Dansker

nordisk folkeslag

Dansker (entall: danske) er personer fra Danmark.[12]

Dansker
Thomasine Christine Gyllembourg.jpg
Antall
7-8 millioner
Områder med stor befolkning
Danmark Danmark 4.968.436 [1]
USA USA 1.430.897 [2]
Canada Canada 170.780
Brasil Brasil 140.000
Australia Australia 100.000 [3]
Tyskland Tyskland 50,000 [4]
Sverige Sverige 42,602 [5]
Norge Norge 20,586 [6]
Spania Spania 8,944 [7]
Grønland Grønland 6,500 [8]
New Zealand New Zealand 3,507 [9]
Island Island 2,802 [10]
Færøyene Færøyene 2,800
Irland Irland 809 [11]
Språk
Dansk
Religion
Hovedsakelig luthersk kristne.
Relaterte etniske grupper
Nordmenn, svensker, islendinger, færøyinger og andre germanske folk

Ordet danske brukes i flere forskjellige betydninger:

  1. Innyggere i Danmark, det vil si alle med fast lovlig bopel i Danmark. Primo 2020 var der 5 822 763 innbyggere i Danmark.[13]
  2. Danske statsborgere. Primo 2020 bodde det 5 285 641 danske statsborgere i Danmark.[13] Der finnes imidlertid ikke offisiell statistikk over, hvor mange danske statsborgere som bor i utlandet. Økonomi- og Indenrigsministeriet har antatt at antallet er på ca. 135 000 personer.[14]
  3. Mer uoffisielt oppfattes en danske ofte som en person, som har en kulturelt (ikke minst språklig) tilhørighet til Danmark og selv føler seg som dansk.[15] I denne forbindelse siteres ofte N.F.S. Grundtvigs utsagn:[16]

Laquote.svgTil et folk de alle høre, som sig regne selv dertil, har for modersmålet øre, har for fædrelandet ild.Raquote.svg

N.F.S. Grundtvig, Folkeligheden, 1848.

En danskinnstilt sydsleviger, det vil si en person fra det danske mindretall i Sydslesvig, vil typisk bli oppfattet som en danske ifølge den tredje definisjon, men ikke ifølge de to første. Det omvendte vil tilsvarende ofte være tilfellet for en «hjemmetysker»[17], det vil si en person fra det tyske mindretall i Sønderjylland.

Kjente dansker gjennom tidene er blant andre Holger Danske, Niels Henrik David Bohr, Hans Christian Andersen og Kim Larsen.

ReferanserRediger

  1. ^ Nyt fra Danmarks Statistik nr. 216 (pdf, tal pr. 1. april, 2007. Af Danmarks samlede indbyggertal på 5.451.826 angiver Danmarks Statistik 483.390 af disse som værende af anden etnisk oprindelse end dansk. 4.968.436 indbyggere i Danmark angives som værende af etnisk dansk oprindelse. På samme tidspunkt havde i alt 5.167.996 personer dansk statsborgerskab.
  2. ^ (en) 2000 American census Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. rapporterer at USA i en 2000 folketælling havde 1.430.897 indbyggere af etnisk dansk oprindelse.
  3. ^ (en) The ABS estimates in a 2003 study that there are between 50,000 and 150,000 people claiming Danish ancestry living in Australia. The middle number has been used, and no change since 03 has been assumed.
  4. ^ National minorities Arkivert 13. november 2007 hos Wayback Machine. at the Federal Foreign Office of Germany
  5. ^ «Statistics Sweden» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 24. september 2015. Besøkt 13. mai 2009. 
  6. ^ http://www.ssb.no/folkemengde/tab-2009-03-12-32.html
  7. ^ Spanish National Statistics Institute Arkivert 26. juli 2008 hos Wayback Machine.
  8. ^ The CIA World Factbook Arkivert 9. mai 2020 hos Wayback Machine. reports that Greenland, in a July 2005 estimate, has 56,375 inhabitants. The share of Danes was in 2000 estimated to be just below 12%. Taking for granted that the two ethnic groups have developed equally from 2000 to 2005, this adds up to an estimate just below 6765 Danish people in July 2005.
  9. ^ Statistics New Zealand Arkivert 24. mars 2009 hos Wayback Machine.
  10. ^ «Population by country of birth 1981-2006 by country and year: Denmark, 2006». Statistics Iceland (English version). 31. desember 2006. Besøkt 21. juli 2007. 
  11. ^ CSO Ireland - 2006 Census Arkivert 12. august 2011 hos Wayback Machine.
  12. ^ «Bokmålsordboka | Nynorskordboka». ordbok.uib.no. Besøkt 8. januar 2022. 
  13. ^ a b «Statistikbanken, tabel FOLK2: Folketal 1. januar efter køn, alder, herkomst, oprindelsesland og statsborgerskab. Danmarks Statistik. Hentet 13. februar 2020.». Besøkt 17. juli 2015. 
  14. ^ «135.000 danskere udelukket fra at stemme. Danmarks Radios hjemmeside, 9. juni 2015. Hentet 17. juli 2015.». Besøkt 17. juli 2015. 
  15. ^ Flemming Lundgreen-Nielsen: Grundtvig og danskhed. S. 9-187, bind 3 i Ole Feldbæk (red.): Dansk Identitetshistorie. C.A. Reitzels Forlag, København, 1992. (Referanse fra Wikipedia på dansk).
  16. ^ 103982@au.dk. «N.F.S. Grundtvig "Folkeligheden" 1848». danmarkshistorien.dk (dansk). Besøkt 8. januar 2022. 
  17. ^ «Hjemmetysker». vimu.info. Besøkt 8. januar 2022. 
 Denne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.