryllup.

Et folkeeventyr er en fantasihistorie som vanligvis blir fortalt til barn men det finnes også eventyr for voksne. De norske folkeeventyrene omhandler ofte de samme vesenene som finnes i folketroen, men det opptrer også prinsesser og prinser (som i denne forbindelse vel er overnaturlige vesener).

Man brukte også overnaturlige vesener som en del av barneoppdragelsen, for å få barn til å holde seg unna farlige ting kunne man skremme dem. Blant de pedagogisk fiksjonsvesenene var busemann og nøkken som fikk barn til å holde seg borte fra farlige vann og myrer, draugen som fikk barn til å holde seg borte fra sjøen og brunntore som man skremte barn med så de ikke lekte ved brønnen.

Overnaturlige vesener holder til i skoger og fjell, ofte under jorden, men det finnes også mange av dem til sjøs. Vettene lever ikke bare på land men det finnes også havvetter. Typiske havvetter er draug, havfrue, havmann, marmæle og margyge, det finnes også store sjøuhyrer som hafgufa og kraken. I gresk mytologi finnes det vakre og farlige skapninger fremstilt som kvinnelige vesener, sirener, som med sin skjønnhet og fortryllende sang lokket sjøfolk til å begå skipbrudd mot klippene av øya deres. Også i bekker, elver og vann var det overnaturlige skapninger, nøkken er vel den mest kjente men det fantes også andre skapninger som fossegrim og kvernknurr.

Det finnes en rekke skapninger som kan forandre seg, de kalles hamløper. De kan frivillig eller ufrivillig opptre i en annen ham (skikkelse, framtoning) enn sin egen, ofte som et dyr. Forestillinger om overnaturlig hamskifte er vanlig i myter, sagn og eventyr over hele verden. Den mest kjente skikkelsen av disse er vel varulven som forekommer i de fleste land i Europa, i norsk folketro har vi også varbjørn (mannbjørn). Andre vesener som kunne skifte ham var for eksempel Frøya som kunne fly med en falkeham og Loke som kunne ta ulike former som en gammel trollkjerring, en flue og en gang lånte han Frøyas falkeham.

Innen norrøn mytologi har man en rekke overnaturlige vesener i flere grupperinger som jotner, gygrer, æsene, åsynjene og valkyrjer. Gudinner som Norne, åndevesen som diserne og de to første menneskene Ask og Embla. Dyreskikkelser finnes også innen mytologien som Fenrisulven og Midgardsormen. Alver, dverger, troll er vesener som finnes også her. Denne gudelæren var utbredt blant de nordisk-germanske folkene i Norge, Sverige, Danmark, Island og Færøyene i førkristen tid. De norrøne fortellingene og forestillingene utviklet seg over tid, og det har vært store regionale forskjeller. Det finnes derfor mange ulike og likeverdige versjoner av mytene.

Innen gresk mytologi har man også en rekke overnaturlige vesener blant de antikke grekernes guder og helter. Kyklop var store menneskelignende vesener som bare hadde et øye, mens sirene var vakre kvinnelige vesener. Medusa hadde slanger til hår og kunne forvandle folk til stein med blikket, mens skogsguden Satyr var en bukkeaktig skapning i menneskeskikkelse og et mannlige motstykket til nymfene. De to store havmonstrene Skylla og Kharybdis voktet hver side av et trangt sund til fare for skipstrafikken og en trehodet hund, Kerberos, voktet inngangen til underverdenen, bare for å nevne noen.

I gresk mytologi finner man også flere vesener som som er en blanding av flere dyr eller dyr og mennesker. Minotauros var et vesen med kroppen til en mann og hodet til en okse, kentaurer var vesener med hestekropp og menneskehoder, Pegasus var en bevinget hest, kimære var sammensatte vesener av løve, geit og drage eller slange. Sfinksen, et fabeldyr fra Midtøsten og middelhavsområdet, hadde menneskehode på en løvekropp, og innen indisk mytologi finner man skapninger som Garuda, en mytisk fugl med kroppen til en ørn og ansiktet til et menneske. Qilin finner man i kinesisk mytologi, den kan ha trekk fra forskjellige dyr, inkludert drage, hjort, okse, med fiskeskjell, samt løvehale, den symboliserer tross sitt skremmende utsende hell og fred. Mesopotamisk mytologi har også flere sammensatte skapninger som den beskyttende lamassu med kroppen til en okse eller løve, vinger som en ørn og menneskehode.

Trolldom ble utført av hekser og trollkarer som hadde overnaturlige evner, drev med magi og noen ganger også okkultisme og spiritisme. Man kunne bli dømt for å være heks om for eksempel kuene til bonden man arbeidet for sluttet å gi melk eller om man hadde god kjennskap til medisinplanters virkning. Trolldom var straffbart og hekseprosessene som var i Europa fra 1400 til ut på 1700-tallet innebar rettslig forfølgelse også i Norge. Det var flest kvinner som ble dømt i Norge men også menn.

Innen samisk religion og folketro finnes det en rekke guder og overnaturlige vesener. Raedienaehtjie er betegnelsen på den høyeste guddom i samisk religion. Han representerer urfaderen og allfaderen, han er himmelens hud og hersker over kosmos. Sala Niejta er en samisk gudinne som knyttes til solen. En sentral rolle i fosterets tilblivelse, svangerskap og fødsel er modergudinnen Máttaráhkká sammen med sine tre døtre Sáráhkká, Juoksáhkká og Uksáhkká. Tordenguden i samisk religion er Horagalles, han rådde ikke bare over lyn og torden, men også over regnbuen, vind og vær, over havet og vannene samt over menneskenes ve og vel, liv og sunnhet. Noaide er en samisk sjaman, hen var bindeleddet mellom mennesker og guder, og sørge for at samene fikk god avling, helbrede syke, være lege, prest og vismann. Et av noaidens viktigste redskaper var runebomma. En mytisk figur som opptrer i ulike roller i samisk folketro er stallo som forekommer særlig i to hovedtyper i eventyr og sagn, enten som menneskeetende troll eller som et gjenferd eller en demon utsendt av en noaide. Stalloer er onde og sterkere enn menneskene, men også dummere, og det gjelder ofte å lure dem.

Overnaturlige vesener (fabelvesen) brukes og avbildes i en mengde allegorier, emblemer, faner, flagg, merker, segl, våpenskjold og lignende, f.eks. drage, engel, seraf, sirene, vampyr, enhjørning, kentaur, linnorm, fugl føniks, basilisk, griff og havfrue. Dessuten gjøres mange naturlige vesener til overnaturlige ved å gi disse tilleggsfigurer som løve som holder øks, løve med to hoder, pelikan som hakker seg selv til blods og ørn med skriftbånd i nebbet.

Vesener som sjøormer påstås å ha blitt sett også i nyere tid, i Norge er det blant annet observert i Snåsavatnet og Seljordsvaten og i Loch Ness i Skottland er den mest kjente, Nessie, fotografert så sent som i 2011, 2013, 2015 og filmet med drone i 2021. I Himalaya skal det være observert yeti (avskyelige snømenn) og i Nord-Amerika, hovedsakelig på vestkysten av USA og Canada, skal det være observert bigfoot (sasquatch). Både yeti og bigfoot er store apelignende skapninger, 2–3 meter høye, som har eksistert i lokalbefolkningenes folketro og som det fremdeles blir funnet spor etter. Det har også dukket opp vesener i nyere tid som chupacabra. Den ble første gangen observert i 1987 og har siden blitt sett av, eller angrepet, flere i Texas, Mexico og Puerto Rico. Beskrivelsene varierer mye men den beskrives ofte som et hårløst, hundelignende eller øglelignende, nattaktivt, vesen som angivelig suger blod fra husdyr, spesielt geiter. Det er ikke blitt tatt noe tydelig fotografi av vesenet men i 2008 filmet visesheriffen i DeWitt County, med et dashboard-kamera, et uidentifisert dyr langs en motorvei, muligens en chupacabra.

J.R.R. Tolkiens skapte en ny oppblomstring for interessen rundt overnaturlige vesener med barneboken Hobbiten i 1937, her var det trollmenn, alver, drager, dverger og flere vesener ingen hadde hørt om før. Han ga ut flere bøker som triologien Ringenes herre (1954-55) hvor ennå flere vesener dukket opp. Overnaturlige vesener er fortsatt populære, særlig innen tegneserier, strømmetjenester og filmer. Zombier, vampyrer, spøkelser og andre vesen som Godzilla, Hulken, Terminator og King Kong. Også i spillverden finner man moderne vesener som Pokémon og Super Mario. I World of Warcraft har man overnaturlige vesen som dverg (dwarf), natt-alv (night elf), gnom (gnome), ork (orc) og troll.

Eksempler på vesener i norsk folketro

Mange av disse vesenene er mye brukt som motiver i billedkunst, her representer ved Theodor Kittelsen sitt bilde Nøkken

• Alv, et overnaturlig eller delvis guddommelig vesen tilhørte gruppen de underjordiske
• Brunntore, et vesen som ble brukt til å skremme barn fra å leke ved eller på brønnen
• Buse eller busemann, et fiktivt vesen som voksne har skremt barn med, hensikten har vært å få barna til å oppføre seg lydig og pent
• Bytting, et barn av de underjordiske som var ombyttet med et menneskebarn
• Bøyg eller bøygen, et overnaturlig vesen eller troll som opptrer i form av en kjempeslange i norsk folketro, skikkelsen kan også være usynlig å prøver å stille seg i veien og ødelegge for folk
• Dise, et kvinnelige åndevesen, tilhørte gruppen de underjordiske
• Draug eller draugen, et overnaturlig vesen som forekommer i sagn, opprinnelig en død person, en dauing, et gjenferd av en død fisker som ikke var begravet i kristen jord
• Dverg, et vesen vanligvis med magiske talenter som ofte involverer metallurgi, tilhørte gruppen de underjordiske
• Fanden, et folkelig navn på «den onde» eller et ondt vesen som tilsvarer djevelen i kristendommen
• Fe, en av mange overnaturlige makter, de er oftest kvinnelige og noen av de eneste vesenene som kan fly
• Fenrisulven, et mytisk dyr innen folketroen
• Fylgje, en ånd eller vette, enten usynlig eller i form av et dyr
• Fossegrim eller grim, et overnaturlig vesen som holdt til ved elver og særlig fosser og kverner.
• Gyger, en kvinnelig jotun, tilhørte gruppen de underjordiske
• Hafgufa, et kjempestort sjøuhyre
• Hamløper, et vesen eller en person som kan opptre i en annen ham (skikkelse, framtoning) enn sin egen, ofte som et dyr
• Haugfolk eller haugbonde, og noen ganger refererte til de døde som bodde inne i gravhauger eller til småfolk som bodde på gårdene, tilhørte gruppen de underjordiske
• Havfrue, et kvinnelig fabelvesen som holder til i vann og som har en kvinnes overkropp og fiskehale
• Havmann, et mannelig fabelvesen som holder til i vann, den mannlige utgaven av havfrue
• Havvette, et vesen som lever i havet, som havfrue, havmann og draug
• Heks, en kvinnelig utøver av trolldom
• Horagalles, en tordengud
• Hulder, et overnaturlig kvinnelig vesen, forekom i seterområder og skogstrakter på Østlandet, tilhørte gruppen de underjordiske
• Jotun eller jotne (også kalt turse, rimturse, jutul eller jøtul), de beskrevet som kjempestore, onde og gjerne dumme skapninger som lever i fjell og er fiendtlig innstilt mot menneskene, tilhørte gruppen de underjordiske
• Kvernknurr, lever i bekkene ved kvernhus og vannmøller
• Lussi, et kvinnelige demonlignende vesen knyttet til natt til 13. desember
• Lyktemann, irrlys eller alvelys, er små lys, ofte flakkende, som observeres i og ved myrer, tidligere trodde man at det var en overnaturlig skapning som gikk ute i myra for å lede folk på avveie
• Mannbjørn, en som kunne bli omskapt til en bjørn
• Mare, et overnaturlig vesen, oftest skildret som en kvinnelig demon, som plager sovende folk og dyr, ved å trykke på brystet deres, sitte eller ri på dem, har gitt opphav til ordet mareritt
• Margyge, et kvinnelig havuhyre som har fiskebakkropp men som i motsetning til havfruer og havmenn har et heslig ansikt, hesteører, hoggtenner og lange klør
• Marmæle, en liten menneskeliknende havmann, ofte omtalt som et vesen som kan gi spådommer
• Máttaráhkká, en modergudinne Hun spiller en sentral rolle i fosterets tilblivelse, svangerskap og fødsel sammen med sine tre døtre Sáráhkká, Juoksáhkká og Uksáhkká12. Ifølge samisk tro var det høyguden Raedienaehtjie som skapte menneskenes sjel, mens Máttaráhkká ga legeme til de nye menneskene12.
• Midgardsormen, en enorm orm som omkranser menneskenes verden
• Norne, en gudinne som bestemmer skjebnen til menneskene og æsene, de er til stede når et barn blir født og bestemmer skjebnen til barnet
• Nøkk eller nøkken, et minnelig nifs vesen som holder til i elver, tjern, vann og sjøer i innlandet
• Nisse, gårdsnisse eller fjøsnisse, blir vanligvis framstilt som små, skjeggete menn kledt i gammeldags tradisjonelt norsk antrekk med røde toppluer, må ikke forveksles med den amerikanske julenissen
• Noaide, et bindeleddet mellom mennesker og guder, han/hun sørget for god avling, helbrede syke, var prest og vismann
• Raedienaehtjie, er betegnelsen på herskeren over kosmos
• Sala Niejta, en gudinne som er knyttet til solen
• Skrømt, noe uspesifisert overnaturlig
• Spøkelse eller gjenferd, er paranormale skapninger, avdøde mennesker hvis sjeler går igjen på jorda i etterlivet
• Stallo, en mytisk figur som opptrer i ulike roller i samisk folketro, enten som menneskeetende troll, gjenferd eller demon, som er dum, onde, sterkere enn menneskene
• Troll, en samlebetegnelse for flere typer vesener hvor både utseende og egenskaper varierer, men troll er oftest både farlige og dumme, de kan være kolossale eller små tusser, er ofte med i folkeeventyr
• Tusse, små troll eller huldrefolk, tilhørte gruppen de underjordiske
• Underjordiske, en samlebetegnelse for flere typer vesener som ifølge nordisk folketro lever under jorda eller i naturen som usynlige skapninger
• Valkyrje, kvinnelige dødsvetter som holdt øye med alle kriger og slag, og bestemmer hvem som skal falle i kamp
• Vaner, en hovedgruppen av guder, Njord, Frøya og Frøy
• Vardøger, en varslende ånd som går foran personen som den er knyttet til, og høres eller viser seg like før personen selv kommer
• Varulv, en som kunne bli omskapt til en ulv
• Vette, en fellesbetegnelse for overnaturlige vesener, tilhørte gruppen de underjordiske
• Volve, en kvinnelig kultleder med spådomsevner, har også blitt forbundet med svart magi, tilhørte gruppen de underjordiske
• Æse, en hovedgruppen av guder, Odin, Tor, Balder, Vidar, Våle, Brage, Heimdall, Ty, Ull og Forsete
• Åsynj, en hovedgruppen av guder, Frigg, Såga, Siv, Nanna, Idunn og Gjevjon

Se også

• Overnaturlige vesener som blir omtalt på wikipedia
• Overnaturlig
• Myte
• Fabelvesen
• Underjordiske
• Folketro
• Mytologi
• Norrøn mytologi
• Liste over personer i norrøn mytologi
• Tusse
• Troll
• Vette
• Havvette

Litteratur

• Rodney Dennis: The Heraldic Imagination, London 1975, 224 s.